Hopp til innhold

M3 Grease Gun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
United States Submachine Gun, Cal. .45, M3
Basisdata
OpphavslandUSAs flagg USA
TypeMaskinpistol
Produsent(er)General Motors
Innført1942
Utfaset1992
Bruker(e)US Army
Tekniske data
Kamring.45 ACP
9 × 19 mm Parabellum
MekanismeMasseretardert,
åpent sluttstykke
Skuddtakt350-450 skudd/min
Vekt3.7
Lengde579 / 756
Magasinkapasitet30 patroner

M3 Grease Gun (United States Submachine Gun, Cal. .45, M3) er en amerikansk maskinpistol i kaliber .45 ACP.

Kallenavnet «Grease Gun» (fettpistol) kommer fra likheten med verktøyet av samme navn.[1]

Den ble tatt offisielt i bruk av US Army 12. desember 1942 for å erstatte maskinpistolen M1 (Thompson) og kom i bruk i 1944.[2] Senere samme år ble M3A1-varianten introdusert, brukt både i Koreakrigen og senere konflikter.

M14-riflen, tatt i bruk i 1959, skulle erstatte M3A1, men var for kraftig for rollen som maskinpistol. I 1964 ble M14 erstattet av M16, som med sitt lettere 5.56×45mm-ammunisjon bedre kunne fylle M3A1s rolle. M3A1 gikk ut av frontlinjetjeneste i 1959, men ble fortsatt brukt, blant annet av pansrede kjøretøybesetninger, helt til Gulfkrigen (1990-1991).[3]

Historie

[rediger | rediger kilde]

I 1941 vurderte U.S. Army Ordnance Board effektiviteten av maskinpistoler i bruk i Europa, spesielt tyske MP 40 i kaliber 9×19 mm og den britiske Sten. Som svar begynte de å utvikle en tilsvarende maskinpistol for egne styrker i oktober 1942.[4] Hæren leverte lister med krav, blant annet et skulderfyrt våpen i kaliber .45 ACP eller .30 Carbine, med både hel- og halvautomatisk funksjon. Aberdeen Proving Ground justerte spesifikasjonene for å sikre et helautomatisk våpen som var billig og raskt å produsere. Det ferdige designet krevde et tyngre sluttstykke for å redusere skuddtakten til under 500 skudd per minutt, med presisjon som kunne treffe 90 % av skuddene på en 6x6 fots blink på 50 yards.[1]

George Hyde fra General Motors' Inland Division designet det nye våpenet, og Guide Lamp-divisjonen i Indiana fikk ansvaret for produksjonen. T20-prototypene i .45 ACP, med konverteringssett for 9 mm, gjennomgikk militære tester der de viste seg å være svært presise og holdbare, men problemer med magasinene førte til modifikasjoner før M3-modellen ble godkjent for produksjon i desember 1942.[1]

M3-maskinpistolen ble designet for enkel produksjon ved hjelp av stansing, nagling og sveising, med det formål å være billig og lett erstattelig. Produksjonen gikk fra 1943 til 1945 med totalt 606 694 enheter. Selv om enkelte problemer med magasinet vedvarte, ble det ikke gjort endringer i designet.[1]

Rundt 1000 M3-enheter i kaliber 9 mm ble sendt til OSS og europeiske motstandsbevegelser, som franske, belgiske og norske styrker.[5] Dette gjorde det mulig for motstandskjempere å bruke beslaglagt tysk ammunisjon, og reduserte dermed behovet for forsyningsdropp fra allierte. Rock Island Arsenal og Buffalo Arms produserte også et begrenset antall konverteringssett til M3 for 9 mm,[6] som inkluderte nytt løp, boltdeler og adapter for britiske Sten-magasiner.[7][8][9]

Etter innføring i tjeneste i 1944 ble M3 raskt populær blant tankbesetninger, sjåfører og fallskjermjegere på grunn av sin kompakte form. Den ble også nyttig i Stillehavskrigen, hvor Thompson-maskinpistolen ofte slet med vedlikehold i jungelen. M3 var enklere å rengjøre og hadde deksel over ejektoren, noe som beskyttet mot smuss og hindret jamming.[1]

Den forbedrede M3A1 ble introdusert i desember 1944 med forenklet design og bedre brukervennlighet. Produksjonen av M3A1 fortsatte inn i Koreakrigen, og denne modellen ble nå det primære våpenet for både amerikanske og sørkoreanske styrker.[1] Thompson-maskinpistolen ble etter hvert trukket tilbake, men produksjonsforsinkelser gjorde at den fortsatt var i bruk frem til 1944.[10]

M3/M3A1 ble etter 1959 gradvis erstattet i amerikansk frontlinjetjeneste, men var fortsatt i bruk som bakgrunnsvåpen i pansrede kjøretøy som M60-tanken frem til Gulfkrigen (1990-1991).[11][12] Under Vietnamkrigen ble det også produsert versjoner med lyddemper, og i 1977 ble M3A1 kort brukt av Delta Force på grunn av dens gode ytelse med demper.[13][14]

Totalt ble det produsert 622 163 M3/M3A1-maskinpistoler ved krigens slutt. Under konflikten i Nord-Irland ble noen av M3A1-ene kapret av den provisoriske IRA fra britiske styrker utstyrt med lyddempere.[12]

Design

[rediger | rediger kilde]

M3-maskinpistolen er et helautomatisk, rekyloperert våpen laget av 1,5 mm stål, med komponenter som er stanset og sveiset for rask og billig produksjon. Den skyter fra åpen bolt, har et fast tennstempel og er designet for å håndtere støv og skitt.

Ladesystemet opereres via en ladearm på høyre side, som trekker en patron fra magasinet når avtrekkeren trekkes. Den har en enkel kolbe som også kan brukes som rengjøringsverktøy.[15] M3s eneste sikkerhetsmekanisme er et hengslet støvdeksel som låser bolten, men tynne stålvegger gjør den sårbar for skader ved fall.

Våpenet bruker et enkeltradet 30-skudds magasin som ofte kilte seg, spesielt i støvete omgivelser.[16][17] Plastdeksler for magasinene ble introdusert i 1944 for å forbedre påliteligheten.[18] Til tross for enkelte problemer, ble M3 mye brukt grunnet sin enkle konstruksjon og lave produksjonskostnader.[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Ingram, Mike: The MP40 Submachine Gun, p. 85. Zenith Imprint, 2001.
  2. ^ Iannamico, Frank, The U.S. M3-3A1 Submachine Gun, Moose Lake Publishing, ISBN 0-9701954-4-3, ISBN 978-0-9701954-4-9 (1999), pp. 14, 22–24, 34–39, 44–46, 54–55, 59–63, 67, 73–74
  3. ^ «The Controversial M3 Grease Gun». Warfare History Network (på engelsk). Besøkt 4. november 2024. 
  4. ^ Ingram, Mike: The MP40 Submachine Gun, p. 85. Zenith Imprint, 2001.
  5. ^ Cadiou, Yves, and Richard, Alphonse, Modern Firearms, Secaucus, NJ:Chartwell Books, ISBN 0-89009-317-2 (1977), p. 210
  6. ^ Iannamico, pp. 122–123
  7. ^ Iannamico, pp. 106–107
  8. ^ Iannamico, p. 108
  9. ^ 2nd Ranger Battalion, M3A1 Submachine Gun
  10. ^ Bak, Dongchan (mars 2021). Korean War : Weapons of the United Nations (PDF) (på Korean). Republic of Korea: Ministry of Defense Institute for Military History. s. 38–41. ISBN 979-11-5598-079-8. Arkivert fra originalen (PDF) 20. september 2022. Besøkt 27. juni 2022. 
  11. ^ Thompson, Leroy (19 May 2016). The M3 "Grease Gun". Weapon 46. Osprey Publishing. ISBN 978-1-4728-1107-3, p. 62
  12. ^ a b «Silent but Deadly: The Suppressed M3 M3A1 - Small Arms Review». desember 2016. 
  13. ^ Inside Delta Force; The Story of America's Elite Anti-terrorist Unit by Eric Haney page 130
  14. ^ Thompson, Leroy (19 May 2016). The M3 "Grease Gun". Weapon 46. Osprey Publishing. ISBN 978-1-4728-1107-3, p. 64
  15. ^ «The Controversial M3 Grease Gun». Warfare History Network (på engelsk). Besøkt 1. november 2023. 
  16. ^ Faris, Bob, The Browning Machine Gun: Reflections of an Ordnanceman, Ontario, CA: Collector Grade Publications, Vol.3, Ch. 23 (2007)
  17. ^ Iannamico, pp. 36–37, 124–125
  18. ^ Iannamico, pp. 124–125
  19. ^ Thompson, Leroy (19 May 2016). The M3 "Grease Gun". Weapon 46. Osprey Publishing. ISBN 978-1-4728-1107-3, pp. 22-23

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=M3_Grease_Gun&oldid=24779481»