Métiser

Flagget til métisene i Canada.

Métiser er en av de anerkjente urfolkene i Canada ved siden av de opprinnelige stammene (kanadiske indianere) og inuitter (tidligere kalt for eskimoer). Métisene kan spore sin avstamning fra en blandet arv fra indianere og europeere. Begrepet «métis» var opprinnelig et paraplyord som omfavnet alle som var resultatet av blandet opphav. Men i løpet av generasjoner har kulturen konkretisert det til det som i dag er en særskilt urfolksgruppe med samme formelle anerkjennelse som inuitter og de opprinnelige stammene har. Mødrene var vanligvis fra stammene cree, ojibwa, algonkinere, saulteaux, menominee, micmac (mi'kmaq) eller maliseet, eller av blandet opphav fra disse folkene og europeere. På et tidspunkt var det et skarpt skille mellom fransk métis født av fransktalende fedre, og anglo-métis av engelske eller skotske fedre, men i dag har de to kulturene i all vesentlighet utviklet seg til én métistradisjon. Tidligere betegnelser på disse gruppene — som i dag betraktes som nedsettende — er bois-brûlés («brent tre»), mixed-bloods, half-breeds, bungi, svarte skotter og jackatars.

Métisenes hjemland var ikke ett område, men spredt over hele Canada, foruten også deler av nordlige USA, særlig Montana, Nord-Dakota, og nordvestlige Minnesota. Disse var områder hvor det var betydelig inngifte eller seksuelt samkvem mellom ulike folk grunnet pelshandelen.

Egenidentitet og juridisk status

I 2011 var det 451 795 mennesker som ble identifisert som métiser. De representerte 32,3 prosent av den totale urbefolkningen og 1,4 prosent av den kanadiske befolkningen. De fleste métiser i dag er ikke så mye et direkte resultat av de opprinnelige stammene og europeere/kanadiere som engelsk-kanadiere er en blanding av angelsaksere og britonere. Det store flertallet av métiser som har en egenidentitet i dag er etterkommere av foreningen mellom enkeltindivider innenfor métisene. I løpet av det siste århundret har talløse métiser blitt absorbert og assimilert i den generelle europeiske kanadiske befolkningen, noe som har gjort métisenes arv (og derav deres urfolkarv) mer vanlig enn hva som er generelt innsett. Således kan det være diskutabelt og kontroversielt hva som kvalifiseres som métis, men i motsetning til folk fra de opprinnelige stammene er det intet skille mellom métiser med «status» og «ikke-status» og den juridiske statusen er uklar.

Historisk syn på identitet

Den mest velkjente og best historisk dokumenterte befolkningen av blandet opphav i kanadisk historie er gruppene som utviklet seg i løpet av pelshandelen i den sørøstlige delen av Rupert's Land nord i Canada, hovedsakelig i Red River-bosetningen (i dag Manitoba) og i Southbranch-bosetningen (Saskatchewan). På slutten av 1800-tallet ble métisene politisk organisert og hadde konfrontasjoner med de kanadiske myndighetene. Det var ikke bare ett sted hvor métissage (blanding) mellom europeere og innfødte skjedde. Seksuelt samvær mellom ulike folkegrupper har skjedd i århundrer og skjer fortsatt over hele Canada. Den sterke følelsen av etnisk nasjonal identitet blant hovedsakelig fransk- og michif-talende métiser langs Red River of the North (fransk: Rivière rouge), ble demonstrert i løpet av Riel-opprørene (1869 og 1885) og påvirket spredningen av betegnelsen «métis» som det fremste begrepet for alle grupper av blandet opphav av urfolk og europeere.

Det endelige resultatet var inklusjonen av betegnelsen «métiser» som en av de anerkjente urfolksgruppene i Canada ved lov, s. 35 of the Constitution Act, 1982, der det står:

35. (1) «De eksisterende opprinnelige og avtalefestede rettighetene til urbefolkningen i Canada er herved anerkjent og bekreftet.» (engelsk: «The existing aboriginal and treaty rights of the aboriginal peoples of Canada are hereby recognized and affirmed.») (2) «I denne loven omfatter (betegnelsen) ”aboriginal peoples of Canada” («urbefolkningene i Canada») Canadas indianere, inuitter og métisfolk.» (engelsk: «In this Act, “aboriginal peoples of Canada” includes the Indian, Inuit and Métis peoples of Canada.»)

Legaldefinisjonen i lovens paragraf 35 (2) angir imidlertid ikke hvilke enkeltindivider som hører inn under betegnelsen «métis». Det har åpnet for spørsmålet om «métis» i denne konteksten kun burde henvise til etterkommere av Red River-métiser eller til alle grupper av blandet opphav og enkeltindivider. Mange medlemmer av de opprinnelige stammene har selv blandet opphav, men identifiseres hovedsakelig av stammen som indianere framfor som métis. Etter at loven av 1982 ble vedtatt har mange grupper i Canada som ikke er beslektet med Red River-métisene begynt å benytte betegnelsen «métis» som en beskrivelse.

Litteratur

• Barkwell, Lawrence J.; Dorion, Leah; & Hourie, Audreen (2006): Metis legacy Michif culture, heritage, and folkways. Metis legacy series, v. 2. Saskatoon: Gabriel Dumont Institute, ISBN 0-920915-80-9
• Barkwell, Lawrence J. (2010): Women of the Metis Nation. Winnipeg: Louis Riel Institute, ISBN 978-0-9809912-5-3
• Barnholden, Michael (2009): Circumstances Alter Photographs: Captain James Peters' Reports from the War of 1885. Vancouver, BC: Talonbooks. ISBN 978-0-88922-621-0.
• Dumont, Gabriel (2009): Gabriel Dumont Speaks. Talonbooks, ISBN 978-0-88922-625-8.

Eksterne lenker

• (en) Metis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Aboriginal Canada Portal, portal for urfolk i Canada
• Canadian Genealogy Centre, kanadisk senter for slektsforskning
• Congress of Aboriginal Peoples, kongress for urfolk i Canada

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.