Louis B. Mayer

Louis B. Mayer
Født	30. juni 1884; Dymer
Død	29. okt. 1957 (73 år); Los Angeles
Beskjeftigelse	Filmprodusent, manusforfatter
Ektefelle	Lorena Layson (1948–1957); Margaret Shenberg (1903–1947)
Barn	Irene Mayer Selznick; Edith Goetz
Parti	Det republikanske parti
Nasjonalitet	USA; Det russiske keiserdømmet
Utmerkelser	Canada’s Walk of Fame (2004); Stjerne på Hollywood Walk of Fame; Æres-Oscar (tema for: Den 23. Oscar-utdelingen)
	Signatur
	Louis B. Mayer på Commons

Louis Burt Mayer (født Lazar Meir 4. juli 1884, død 29. oktober 1957) var en hviterussiskfødt amerikansk Oscar-vinnende filmprodusent og studiosjef.

Han stiftet Louis B. Mayer Pictures, som senere slo seg sammen med Metro Pictures og Goldwyn Pictures, og dermed ble Metro-Goldwyn-Mayer.

Mayer døde 73 år gammel av leukemi.

Barndom

Lazar Meir ble født i 1884 i Minsk i Det russiske keiserdømmet (nå hovedstad i Belarus, også kjent som Hviterussland),^[2] som sønn av Jacob og Sarah Meir. Fødselsdatoen hans er ukjent, for han valgte selv den patriotiske datoen 4. juli da han ble amerikansk statsborger. Han hadde fire søsken, Yetta, Ida, Gershon og Rubin. Da han fortsatt var svært ung immigrerte familien hans til Saint John i Canada. I 1904 flyttet Mayer til Boston.

Karriere

Mayer renoverte det tidligere burleskhuset Gem Theater i Haverhill i Massachusetts.^[3] Han åpnet det på nytt under det nye navnet Orpheum 28. november 1907. Dette var den første kinoen han eide. I et forsøk på å endre det dårlige ryktet som bygget hadde bestemte han seg for å begynne med å vise en religiøs film. I løpet av fem år eide Mayer fem kinoer i Haverhill. Han begynte å samarbeide med Nathan H. Gordon, og sammen eide de den største kinokjeden i New England.

I 1914 startet de to deres eget filmdistribusjonsselskap i Boston. To år senere begynte han å samarbeide med Richard A. Rowland, som hadde startet produksjonsselskapet Metro Pictures i New York. I 1918 sluttet Mayer for å starte sitt eget produksjonsselskap, Louis B. Mayer Pictures. Deretter ble han partner med B. P. Schulberg i Mayer-Schulberg Studio. Det store gjennombruddet kom i april 1924 da Marcus Loew, eieren av Loew's, Inc., slo sammen Metro Pictures, Samuel Goldwyns Goldwyn Pictures og Mayer Pictures til Metro-Goldwyn-Mayer. Mayer var visepresident i det nye filmselskapet og produksjonsansvarlig. Mens sjefen Nicholas Schenck holdt til i New York, jobbet Mayer i Los Angeles og styrte filmselsskapet de neste 27 årene.

Som studiosjef var Mayer med på å gjøre Metro-Goldwyn-Mayer til det finansielt mest suksessfulle filmselskapet i verden, og det eneste som gikk med overskudd under den store depresjonen. Han hadde imidlertid flere uoverensstemmelser med produksjonssjef Irving Thalberg over hvilke typer filmer det skulle satses på. Han erstattet Thalberg som produksjonssjef med flere uavhengige produsenter i 1932, etter at Thalberg måtte hvile etter et hjerteinfarkt. Etter Thalbergs død i 1936 tok Mayer over som produksjonssjef. Mellom 1939 og 1950 var Mayer den høyest betalte mannen i USA.^[4]

På 1950-tallet begynte filmselskapene å merke konkurransen fra TV. I 1951 hadde det gått tre år siden MGM hadde en storfilm under Oscar-utdelingen, noe som førte til ytterligere konflikt mellom Mayer og Nicholas Schenck. Mayer fikk ordre om å begrense utgiftene og ansette en «ny Thalberg». Valget falt på manusforfatteren og filmprodusenten Schary Dore Schary. Han var 20 år yngre enn Mayer og foretrakk filmer med et budskap, i motsetning til Mayer som foretrakk rene underholdningsfilmer. Det endte med at Schenck ga Mayer sparken fra stillingen han hadde hatt de siste 27 årene. Etter dette trakk han seg tilbake fra offentligheten.

Privatliv

I 1904 giftet Mayer seg med Margaret Shenberg, som han fikk to døtre sammen med. Den eldste, Edith Mayer, giftet seg med filmprodusenten William Goetz, som senere ble sjef for Universal Pictures. Den yngste, Irene Gladys Mayer, giftet seg med filmprodusenten David O. Selznick. Mayer skilte seg fra Shenberg i 1947. Året etter giftet han seg med Lorena Danker som han var gift med frem til sin død.

Mayer støttet Det republikanske parti og var viseformann i deres avdeling i California fra 1931 til 1932. Fra 1932 til 1933 var han formann. Han gav også sin støtte for å få Herbert Hoover gjenvalgt som president i 1932.

Mayer døde 29. oktober 1957 i Los Angeles i California av leukemi. Han er begravet på Home of Peace Cemetery i East Los Angeles.

I populærkulturen

Mayer har blitt portrettert i en rekke filmer. I Harlow ble han spilt av Jack Kruschen, i Gable and Lombard ble han spilt av Allen Garfield, i Kjæreste mamma ble han spilt av Howard Da Silva, i RKO 281 - Kampen om Citizen Kane ble han spilt av David Suchet, i Life with Judy Garland: Me and My Shadows ble han spilt av Al Waxman, i De-Lovely ble han spilt av Peter Polycarpou og i The Aviator ble han spilt av Stanley DeSantis.

Den største kinoen på eiendommen til Santa Clara University er kalt Louis B. Mayer.

Priser og nominasjoner

1951: Vunnet: Æresoscar: For hans innsats innen filmindustrien.
1952: Vunnet: Directors Guild of America Award: Æresmedlem på livstid.
1990: Tatt inn i Junior Achievement U.S. Business Hall of Fame.
Stjerne på Hollywood Walk of Fame 1637 Vine Street.
Stjerne på Canada's Walk of Fame.

Referanser

^ Mayer, Louis Burt (1885?–29 October 1957), motion picture producer, oppført som Louis Burt Mayer, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Roberts, Nigel (2008). Belarus. Bradt. s. 35.
^ Rosenberg, Chaim M. (2004) The Great Workshop: Boston's Victorian Age. Arcadia Publishing., s. 60.
^ Charnan, Simon. (1995) Hollywood at War: The Motion Picture Industry and World War II. A First Book/Franklin Watts. ISBN 0-531-20193-7., s. 14.

Eksterne lenker

(en) Louis B. Mayer på Internet Movie Database
(en) Louis B. Mayer på AllMovie
(en) Louis B. Mayer hos Turner Classic Movies
(en) Louis B. Mayer hos The Movie Database

[hash-1c030fd09e99ecdfc2d6a6f71bcc432977b0f410-1] Mayer, Louis Burt (1885?–29 October 1957), motion picture producer, oppført som Louis Burt Mayer, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Roberts, Nigel (2008). Belarus. Bradt. s. 35.

[3] Rosenberg, Chaim M. (2004) The Great Workshop: Boston's Victorian Age. Arcadia Publishing., s. 60.

[4] Charnan, Simon. (1995) Hollywood at War: The Motion Picture Industry and World War II. A First Book/Franklin Watts. ISBN 0-531-20193-7., s. 14.

[1]

[2]

[3]

[4]