Kirill
- For mannsnavnet, se Kirill (navn).
| Kirill | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Владимир Михайлович Гундяев 20. nov. 1946[1][2][3][4]  (78 år)St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Ortodoks prest (1969–), efterretningsagent, Eastern Orthodox bishop (1976–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | St. Petersburgs teologiske akademi | ||
| Søsken | Nikolaj Gundjajev | ||
| Nasjonalitet | Russland (1991–) Sovjetunionen (–1991) | ||
| Utmerkelser | 23 oppføringer
Ordenen folkenes vennskap (1988)
Sankt Mesrop Mashtots-ordenen Vennskapsordenen (1995) Jubileumsmedaljen i anledning av 50-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medalje ved Moskvas 850-årsjubileum Republikkens orden 1. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2016) 1. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen Æresdoktor ved Voronezh-universitetet (2011–)[5] Æresdoktor ved Statsuniversitetet i St. Petersburg Order of Bethlehem (2012) Order św. Marii Magdaleny 1 stopnia (2012)[6] Ordenen for vennskap mellom folkene (2009) Aleksander Nevskij-ordenen (2011) Andreasordenen 1. klasse av Jaroslav den vises orden Order of the Holy Passion Bearer Saint Nicholas II Duslikordenen Q4311731 Sheref Order Dostyk-ordenen av første klasse Russian Award “The best books, publishing houses, projects” | ||
| Signatur | |||
 | |||
Patriark Kirill (russisk: Патриарх Кирилл; født Vladimir Mikhajlovitsj Gundjajev [Владимир Михайлович Гундяев], den 20. november 1946 i Leningrad i Sovjetunionen) er den russisk-ortodokse patriark av Moskva og hele Russland, og dermed overhode for den russisk-ortodokse kirke. Han ble valgt den 27. januar 2009, etter å ha vært locum tenens siden 6. desember 2008 av patriarkalsetet etter patriark Aleksij IIs død. Han ble formelt innsatt i embedet den 1. februar 2009.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Kirill – født Vladimir Mikhajlovitsj Gundjajev – er selv sønn av en prest, og begynte på Leningrad presteseminar i 1965.
I 1970 ble han teol.kand. med et eksamensarbeide om kirkens hierarki, etter at han den 3. april året før hadde mottatt tonsuren av metropolitten av Leningrad og Novgorod, og blitt viet til hierodiakon of hieromunk, da han også fikk navnet Kirill.
Etter avslutning av prestestudiene ble han i 1970 sekretær for metropolitt Nikodim (Rotov) av Leningrad. I 1971 ble han utnevnt til Moskvapatriarkatets representant til Kirkenes Verdensråd og har siden da vært aktivt involvert i Moskvapatriarkatets økumeniske arbeid. Han var rektor for det ortodokse presteseminar i Leningrad 1974-84.
Biskop
[rediger | rediger kilde]14. mars 1976 ble han viet til biskop av Vyborg og hjelpebiskop i Leningrad bispedømme. Han fikk tittelen erkebiskop (men var fortsatt hjelpebiskop) i 1977. Fra 1978 til 1984 hadde han ansvaret for de stavropegiale menighetene i Finland. Den 26. desember 1984 ble han erkebiskop av Smolensk og Vjazma (bispedømmet omdøpt til Smolensk og Kaliningrad i april 1989), fra februar 1991 som metropolitt. 14. november 1989 ble han formann for Moskvapatriarkatets mellomkirkelige avdeling og permanent medlem av Den hellige synode.
Den konservative fløy av kirken har kritisert Kirill for økumenikken siden 1990-årene. I 2008 ble han åpent beskyldt av biskop Diomid av Anadyr og Tsjukotka for kommunion med den katolske kirke.[7]
Journalister i avisene Kommersant og Moskovskij Komsomolets anklaget Kirill for å ha profittert på og misbrukt det privilegium for tollfri import av sigaretter som kirken ble gitt på midten av 1990-årene og kalte ham «tobakksmetropolitten». Angivelig var kirkens mellomkirkelige avdeling blitt Russlands største leverandør av utenlandske sigaretter.[8]
Patriark
[rediger | rediger kilde]Han ble i 2009 patriark av Moskva og hele Russland, og dermed overhode for den russisk-ortodokse kirke. Han ble valgt den 27. januar 2009, etter å ha vært locum tenens siden 6. desember 2008 av patriarkalsetet etter patriark Aleksij IIs død. Valget ble foretatt av en komité bestående av 702 delegater fra om lag 30 nasjonaliteter fra 64 land som representerte presteskap og lekfolket i alle bispedømmer samt representanter for de kirkelige institusjoner, hvorav hver tiende delegat var kvinne. Metropolitt Kirill ble valgt med 508 av 677 gyldige stemmer mot Kalugas og Borovsks metropolitt Kliment, Moskvapatriarkatets kansellisjef, som fikk 169 stemmer. Metropolitt Filaret, overhode for den ortodokse kirke i Belarus, som var den tredje kandidaten som den russisk-ortodokse kirkes bispemøte hadde utsett, trakk tilbake sitt kandidatur til fordel for metropolitt Kirill innen kirkemøtet gikk til avstemning. Metropolitt Vladimir av Kiev, overhode for Moskvapatriarkatets kirke i Ukraina, uttalte også sin støtte for metropolitt Kirill før avstemningen.[9][10] Han ble formelt innsatt i embedet den 1. februar 2009.
I november 2011 reiste patriarken til Damaskus. Der møtte han Ignatius IV, patriark for den antiokensk-ortodokse kirke, og oppfordret det syriske folk til å overvinne sine motsetninger på fredelig vis.[11]
I august 2012 ble Kyrill første russisk-ortodokse kirkelige overhode som besøkte Polen. Under den fire dager lange reisen[12] undertegnet han i en høytidelig seremoni i kongeslottet i Warszawa, sammen med den katolske erkebiskop Józef Michalik, formann for den polske katolske bispekonferanse, et fellesbudskap til Russlands og Polens folk, der de to kirker forpliktet seg til å virke for de to lands forsoning.[13]
Russlands krig mot Ukraina
[rediger | rediger kilde]Kirill har omtalt Russlands invasjon av Ukraina 2022 som aktuelle hendelser og har unngått å bruke begreper som krig eller invasjon.[14]
Moskva-patriarkatet ser på Ukraina som en del av sitt kanoniske territorium. Kirill mener den russiske arméen har valgt en veldig riktig vei [15] og gir åpen støtte til krigføringen mot Ukraina.[16][17]
6. mars 2022, under en messe for å feire det som i russisk-ortodoks tradisjon kalles tilgivelsessøndagen, forsvarte han Russlands angrep mot Ukraina og hevdet at det var nødvendig å støtte Donbas. Han hevdet at Ukraina i 8 år har begått et folkemord i Donbas-regionen. Han hevdet at Ukraina vil påtvinge Pride-parader på folket. Han mente at man kan ikke tilgi uten at det først er rettferdighet, ellers er det kapitulasjon og svakhet.[18]
Kirill ser på homofiles Pride-parader som en del av grunnen til Russlands krigføring mot Ukraina.[19] Han mener krigen ikke er fysisk, men metafysisk viktig.[20]
I et brev til Kirkenes Verdensråd sendt i mars 2022, forsvarte Kirill angrepet på Ukraina, begrunnet med at flere land ble medlemmer i NATO, at russisk språk må beskyttes, og at Ukraina fikk sin egen ortodokse kirke. Han kom ikke med noen kondolanser for drepte ukrainere.[21][22]
27. mars 2022 uttrykte Kirill sin støtte for russiske styrker i Ukraina, priset dem for å utføre sin militære plikt, og ønsket dem hjelp fra Gud.[23]
3. april 2022, etter Butsja-massakren, i hovedkatedralen for den Russiske Armé, berømmet han de russiske soldatene i Ukraina og hevdet at Russland er fredelig. [24]
Reaksjoner
[rediger | rediger kilde]Representanter for Vatikanet har kritisert Kirill for manglende vilje til å søke fred i Ukraina.[25]
16. mars 2022 ble et videomøte avholdt mellom patriark Kirill og pave Frans. Pave Frans advarte Kirill mot å gjemme seg bak religion for å rettferdiggjøre væpnet aggresjon og erobring, og sa at selv om man tidligere har man snakket om hellig krig eller rettferdig krig, så går ikke det lenger.[26]
Den russisk-ortodokse St Nikolas-kirken i Amsterdam, Nederland har sagt at det ikke lenger er mulig å funksjonere innenfor Moskva-patriarkatet på grunn av Kirill sin holdning til Russlands invasjon av Ukraina, og søker i stedet kontakt med patriarken i Konstantinopel.[27]
Den ortodokse kirken i Litauen har markert at de tar avstand fra det politiske synet og virkelighetsforståelsen til Kirill.[28]
Også i Tyskland, Polen, de baltiske landene og USA har russisk-ortodokse ledere tatt avstand fra Kirill på grunn av hans forhold til den militære spesialoperasjonen mot Ukraina.[29]
10. april 2022 offentliggjorde 200 prester fra den ukrainske ortodokse kirke under Moskva-patriarkatet en åpen anmodning til biskopene i andre østlige ortodokse kirker om å samles for å vurdere om Kirill har begått kjetteri ved å preke om doktrinen om den russiske verden. De så det som en moralsk forbrytelse å velsigne krigen mot Ukraina og fullt ut støtte den aggressive naturen til russiske styrker på ukrainsk territorium. De anførte at de kan ikke fortsette med noen form for underordning for Moskva-patriarken. De anmodet om at biskopmøtet skulle ta fra ham retten til å holde den patriarkalske tronen.[30]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Chuvash encyclopedia[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000027812, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.vsu.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ ria.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. desember 2008. Besøkt 5. desember 2008.
- ^ Nathaniel Davis (2000). Tribulations, trials and Troubles for the Russian Orthodox Church Arkivert 26. mars 2009 hos Wayback Machine.. Religion in Eastern Europe 20 (6): 39-50.
- ^ Katholou, Metropolit Kirill vald till ny patriark av Moskva och hela Ryssland[død lenke], 27 januari 2009
- ^ Katholou, Valet av ny patriark av Moskva[død lenke], 27. januar 2009
- ^ Moskauer Patriarch Kyrill in Syrien: Aufruf zur friedlichen Beilegung innerer Fehden RIA Novosti am 13. November 2011.
- ^ Moskauer Patriarch Kirill I. besucht erstmals Polen bei n24.de, 16. august 2012 (lest 17. august 2012).
- ^ Kirche: Zwei Kirchen gehen aufeinander zu bei dw.de, 17. August 2012 (abgerufen am 18. August 2012).
- ^ «The Orthodox Response to Putin’s Invasion», Commonweal, 27. februar 2022
- ^ "After supporting Ukraine invasion, Russia's Patriarch Kirill criticized worldwide", NCR Online, 15. mars 2022
- ^ "Putin og patriarken", Aftenbladet, 11. mars 2022
- ^ "Til patriark Kirill: Ta med deg likene av russiske soldater hjem til Russland!", Religioner.no, 27. februar 2022
- ^ «Патриаршая проповедь в Неделю сыропустную после Литургии в Храме Христа Спасителя / Патриарх / Патриархия.ru».
- ^ "Russian Orthodox Church alleges gay pride parades were part of the reason for Ukraine war", CNN, 8. mars 2022
- ^ "Russia's Patriarch Kirill defends invasion of Ukraine, stoking Orthodox tensions", National Catholic Reporter, 8. mars 2022
- ^ https://www.oikoumene.org/sites/default/files/2022-03/Scan%20of%20the%20official%20letter.pdf Mal:Bare URL PDF
- ^ «Response by H.H. Patriarch Kirill of Moscow to Rev. Prof. Dr Ioan Sauca».
- ^ «Поздравление Святейшего Патриарха Кирилла по случаю Дня войск национальной гвардии России / Патриарх / Патриархия.ru».
- ^ «Слово Святейшего Патриарха Кирилла в Неделю 4-ю Великого поста после Литургии в главном храме Вооруженных сил РФ / Патриарх / Патриархия.ru».
- ^ "With war in Ukraine, Pope Francis’ yearslong outreach to Kirill appears to be in ruins", Religion News Service, 10. mars 2022
- ^ «Pope Francis in video conference with Russian Patriarch Kirill rejects religious defense of invasion», NCR Online, 16. mars 2022
- ^ "Russian Orthodox church in Amsterdam announces split with Moscow", The Guardian, 13. mars 2022
- ^ «Orthodox Church of Lithuania to seek independence from Moscow», Orthodox Times, 18. mars 2022
- ^ «Исход - «Спецоперация» в Украине ускорила распад международной структуры РПЦ» (Russisk; «Exodus - "Special operation" in Ukraine has accelerated the collapse of the international structure of the Russian Orthodox Church»), Novaya Gazeta, 27. mars 2022
- ^ «About 200 priests of the UOC-MP demand International Ecclesiastical Tribunal for Kiril». Religious Information Service of Ukraine (på engelsk). Besøkt 12. april 2022.
