Hopp til innhold

Johann Tobias Beck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johann Tobias Beck
Født22. feb. 1804[1]Rediger på Wikidata
Balingen[2]
Død28. des. 1878[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Tübingen[3]
BeskjeftigelsePrest, teolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedEberhard-Karls-Universität Tübingen
NasjonalitetTyskland[4]

Johann Tobias Beck (født 22. februar 1804 i Balingen i Baden-Württemberg, død 28. desember 1878 i Tübingen) var en tysk luthersk teolog og prest. Beck var professor i teologi i Basel og senere i Tübingen.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
Gravsted på Stadtfriedhof Tübingen.

Johann Tobias Beck var sønn av såpemaker og byråd i den württembergischen oberamtsstadt Balingen, Tobias Beck (1778–1849) og hans hustru Anna, geborene Roller (1776–1836). Han ble borgerlig oppdratt og ble preget av den fromme moren, bestefaren som var en troende bakermester, og sine lærere den balingske Provisor Huzel og hjelplæreren Gottlieb Osiander. Man kan se en strek innflytelse fra vekkelsespietisme i ham som stammer fra oppveksten. Han fikk utdannelse fra 1818 ved det nedre seminar i Urach,[5] der også Christian Friedrich Dettinger og dikteren Eduard Mörike fikk utdannelsen. Her lærte Beck seg de gamle språk.

Johann Tobias Beck studerte ved universitetet i Tübingen fra 1822 til 1826, der han ble preget av radikal pietisme og av Johann Albrecht Bengel; han virket deretter som prest flere steder i sit hjemland Württemberg.

I 1836 virket han som professor ved universitetet i Basel, men i 1843 kom han atter til Tübingen.[6] Hans egentlige fag var dogmatikk og etikk, men han var likeledes kyndig i eksegese og pastoralteologi.[7] Beck representerte en streng og realistisk teologisk skole, kalt den württembergske skole, som stod i motsetning til den samtidige kritisk-spekulative skole representert ved Ferdinand Christian Baur.[7]

Hva angår doktrinær vitenskap fastslo Beck at det ikke var noen egentlig «spekulativ viden», men kun «troende viden», som han kalte gnosis. Alt hva som ikke er bibelsk gitt (og trodd som sådan), kvalifiserer ikke som ekte kjennskap til Gud. Det behøver verken menneskelig filosofi eller kirkesyntese for å være sannheten, selv om åndelig (pneumatisk) eksegese hadde sin plass i kraft av Helligåndens arbeide. På den måte skal det vitenskapelige teologiske system således reprodusere det egentlige livssystem i den bibelske doktrine, for hvilken Guds sammenhengende aktivitet er sentral.[8]

Beck introduserte Søren Kierkegaard til studentene i Tübingen, noe som medførte at Kierkegaard fikk en betydelig inbflytelse på det württembergske kirkeliv.[7] Omvent spilte det i samtiden sterkt voksende misjonsarbeide en ubetydelig rolle for Beck.[7] Beck påvirket flere ledende representanter både i den finske[9] og i den svenske kirke.[7] I Sverige fant han sine disipler i Otto Myrberg, Waldemar Rudin og J.A. Ekman.

  • Einleitung in das System der christlichen Lehre (2. utg., Stuttgart 1870)
  • Christliche Reden (1834-1870)
  • Erklärung der zwei Briefe Pauli an Timotheus (1879)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 156586711, data.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LIBRIS, Libris-URI 20dgkxrl5pzflf0, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Helmut Burkhardt (1992). Beck, Johann Tobias (1804-1878). Wuppertal: R. Brockhaus Verlag. s. 193. 
  6. ^ The Encyclopedia Americana (1920)/Beck, Johann Tobias
  7. ^ a b c d e Moltesen, s. 802
  8. ^ Claude Welch, Protestant Thought in the Nineteenth Century, New Haven: Yale University Press, 1972, bd. 1, s. 197.
  9. ^ Sentzke

Litteratur

[rediger | rediger kilde]