Jane Fonda

Jane Fonda
	Jane Fonda i 2014.
Født	Jane Seymour Fonda, Jayne Seymour Fonda; 21. des. 1937 (86 år); New York
Beskjeftigelse	Filmskuespiller, skribent, teaterskuespiller, modell, skuespiller, filmprodusent, fjernsynsskuespiller, selvbiograf, stemmeskuespiller
Utdannet ved	6 oppføringer Vassar College; Art Students League of New York; John Thomas Dye School; Actors Studio; Emma Willard School; Greenwich Academy
Ektefelle	Roger Vadim (1965–1973); Tom Hayden (1973–1990); Ted Turner (1991–2001)
Partner(e)	Richard Perry (2009–2017)
Far	Henry Fonda
Mor	Frances Ford Seymour
Søsken	Peter Fonda
Barn	Vanessa Vadim; Troy Garity; Mary Williams (familierelasjon: adoptivbarn)
Parti	Det demokratiske parti
Nasjonalitet	USA
Medlem av	Akademie der Künste Berlin (1978–1993)
Utmerkelser	14 oppføringer Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1971) (for verk: Klute, tema for: 44th Academy Awards); Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1978) (for verk: Hjemkomsten, tema for: 51st Academy Awards); Theatre World Award (1960); California Hall of Fame (2008); AFI Life Achievement Award (2014); Crystal Award (1981); Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1994); Golden Globe; Emmy-prisen; BAFTA for beste kvinnelige hovedrolle; 100 Women (2020); Primetime Emmy Award for Outstanding Lead Actress in a Miniseries or a Movie (1984) (for verk: The Dollmaker, tema for: 36th Primetime Emmy Awards); Hasty Pudding Woman of the Year (1961); Producers Guild Stanley Kramer Award
Aktive år	1959–
Nettsted	https://www.janefonda.com
IMDb	IMDb
	Jane Fonda på Commons

Jayne Seymour Fonda (født 21. desember 1937 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller, forfatter, filmprodusent, politisk aktivist, fitness-guru og modell som har vunnet to Oscar for beste kvinnelige hovedrolle.

Liv og virke

Bakgrunn

Jane Fonda er datter av skuespilleren Henry Fonda og søster til skuespilleren Peter Fonda.

Hun hadde småroller i skoleoppsetninger, men var da egentlig ikke interessert i skuespilleri.

Hennes mor, Frances Seymour Brokaw Fonda, kunne tilbakeføre sitt stamtre til Edward Seymour, bror til Jane Seymour, en av den engelske konge Henrik VIIIs ektefeller. Moren tok sitt eget liv på sin 42. fødselsdag under et psykiaterbesøk, etter at ektemannen tre måneder tidligere hadde erklært han ville skille seg til fordel for den 21-årige Susan Blanchard. Farens påfølgende tredje ekteskap holdt til 1956. Den 12 år gamle Jane, som man hadde fortalt at moren døde av hjerteslag, ble kjent med sannheten først etter ett år fra en avisartikkel.

I tenårene dro hun til Paris for å studere kunst. Tilbake i USA begynte hun på en karriere som fotomodell og var på omslaget til tidskriftet Vogue to ganger.

Skuespiller

I 1958 traff hun Lee Strasberg, og begynte å studere ved hans teaterskole i New York City, og helt plutselig ville hun mer enn alt annet bli skuespillerinne. Hun debuterte på såvel Broadway som i Hollywood i 1960. I 1965 giftet hun seg med den franske filmregissøren Roger Vadim, som forsøkte å gjøre henne til et sexsymbol og en ny Brigitte Bardot, blant annet i filmen Barbarella^[14] (1968). Filmen ble til tross for blandet kritikk en kassasuksess. Likeså satte han opp den beryktede amerikanske musikalen «Calcutta» med Jane Fonda i nakenscener på et teater i Paris høsten 1969.^[15]

På slutten av 1960-tallet vendte Jane Fonda tilbake til USA, der hun begynte å engasjere seg politisk og kom i trengsmål med myndighetene på grunn av at hun støttet Black Panthers og indianerne. Hun var en sterk motstander av Vietnamkrigen, og sammen med skuespilleren Donald Sutherland dannet hun Anti-War Troup og trosset Pentagon ved å reise rundt til forskjellige militærforlegninger.

Fonda ble arrestert på Cleveland-Hopkins internasjonale lufthavn 3. november 1970, mistenkt for narkotikasmugling.^[16] Hun hadde nettopp kommet tilbake til USA etter å ha vært i Canada for å holde en tale om Vietnamkrigen da tollerne fant noen konvolutter med piller under en gjennomsøking av bagasjen hennes. Pillene ble konfiskert og hun ble anholdt, satt i arresten, og siden løslatt mot kausjon. Det var da hun ankom arresten at det berømte mugshotet med den knyttede neven hennes ble tatt. Arrestasjonen av Fonda ble gjenstand for mye oppmerksomhet i pressen, men da det til slutt viste seg at pillene kun var vitaminer var pressen ikke like interessert. Hun poserte i 1972 på en nordvietnamesisk luftvernskanon, noe som hun senere har beskrevet som «den største feilbedømning som jeg overhodet kan forestille meg».^[17]

I april 2019 fortalte Fonda i et intervju med den britiske utgaven av motemagasinet Vogue at hun har hatt kreft flere ganger.^[18]^[19] Hun har blant annet gjennomgått en brystbevarende operasjon på grunn av brystkreft og fått fjernet en svulst på leppen.^[20] Hun har også osteoporose, noe som også faren og broren hadde. Dette har ført til at hun har måttet få operert inn nye hofter og nytt kne; «I was just starting a new relationship and I had to be able to kneel.»^[18]

Flere ekteskap

Jane Fonda har vært gift tre ganger:

Roger Vadim (1965-73), en fransk filminstruktør. De har sammen datteren Vanessa Vadim (født 1968)
Tom Hayden (1973-90), amerikansk politiker. De har sønnen Troy Garity (født 1973)
Ted Turner (1991-2001), grunnlegger av CNN

Filmografi

Film

1960 – Tall Story – June Ryder
1962 – Walk on the Wild Side – Kitty Twist
1962 – The Chapman Report – Kathleen Barclay
1962 – Period of Adjustment – Isabel Haverstick
1963 – In the Cool of the Day – Christine Bonner
1963 – Sunday in New York – Eileen Tyler
1964 – Les félins – Melinda
1964 – La ronde – Sophie
1965 – Balladen om Cat Ballou (Cat Ballou) – Catherine «Cat» Ballou
1966 – Det hete døgnet (The Chase) – Anna Reeves
1966 – Når leken er slutt (La curée) – Renee Saccard
1966 – Any Wednesday – Ellen Gordon
1967 – Etter natt kommer dag (Hurry Sundown) – Julie Ann Warren
1967 – Barbent i parken (Barefoot in the Park) – Corie Bratter
1968 – Histoires extraordinaires – Contessa Frederica
1968 – Barbarella – Barbarella
1969 – De skyter jo hester, ikke sant? (They Shoot Horses, Don't They?) – Gloria Beatty
1971 – Klute – Bree Daniels
1972 – Tout va bien – Suzanne
1973 – Steelyard Blues – Iris Caine
1973 – Et dukkehjem – Nora Helmer
1976 – Den blå fuglen (The Blue Bird) – Night
1977 – Fun with Dick and Jane – Jane Harper
1977 – Julia – Lillian Hellman
1978 – Hjemkomsten (Coming Home) – Sally Hyde
1978 – Det kom en cowboy (Comes a Horseman) – Jane Fonda
1978 – California Suite – Hannah Warren
1979 – Kinasyndromet (The China Syndrome) – Kimberly Wells
1979 – Den elektriske rytter (The Electric Horseman) – Hallie
1980 – Hvordan bli kvitt sjefene (9 to 5) – Judy Bernly
1981 – Sensommer (On Golden Pond) – Chelsea Thayer Wayne
1981 – Rollover – Lee Winters
1985 – Agnes of God – Dr. Martha Livingston
1986 – Dagen derpå (The Morning After) – Alexandra «Alex» Sternbergen / Viveca Van Loren
1989 – Old Gringo – Harriet Winslow
1990 – Alt er mulig (Stanley & Iris) – Iris King
2005 – Svigermonster (Monster-in-Law) – Viola Fields
2007 – Georgia Rule – Georgia Randall
2011 – Hva om vi alle bodde sammen? (Et si on vivait tous ensemble?) – Jeanne
2011 – Peace, Love & Misunderstanding – Grace
2013 – The Butler – Nancy Reagan
2014 – Better Living Through Chemistry – Apotekkunde / fortellerstemme
2014 – This Is Where I Leave You – Hilary Altman
2015 – Youth – Brenda Morel
2015 – Fathers and Daughters – Teddy Stanton
2017 – Our Souls at Night – Addie Moore
2018 – Book Club – Vivian

TV

1960: A String of Beads (TV-film) – Gloria Winters
1984: The Dollmaker (TV-film) – Gertie
2013–2014: The Newsroom – Leona Lansing
2015–: Grace and Frankie – Grace Hanson
2016: Elena and the Secret of Avalor – Shuriki (stemme)
2017–: Elena of Avalor – Shuriki (stemme)

Dokumentarer

1972: F.T.A.
1990: The Earth Day Special – Helen
2002: Searching for Debra Winger
2003: V-Day: Until the Violence Stops

Jane Fonda's – treningsvideoserie

1982: Workout / Workout Starring Jane Fonda
1983: Pregnancy, Birth and Recovery Workout
1983: Workout Challenge
1984: Prime Time Workout / Easy Going Workout
1985: New Workout
1986: Low Impact Aerobic Workout
1987: Start Up / Start Up with Jane Fonda
1987: Sports Aid
1987: Workout with Weights / Toning and Shaping
1988: Complete Workout
1989: Light Aerobics and Stress Reduction Program / Stress Reduction Program
1990: Lean Routine Workout
1990: Workout Presents Fun House Fitness: The Swamp Stomp
1990: Workout Presents Fun House Fitness: The Fun House Funk
1991: Lower Body Solution
1992: Step Aerobic and Abdominal Workout
1993: Favorite Fat Burners
1993: Yoga Exercise Workout
1994: Step and Stretch Workout
1995: Personal Trainer Series: Low Impact Aerobics & Stretch
1995: Personal Trainer Series: Total Body Sculpting
1995: Personal Trainer Series: Abs, Buns & Thighs
2010: Prime Time: Fit and Strong
2010: Prime Time: Walkout
2011: Prime Time: Trim, Tone & Flex
2011: Prime Time: Firm & Burn
2012: Am/Pm Yoga for Beginners

Bibliografi

Av Jane Fonda

Jane Fonda (1983). Jane Fonda's Workout Book [Jane Fondas treningsbok]. Oversatt av Kirsten Lien Garbo. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-14312-9.
Jane Fonda (1985). Women Coming of Ace [Midtveis i livet]. Oversatt av Lill Granrud. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-16380-4.
Jane Fonda (1987). Jane Fonda's New Workout & Weight Loss Program [Jane Fonda New Workout: Ny treningsbok med slankeprogram]. Oversatt av Lill Granrud. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-17327-3.
Jane Fonda (1985). Women Coming of Ace [Midtveis i livet]. Oversatt av Lill Granrud. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-16380-4.
Jane Fonda (2006). My Life So Far (på engelsk). New York: Random House. ISBN 978-0812975765.
Jane Fonda (2008). Jane Fonda's Words of Politics and Passion (på engelsk). The New Press. ISBN 978-1595582171.
Jane Fonda (2012). Prime Time: Love, health, sex, fitness, friendship, spirit; Making the most of all of your life (på engelsk). Random House. ISBN 978-0812978582.
Jane Fonda (2014). Being a Teen: Everything Teen Girls & Boys Should Know About Relationships, Sex, Love, Health, Identity & More (på engelsk). Random House. ISBN 978-0812978612.

Om Jane Fonda

Christopher Andersen (1990). Citizen Jane: The Turbulent Life of Jane Fonda (på engelsk). Henry Holt and Company. ISBN 0-8050-0959-0.
Patricia Bosworth (2011). Jane Fonda: The Private Life of a Public Woman (på engelsk). Houghton Mifflin Harcourt.
Peter Collier (1991). The Fondas: A Hollywood Dynasty (på engelsk). Putnam. ISBN 0-399-13592-8.
Bill Davidson (1991). Jane Fonda: An Intimate Biography (på engelsk). New American Library. ISBN 0-451-17028-8.
Carla Fine; Jane Fonda (2001). Strong, Smart, and Bold: Empowering Girls for Life (på engelsk). Collins;. ISBN 0-06-019771-4.
Mary Virginia Fox; Mary Molina (1980). Jane Fonda: Something to Fight for (på engelsk). Dillon Press;. ISBN 0-87518-189-9.
Michael Freedland (1989). Jane Fonda: The Many Lives of One of Hollywood's Greatest Stars (på engelsk). HarperCollins Publishers;. ISBN 0-00-637390-9.
Sean French (1998). Jane Fonda: A Biography (på engelsk). Trafalgar Square Publishing. ISBN 1-85793-658-2.
John Gilmore (1997). Laid Bare: A Memoir of Wrecked Lives and the Hollywood Death Trip (på engelsk). Amok Books. ISBN 1-878923-08-0.
Mary Hershberger (2005). Jane Fonda's War: A Political Biography of an Antiwar Icon (på engelsk). New Press. ISBN 1-56584-988-4.
Thomas Kiernan (1973). Jane: an intimate biography of Jane Fonda (på engelsk). Putnam. ISBN 0-399-11207-3.
Jerry Lembcke (2010). Hanoi Jane: War, Sex, and Fantasies of Betrayal (på engelsk). University of Massachusetts Press. ISBN 978-1-55849-815-0.

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jane-Fonda, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, «Jane Fonda», GND-ID 118534238, besøkt 21. juli 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010740, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 21740^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c The Peerage person ID p24944.htm#i249439, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Academy Awards Database nominert-ID 7450, besøkt 30. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.theatreworldawards.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.californiamuseum.org, besøkt 30. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.afi.com, besøkt 30. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.siv.archives-nationales.culture.gouv.fr, besøkt 19. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.bbc.com, besøkt 24. november 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ "Film Posters of the 60s : The Essential Movies of the Decade", sid 91, Aurum Press, London 1999 ISBN 1-85410-513-2
^ Världshändelser i Ord och Bild 1969: "Vadims fru i nakenpjäs i Paris - Filmsköna Jane Fonda", sid 169, Kulturhistoriska Förlagen, tryck: Svegea, Uddevalla 1970.
^ Jane Fonda (26. mai 2009). «Mug shot». janefonda.com (på engelsk). Besøkt 7. april 2019.
^ Time 11/4 2005
^ ^a ^b Giles Hattersley (3. april 2019). «Jane Fonda On Why Now, In Her Eighties, She Finally Feels Whole». Vogue (på engelsk). Besøkt 7. april 2019.
^ Martine Johansen (6. april 2019). «Skjulte sykdommen under Golden Globe-kjolen». Dagbladet. Besøkt 7. april 2019.
^ Chloe Melas (16. januar 2018). «Jane Fonda had cancerous growth removed from her lip». CNN (på engelsk). Besøkt 7. april 2019.

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Jane Fonda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jane Fonda – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jane Fonda på Internet Movie Database
(no) Jane Fonda hos Filmfront
(sv) Jane Fonda i Svensk Filmdatabas
(da) Jane Fonda på Filmdatabasen
(da) Jane Fonda på Scope
(fr) Jane Fonda på Allociné
(en) Jane Fonda på AllMovie
(en) Jane Fonda hos Rotten Tomatoes
(en) Jane Fonda hos TV Guide
(en) Jane Fonda hos The Movie Database
Wikiquote: Jane Fonda – sitater

[hash-a61a482d30908e6a199ce6d322888c37ced10976-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jane-Fonda, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-282b44927441e829d671fd2c618f2edc8c0d99b0-2] Gemeinsame Normdatei, «Jane Fonda», GND-ID 118534238, besøkt 21. juli 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-714d19af612da41a939e6bbcb2841585e17dbc0f-3] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010740, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3dc4ad7a5de353bcce1d35f5edfe55cf59063477-4] Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 21740^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-205eabda4a2cf7d4f8ede558f514fc289fb74afd-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ac47a75a5ba4ac782766321a666ee47291012cb6-6] The Peerage person ID p24944.htm#i249439, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3913844e06e055e8cd81608f22bad0e604d89d2d-7] The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-01c9c0f86de8d893d9570978492b18bae84a477e-8] Academy Awards Database nominert-ID 7450, besøkt 30. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6dbbe843fa48945cc9e8c1d269ed814c13f7f6bd-9] www.theatreworldawards.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e392ef2cbba2be45b3896036165eb00590cafcbe-10] www.californiamuseum.org, besøkt 30. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9adf12af59b1d2f433005a4b0188b00fdc2e05c2-11] www.afi.com, besøkt 30. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-69517612b0e7e391b3ac1070200ba3e7e9973a7d-12] www.siv.archives-nationales.culture.gouv.fr, besøkt 19. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c54bcea03acedb871061fe37806ca8a631aeb527-13] www.bbc.com, besøkt 24. november 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[14] "Film Posters of the 60s : The Essential Movies of the Decade", sid 91, Aurum Press, London 1999 ISBN 1-85410-513-2

[15] Världshändelser i Ord och Bild 1969: "Vadims fru i nakenpjäs i Paris - Filmsköna Jane Fonda", sid 169, Kulturhistoriska Förlagen, tryck: Svegea, Uddevalla 1970.

[16] Jane Fonda (26. mai 2009). «Mug shot». janefonda.com (på engelsk). Besøkt 7. april 2019.

[17] Time 11/4 2005

[vogue-18] Giles Hattersley (3. april 2019). «Jane Fonda On Why Now, In Her Eighties, She Finally Feels Whole». Vogue (på engelsk). Besøkt 7. april 2019.

[19] Martine Johansen (6. april 2019). «Skjulte sykdommen under Golden Globe-kjolen». Dagbladet. Besøkt 7. april 2019.

[20] Chloe Melas (16. januar 2018). «Jane Fonda had cancerous growth removed from her lip». CNN (på engelsk). Besøkt 7. april 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

v d r Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
1928–1940	Janet Gaynor (1928) Mary Pickford (1929) Norma Shearer (1930) Marie Dressler (1931) Helen Hayes (1932) Katharine Hepburn (1933) Claudette Colbert (1934) Bette Davis (1935) Luise Rainer (1936) Luise Rainer (1937) Bette Davis (1938) Vivien Leigh (1939) Ginger Rogers (1940)
1941–1960	Joan Fontaine (1941) Greer Garson (1942) Jennifer Jones (1943) Ingrid Bergman (1944) Joan Crawford (1945) Olivia de Havilland (1946) Loretta Young (1947) Jane Wyman (1948) Olivia de Havilland (1949) Judy Holliday (1950) Vivien Leigh (1951) Shirley Booth (1952) Audrey Hepburn (1953) Grace Kelly (1954) Anna Magnani (1955) Ingrid Bergman (1956) Joanne Woodward (1957) Susan Hayward (1958) Simone Signoret (1959) Elizabeth Taylor (1960)
1961–1980	Sophia Loren (1961) Anne Bancroft (1962) Patricia Neal (1963) Julie Andrews (1964) Julie Christie (1965) Elizabeth Taylor (1966) Katharine Hepburn (1967) Katharine Hepburn / Barbra Streisand (1968) Maggie Smith (1969) Glenda Jackson (1970) Jane Fonda (1971) Liza Minnelli (1972) Glenda Jackson (1973) Ellen Burstyn (1974) Louise Fletcher (1975) Faye Dunaway (1976) Diane Keaton (1977) Jane Fonda (1978) Sally Field (1979) Sissy Spacek (1980)
1981–2000	Katharine Hepburn (1981) Meryl Streep (1982) Shirley MacLaine (1983) Sally Field (1984) Geraldine Page (1985) Marlee Matlin (1986) Cher (1987) Jodie Foster (1988) Jessica Tandy (1989) Kathy Bates (1990) Jodie Foster (1991) Emma Thompson (1992) Holly Hunter (1993) Jessica Lange (1994) Susan Sarandon (1995) Frances McDormand (1996) Helen Hunt (1997) Gwyneth Paltrow (1998) Hilary Swank (1999) Julia Roberts (2000)
2001–nå	Halle Berry (2001) Nicole Kidman (2002) Charlize Theron (2003) Hilary Swank (2004) Reese Witherspoon (2005) Helen Mirren (2006) Marion Cotillard (2007) Kate Winslet (2008) Sandra Bullock (2009) Natalie Portman (2010) Meryl Streep (2011) Jennifer Lawrence (2012) Cate Blanchett (2013) Julianne Moore (2014) Brie Larson (2015) Emma Stone (2016) Frances McDormand (2017) Olivia Colman (2018) Renée Zellweger (2019) Frances McDormand (2020) Jessica Chastain (2021) Michelle Yeoh (2022)