Jaime de Palafox y Cardona

Jaime de Palafox y Cardona
Født		Jaime de Palafox y Cardona 13. des. 1642 Zaragoza
Død		3. des. 1701 (58 år) Sevilla
Beskjeftigelse		Katolsk prest
Embete		Katolsk erkebiskop katolsk erkebiskop (1677–) Roman Catholic Archbishop of Seville (1684–1701) Rector of the University of Salamanca (1662–1662) rector of the University of Zaragoza (1669–1669)
Utdannet ved		Universitetet i Salamanca Universidad de Zaragoza
Nasjonalitet		Spania
Jaime de Palafox y Cardona på Commons

Jaime de Palafox y Cardona (født 13. desember 1642 i Ariza ved Zaragoza i Kongedømmet Aragón, død 3. desember 1701 i Sevilla i Kongedømmet Castilla) var en spansk katolsk prelat som ble utnevnt til erkebiskop av Palermo den 8. november 1677 og erkebiskop av Sevilla den 13. november 1684.

Han døde i Sevilla i en alder av 59 år, og ble etterfulgt av Manuel Arias y Porres.​

Liv og virke

Bakgrunn

Jaime de Palafox y Cardona var sønn av Juan Francisco de Palafox y Blanes, grev av Ariza, herre over disse landene og etterkommer av Guillén de Palafox som kjøpte landsbyen Ariza i 1381 fra Pedro IV av Aragon.​

Han studerte teologi i Salamanca, byen der han ble utnevnt til rektor ved universitetet i 1662, og kannik i Zaragoza, hvor han også skulle bli utnevnt til rektor i 1669, og avviste et tilbud om å bli biskop av Plasencia.

Erkebiskop av Palermo

Senere var han stedfortreder for kongeriket Aragon og aksepterte utnevnelsen til erkebiskop av Palermo i 1677, og ble værende i den stillingen til 1684.

Under oppholdet i Palermo lærte han om skriftene til mystikeren Miguel de Molinos utgitt under tittelen Guia Espiritual, og anså dem av stor pastoral interesse, til det punkt at han aktivt samarbeidet om førsteutgivelsen av verket som ble utgitt i Palermo, og skrev en lovsang fra forfatteren som ble prolog i utgaven.

Erkebiskop av Sevilla

Palafox ble utnevnt til erkebiskop av Sevilla den 13. november 1684 og tiltrådte 15. februar 1685.

Kort tid etter fordømte inkvisisjonen Miguel de Molinos' læresetninger, slik at erkebiskop Jaime de Palafox fant seg i en svært delikat situasjon. Til tross for dette forsvarte han offentlig den molinosistiske doktrine, noe som førte til at noen av erkebiskopens direkte samarbeidspartnere ble dømt til forskjellige straffer, for eksempel Antonio de Pazos, visitator til nonner i erkebispedømmet, som måtte avsverge og trekke seg, gjennomgå en auto-da-fé holdt den 10. mai 1687 og lide straffen å bli sendt i eksil. Juan de Bustos, kannik for kirken San Salvador i Sevilla, ble også arrestert. Til slutt, etter den endelige inkvisisjonsdomfellelse av inkvisisjonen til Miguel de Molinos, som tilbrakte resten av livet i fengsel, måtte den samme erkebiskopen trekke tilbake høsten 1687 i et hyrdebrev der han kalte sin gamle og beundrede venn «ondskaps og fortapelses sønn, infernalsk monster og perfid stakkar».

Erkebiskop Jaime de Palafox promoterte Hospital de los Venerables for å ta seg av eldre prester, forskjønnet erkebiskopens palass og introduserte andakten til den hellige Rosalía i erkebispedømmet Sevilla, og bestilte en praktfull sølvbyste av helgenen for å bevare noen relikvier som var hentet fra Palermo, som for tiden er i katedralen i Sevilla. Han ga også fransiskanerbroder Juan de San Bernardo i oppdrag å skrive en biografi om Santa Rosalía som ble utgitt i Sevilla i 1689.

Han var drivkraften bak grunnleggelsen av klosteret Santa Rosalía i Sevilla, som noen nonner ble brakt dit for: de kapusinske klarasøstrene fra Zaragoza, blant dem hans egen søster, Josefa de Palafox y Cardona, som var den første abbedissen, og hennes niese søster Andrea Serafina Moncayo Palafox. Bygningen begynte å bygges i oktober 1701, men erkebiskopen kunne ikke se det ferdige arbeidet fordi han døde to måneder senere, den 2. desember samme år.