Hopp til innhold

Jackfrukt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jackfrukt
Nomenklatur
Artocarpus heterophyllus
Lam.
Populærnavn
jackfrukt
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRosales
FamilieMorbærfamilien
SlektArtocarpus
Økologi
Habitat: tropisk skog
Utbredelse: Opprinnelig fra Sørøst-Asia, spredt til alle tropiske lavland over hele verden
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Asia

Jackfrukt (Artocarpus heterophyllus) er en treart i morbærfamilien som opprinnelig kommer fra deler av Sør-Asia og Sørøst-Asia. Treet er vel tilpasset tropisk lavland. Frukten er den største frukten i verden som kommer fra et tre[1], og er sjelden mindre enn 25 cm i diameter. Selv et relativt spinkelt tre, bare 10 cm i diameter, kan bære store frukter. Frukten kan veie opp mot 36 kg, og bli opp mot 90 cm lang og en diameter på 50 cm. De søte, gule kappene rundt frøene er 3-5 mm tykke, og har en smak som kan sammenlignes med ananas, selv om smaken er mildere og mindre saftig.

Kultivering

[rediger | rediger kilde]
Åpen jackfrukt
Frøene til jackfrukten er spiselige etter skrelling, og minner om poteter på smak.

Jackfrukten kommer opprinnelig fra områdene som inbefatter India, Bangladesh, Nepal og Sri Lanka. Det er også mulig at opprinnelsen også innbefatter Malayahalvøya, selv om det er mer sannsynlig at introduksjonen der er menneskeskapt. Jackfrukten blir kultivert på kommersiell basis i Sør- og Sørøst-Asia samt nordlig Australia. Den kultiveres også på deler av Hawaii, i Sentral- og Øst-Afrika, Brasil, Surinam og på øyene i De vestindiske øyer, slik som Jamaica og Trinidad. Jackfrukten er nasjonalfrukt i Bangladesh og Indonesia. Treet bærer frukter tre år etter planting.

Jackfrukten har spilt en viktig rolle i indisk landbruk (og kultur) siden uminnelige tider. Arkeologiske funn i India har avslørt at jackfrukten ble kultivert i India for 3-6000 år siden. Funn indikerer også at den indiske keiser Ashoka den store (274–237 f.Kr) oppfordret til dyrking av flere typer frukttrær, inkludert jackfrukt. Den indiske astronomen, matematikeren og astrologen Varahamihira (505–587 e.Kr) skrev et kapittel om behandling av trær i sin Brhat Samhita (en encyklopedi skrevet på sanskrit). Hans avhandling inkluderte en spesifikk referanse til transplantering eller poding på trær slik som jackfrukt.[2]

Kommersiell tilgjengelighet

[rediger | rediger kilde]

Utenfor landene hvor treet kultiveres, så kan frisk jackfrukt ofte finnes i asiatiske matbutikker eller markeder. Den kan også finnes hermetisert i sukkerlake eller frossen. Søte jackfrukt chips, som er fruktkjøttet som har blitt fritert i kokosolje eller tilsvarende, blir masseprodusert av flere forskjellige produsenter.

Retter og tilberedning

[rediger | rediger kilde]

Jackfrukt brukes ofte i retter fra Sør- og Sørøst-Asia. Den kan spises umoden (ung) eller moden, tilberedt eller rå. Frøene kan også spises tilberedt eller kokt slik som bønner. De smaker tilsvarende kastanjer. Bladene fra treet brukes i noen tilfeller for å pakke inn dampede Idlier (en kake fra Sør-India).

Tilbereding

[rediger | rediger kilde]

En uåpnet, moden frukt kan være noe illeluktende, noe tilsvarende råtne løk. Frøene er lysebrune til sorte, omtrent 2-3 tommer lange. Man smører ofte inn hendene med kokosolje, sennepolje eller parafin før man tilbereder jackfrukt, da resten av frukten er en løs, hvit masse som utsondrer en melkete, slibrig sevje som kan brukes som lim.

Ung frukt

[rediger | rediger kilde]

Umoden (ung) jacfrukt kan spises hel. Ung jackfrukt er mild i smaken og har en distinktiv tekstur. Det indiske, bangladeshiske, srilankiske, indonesiske, kambodsjanske og vietnamesiske kjøkken bruker kokt, ung jackfrukt. I mange kulturer brukes jackfrukt kokt i karrier som råstoff.

Tømmer

[rediger | rediger kilde]
Til høyre: en kutiyapi, laget av jackfrukt-tømmer

Tømmeret fra treet brukes i produksjonen av forskjellige musikkinstrumenter. I Indonesia brukes det for å lage deler av en Gamelan, og på Filippinene så brukes det myke tømmeret for å lage skroget i en Kutiyapi, som er en type lutt. Tømmeret brukes også for å lage kroppen av de indiske trommene mridangam og kanjira. Tømmeret brukes også for å lage møbler.

Kjerneveden i jackfrukt-treet brukes av buddhistiske munker i Sørøst-Asia som fargestoff, noe som gir munkekappene sin tradisjonelle brune farge.[3]

[rediger | rediger kilde]
Jackfrukttre
Jacfrukt fruktkjøtt

Det norske navnet "jackfrukt", kommer av det engelske "jackfruit", som igjen er derivert av portugisisk jaca, som er derivert av malayalam chakka.

Frukten har mange navn verden rundt:

Sørasiatiske navn
  • Assamesisk: Kothal
  • Bengali: কাঁঠাল Cãţtal (nasjonalfrukt i Bangladesh), Enchor (umoden frukt, brukt i karrier)
  • Bhojpuri: Katahar
  • Kannada: Vanligvis : Halasu ಹಲಸು umoden: Halasina Kaayi ಹಲಸಿನ ಕಾಯಿ moden: Halasina hannu ಹಲಸಿನ ಹಣ್ಣು
  • Tulu: Gujje (umoden) og Pilakkai (moden)
  • Konkani:"Ponos"
  • Gujarati: Phannasa
  • Hindu: Katahal
  • Nepali: रुख कटर (Rukh kut-a-herr)
  • Malayalam: Chakka(ചക്ക)
  • Marathi: फणस Phanas
  • Oriya: Panasa
  • Dhivehi, sakkeyo (bare modent fruktkjøtt brukes)
  • Singalesisk: Kos. Varaka / Vela (i moden tilstand)
  • Tamil: Palaa(பலா) / Varukkai (gammel-tamilsk)
  • Telugu: Generelt : Panasa పనాస Umoden: Panasa Kaaya పనాస కాయ Moden: Panasa Pandu పనాస పండు
  • Sanskrit: Panasam
Sørøstasiatiske navn
Østasiatiske navn
Vestasiatiske navn
Afrikanske navn
Europeiske og latinamerikanske navn

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Know and Enjoy Tropical Fruit: Jackfruit, Breadfruit & Relatives». Arkivert fra originalen 18. januar 2009. Besøkt 4. september 2008. 
  2. ^ Science in India with Special Reference to Agriculture P.M. Tamboli and Y.L. Nene
  3. ^ Forest Monks and the Nation-state: An Anthropological and Historical Study in Northeast Thailand J.L. Taylor 1993 s218

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jackfrukt&oldid=22830194»