Hopp til innhold

Håndkvern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Håndkverna var et redskap alle kjente både i middelalderen og på 1700-tallet.

Håndkvern er et redskap for med håndmakt å forvandle korn til mel. Redskapet består av to runde steiner: over- og understein. Den øverste steinen er utstyrt med håndtak av tre og dreies rundt med håndkraft. Den dreies rundt en akse, som kan være av tre; denne aksen er felt ned i et hull i understeinen. Kornet helles ned mellom aksen og oversteinen. Begge kvernsteinene er svakt koniske, slik at selve flaten som maler kornet danner et skråplan utover.

Kverner med roterende stein (dreikverner) kan ha oppstått i Spania.[1]

Håndkvern i bruk i Tibet, fotografert 1938.

I løpet av middelalderen regner vi med at bekkekverna avløste den eldre håndkverna i Norge. Men det gamle redskapet gikk ikke i glemmeboka. Håndkverna ble beholdt som et reserveredskap: Det kunne oppstå nødsituasjoner der det var praktisk å male korn til husbruk uavhengig av en bekkekvern. Håndkverna kunne også brukes til mer spesielle ting som å male gryn, finknuse salt eller male krydder.

Å bruke håndkverna til melproduksjon var tungt arbeid.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Næss, Ragnhild Nordahl (27. oktober 2012). «Da mel ble til med håndkraft». forskning.no. Besøkt 9. juli 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]