Guercino
| Guercino | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. februar 1591 Cento[1] | ||
| Død | 22. desember 1666 (75 år) Bologna | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, tegner, designer, billedkunstner  | ||
| Søsken | Lucia Barbieri[2] | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
Giovanni Francesco Barbieri (født 8. februar 1591 i Cento nær Bologna, død 22. desember 1666 i Bologna), bedre kjent som Il Guercino («den skjeløyde», et kallenavn han fikk nettopp fordi han led av strabisme), var en italiensk barokkmaler fra regionen Emilia-Romagna, aktiv i Roma og Bologna. Han utførte også flerfoldige utmerkede tegninger.
Biografi
[rediger | rediger kilde]
Guercino ble født i Cento, en landsby mellom Bologna og Ferrara. 17 år gammel ble han tilknyttet Benedetto Gennari, en maler fra Bolognaskolen. Innen 1615 flyttet han til Bologna, hvor hans verker ble rost av en eldre Ludovico Carracci. Han malte to store malerier, «Elias mates av ravner» og «Samson pågrepet av filistere», hvor maleriene ser ut til å være en skarp naturalistisk stil i Caravaggio-manér, selv om det er usannsynlig at han har sett noen av Caravaggios verker. Maleriene ble utført for kardinal Serra, pavelig legat i Ferrara.
«Et in Arcadia ego» ble malt i 1618, samtidig med «Flåingen av Marsyas» i Palazzo Pitti. Han påsto ofte selv at hans stil var påvirket av et maleri av Annibale Carracci i Cento. Noen av hans senere verker synes heller å ligne hans store samtidige Guido Renis manér og er malt lysere og klarere. Guercino ble aktet høyt i sin samtid.
I «Sankt Petronellas begravning og mottagning i himmelen» (1621-1622), også utført i Roma, overgav Guercino sin kraftfulle manér fra «Aurora»-fresken for den type klassisisme som Annibale Carracci representerte. Styrken og originaliteten i Guercinos verk ble merkbart forsømt ettersom han ble dratt inn i motreformasjonens strenge bildeprogram. På denne tiden utførte han en rad altertavler.
Ved Renis død i 1642 overtok Guercino hans verksted i Bologna. I det kongelige biblioteket i Windsor finnes den største samlingen av Guercinos tegninger.Han ble anbefalt av marki Enzo Bentivoglio til den bolognesiske pave Gregorius XV. Hans to år (1621–23) i Roma var produktive. Fra dette oppholdet ble freskene Aurora i kasinoet i Villa Ludovisi og taket i San Crisogono (1622). Tidlig utøvde Carracci-akademiet, Caravaggio og Bolognaskolen en viktig innflytelse på Guercinos utvikling. Mellom årene 1616 og 1621 skapte han, i noen merkelige alteroppsatser, en koloristisk, malerisk stil som kulminerte i «Aurora». Dette treffende, illusjonistiske maleriet ble et forbilde for mange takmalerier under barokken og innbyder til en interessant jevnførelse med Guido Renis mer beherskede behandling av samme motiv (1613) i Casino Rospigliosi-Pallavicini i Roma.
Arv
[rediger | rediger kilde]Guercinos bror, Paolo Antonio (født 16. mai 1603) var én assistent. Guercinos tallrike elever eller malere påvirket av Guercino innbefattet: Lorenzo Bergonzini, Sebastiano Bombelli, Giuseppe Bonati, Bartolomeo Caravaglio, brødrene Giovanni Battista og Benedetto Gennari, så vel som Benedettos sønner, Ercole og Bartolommeo, og barnebarn, Cesare Gennari, Sebastiano Ghezzi, Fulgenzio Mondini, Paolo Antonio Paderna, Francesco Paglia, Cesare Pronti, Luigi Quaini, Luigi Pellegrini Scaramuccia og Cristoforo Serra. Den britiske maleren Matthew Loves (eller Lowes) ble undervist av Guercino.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Italian Baroque Painting (1962), side(r) 108[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani gennari, besøkt 30. september 2021[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]