Annibale Carracci

Annibale Carracci
Født	3. nov. 1560; Bologna
Død	15. juli 1609 (48 år); Roma
Beskjeftigelse	Kunstmaler, grafiker, tegner
Søsken	Agostino Carracci
Nasjonalitet	Kirkestaten
Gravlagt	Pantheon
Felt	malerkunst
Elev av	Prospero Fontana
Periode	Barokken
Kjente verk	Corpse of Christ, The Choice of Hercules, Resurrection of Christ
	Signatur
	Annibale Carracci på Commons

Annibale Carracci (født 3. november 1560 i Bologna i Kirkestaten, død 15. juli 1609 i Roma) var en prominent italiensk maler og grafiker i barokken.

I sin fortegnelse Idea hyllet 1600-tallskritikeren Giovanni Bellori Carracci som selve personifiseringen av den romerske barokken. Carracci er blant annet kjent for sin versjon av «Virgin with St John and St Catherine» (1593).

Tidlig karriere

På begynnelsen av 1580-tallet startet Annibales søskenbarn Ludovico Carracci og bror Agostino Carracci et malerakademi i Bologna, Accademia dei Desiderosi (i betydningen «ønske om berømmelse og lærdom»), som senere ble kalt Accademia degli Incamminati (akademiet for de fremadstormende), og til slutt Skolen for de eklektiske.

Det er vanskelig å skille Carracci-brødrenes individuelle bidrag på mange av deres tidlige verk, så som freskene i Palazzo Fava i Bologna (ca. 1583-84). De arbeidet sammen i Bologna fram til 1595, da Annibale, som var mest kjent, ble kalt til Roma av kardinal Odoardo Cardinal Farnese for å dekorere galleriet i Palazzo Farnese.

Freskene i Palazzo Farnese

Annibales første jobb i Palazzo Farnese var et lite rom som het Camerino. I 1595-97 malte han her historier om Herkules, som passet bra siden rommet også huset en gresk-romersk skulptur av ham. Senere i 1597 ledet han en gruppe malere som malte fresker i taket i den store salongen med temaet The Loves of the Gods. Selv om taket er svært detaljert og samspiller med illusjonistiske elementer, er det rammet inn i en stram renessansedekor, inspirert av blant andre Michelangelos sixtinske kapell og freskene i Villa Farnesina. Hans arbeider her inspirerte den senere strømmen av illusjonisme i barokken, ved blant andre Pietro da Cortona, Giovanni Lanfranco og senere Andrea Pozzo og Giovanni Battista Gaulli.

Gjennom 1800- og 1900-tallet ble taket i Farnese-palasset regnet blant de mest innflytelsesrike mesterverkene innen freskemaling. Det ble ikke bare sett på som en lærebok innen heltefigurer, men også som en modell for maleteknikk. Annibale lagde hundrevis av forarbeider før han malte taket.

«Domine quo vadis?»

Et annet viktig verk av Annibale i Roma er «Domine, quo vadis?» fra ca. 1602 (Nasjonalgalleriet i London).

Kristus bar på sitt kors da han i en åpenbarelse viste seg for Peter ved Via Appia. Peter, som var på flukt fra byen, spurte «Domine, quo vadis?», «Herre, hvor er du på vei?». Kristus svarte at han var på vei til Roma for å la seg korsfestes enda en gang. Da gikk det opp for Peter hva Kristus mente, og han vendte tilbake til Roma for å lide sitt martyrium.

Annibale Carracci viste stor følsomhet for detaljer i maleriet, særlig for landskapet. Den harmoniske komposisjonen og vakre personskildringen minner om Rafaels og Michelangelos maleri, hvilket tyder på at kunstneren ønsket føre en klassisk manér tilbake til det tidlige 1600-tallets Roma. Carraccis stil karakteriseres av naturalisme, men framfor alt av klassisisme. Han iakttok den menneskelige anatomiens oppbygning, men la til dette visse idealiserende drag.

Hans presisjon i gestikuleringene har påvirket Nicolas Poussin og med ham hele formspråket med gestikulering innen malekunsten.

Andre verk

Annibale var en av de første italienske malerne som lot landskapet spille en viktigere rolle enn personene på bildet, slik som hans mesterverk «Flukten fra Egypt». Denne sjangeren ble også fulgt opp av hans favorittelev Domenichino og Claude Lorrain.

Annibales kunst hadde også en mindre formell side, som kommer fram i hans tidlige verk og hans karikaturer. Annibale tilskrives ofte æren for å ha oppfunnet denne kunstformen. Eksempler på dette er «Slakterbutikken» («The Butcher's Shop», 1580)[1] Arkivert 30. november 2020 hos Wayback Machine. og «Bønnespiseren» («The Beaneater», 1590)[2].

Carracci-brødrene jobbet ofte sammen. Agostino assisterte Annibale i Farnese-galleriet fra 1597 til 1600, men han jobbet mer som lærer og gravør. Hans systematiske anatomiske studier ble gravert etter hans død, og ble brukt i nesten to århundrer i undervisningssammenheng.

Slutten av karrieren

Hans to siste år tilbragte han i Parma, der han malte sitt eget «Farnesiske tak», der han dekorerte taket i Palazzo del Giardino med mytologiske scener for hertug Ranuccio Farnese. Det viser en omhyggelig, men mindre energisk versjon av hans brors livlige klassisisme.

Etter 1606 ble han overmannet av tungsindighet og ga opp malingen nesten fullstendig. I tråd med hans ønske ble han begravd nær Rafael, i Pantheon i Roma.

Utvalgte verk

«Korsfestelsen», Santa Maria della Carità, Bologna, (1583)
«Slakterbutikken» (1580-tallet)
«Kristi dåp» (1584)
«Jomfru Marias himmelferd» (1590)
«Venus og Adonis» (1595)
Freskene i Galleria Farnese, Palazzo Farnese (1595–1605)
«Jomfru Marias himmelferd», Santa Maria del Popolo, Rom, (1601)
«Domine quo vadis?» (1602)
«Flukten til Egypt» (1603)

Se også

Referanser

^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118519255, besøkt 14. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b data.bnf.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Italian Baroque Painting (1962), side(r) 85^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Annibale-Carracci, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Benezit Dictionary of Artists, «Annibale Carracci», Benezit-ID B00032649^{[Hentet fra Wikidata]}
^ RKDartists, «Annibale Carracci», RKD kunstner-ID 15558^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Union List of Artist Names, vocab.getty.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002153915, besøkt 7. november 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ https://www.metmuseum.org/toah/hd/carr/hd_carr.htm.

Eksterne lenker

(en) Annibale Carracci – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Catholic Encyclopedia – Carracci (engelsk)

[hash-bc850a2f3498b4047f3296b6232a196a3517c734-1] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b612179bd7ae731385eec338a449ae5539166322-2] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118519255, besøkt 14. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-654ac5a123359cf212f9752036961293ec138635-3] ta.bnf.fr^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7913b1d23c00a0c5bca28cfbb615c28aa3ea8587-4] Italian Baroque Painting (1962), side(r) 85^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1842c1a77771c288342959638724689bd794197f-5] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Annibale-Carracci, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-334f518ad46d16f3078da5c0d43d2a5a52f9bb92-6] Benezit Dictionary of Artists, «Annibale Carracci», Benezit-ID B00032649^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5456a0f4c701cda47f61ec629bac244da6789aea-7] RKDartists, «Annibale Carracci», RKD kunstner-ID 15558^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-8] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ce851f4f8070e8c454bfddffc4943d3c4db0519d-9] Union List of Artist Names, vocab.getty.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-73e4916907f74b76781247a2d96edf49b2ca26e8-10] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002153915, besøkt 7. november 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-ba49aa32beca67278bd8a42f28d9a583cec33265-v2-11] ttps://www.metmuseum.org/toah/hd/carr/hd_carr.htm.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]