Giovanni Benelli
| Giovanni Benelli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mai 1921[1][2] Italia | ||
| Død | 26. okt. 1982[1][2] (61 år) Firenze | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, teolog, katolsk prest (1943–), diakon (1943–), katolsk biskop (1966–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1982) Kongedømmet Italia (1921–1946) | ||
| Medlem av | Accademia delle Arti del Disegno | ||
| Utmerkelser | Storkorset av Isabella den katolskes orden Storkors av Republikken Italias fortjenstorden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Giovanni Benelli (født 12. mai 1921 i Poggiole di Vernio i Italia, død 26. oktober 1982 i Firenze) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han arbeidet i høye stillinger i Vatikanet før han ble erkebiskop i Firenze.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Benelli fikk presteutdannelse ved seminaret i Pistoia og to universiteter i Roma. Han ble presteviet i 1943 og arbeidet deretter i menighetssjelesorgen i bispedømmet Roma. Etter fordypningsstudier i diplomati ble han satt til tjeneste i det pavelige diplomati, og ble personlig sekretær for en de to nestsjefene i Statssekretariatet i Vatikanet, Giovanni Battista Montini.
I 1950 ble han sekretær ved det pavelige nuntiatur i Irland. Senere ble han postert i Frankrike, Brasil og Spania. Fra 1965 til 1966 var han Den hellige Stols observatør ved UNESCO i Paris.
Biskop
[rediger | rediger kilde]I 1966 ble han titularerkebiskop og apostolisk pronuntius til Senegal.
Deretter kom han tilbake til Vatikanet, og fikk den meget sentrale stilling som sostituto i Statssekretariatet, som gjorde ham til en nøkkelperson mht. koordineringen av hele Den romerske kuries arbeide.[trenger referanse]
I 1977 ble han utnevnt til erkebiskop av Firenze. Spekulasjonene den gang gikk ut på at pave Paul VI enten ville fjerne ham fra Roma fordi han hadde gjort seg mektig upopulær i andre deler av byråkratiet, som ikke likte hans lederstil og reformtiltak, eller at han ble sendt til et større erkebispedømme for å få en genuin erfaring som overhyrde for sjelesorg, slik at han skulle bli mest mulig "papabile" ved neste pavevalg.[trenger referanse]
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Paven kreerte Benelli til kardinal i juni 1977, med Santa Prisca som tittelkirke.
Han ble ikke valgt til ny pave og forble i Firenze til sin død.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Kardinal Giovanni Benelli[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Giovanni Kardinal Benelli, Munzinger IBA 00000011938, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xf73xp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org bbenelli, lest 13. november 2020
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Il Cardinale Giovanni Benelli. Giovanni Battista Re, et al. Edizioni Studium, Rom 1992
- Curia Arcivescovile di Firenze (Hrsg.): In memoriam di S.Em. Il Cardinale Giovanni Benelli, arcivescovo di Firenze. Curia Arcivescovile, Florenz 1982