Gaius (jurist)
| Gaius | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | ca. 120-årene | ||
| Død | ca. 180[1] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, skribent | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Gaius var en romersk jurist som levde omkring midten av 100-tallet e.Kr. Han er kjent som forfatteren av Institusjonene.
Lite er kjent om Gaius' liv, ikke engang det fulle navnet hans. Ut av verkene hans kan man slutte seg til at han var virksom under keiserne Hadrian, Antoninus Pius, Marcus Aurelius og Commodus; altså må verkene være skrevet mellom 130 og 180.
Han tilhører den klassiske perioden i romersk rettsvitenskap. Etter sin død ble han regnet som en autoritet, og i sitatloven fra året 426, under keiserne Theodosius II og Valentinianus III, nevnes han som en av de fem juristene (de andre var Papinianus, Ulpianus, Modestinus og Iulius Paulus) som skulle siteres og legges til grunn for rettsavgjørelsene.
Gaius er forfatter til Institusjonene, en fullstendig sammenfatning av elementene i romerretten. Verket var regnet som tapt helt til Barthold Georg Niebuhr i 1816 oppdaget en nesten fullstendig avskrift på en palimpsest i Verona. Teksten kaster lys på mange områder av romerretten som før oppdagelsen hadde vært dunkle. I antikken ble skriftet tatt opp i Corpus iuris civilis og har gjennom institusjonssystemet også satt sitt preg på moderne kodifikasjoner, for eksempel den franske Code civil.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jacob Jorstad (overs.): Gaius institusjoner. Oslo: Universitetsforlaget, 1959
- Erik Anners: Den europeiske rettens historie. Oslo: Universitetsforlaget, 1983