Hopp til innhold

Frimerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
One Penny Black, verdens første frimerke – 1840
Norge nr. 1, Norges første frimerke - 1855

Frimerke er et bevis, oftest i form av et lite, trykt papirstykke, for at en avsender av et brev eller en postsending har betalt porto for fremsending. Som oftest er frimerket en rektangulær papirlapp som festes til en konvolutt. Frimerket har en bildeside som også viser merkets pålydende verdi og en limside som festes til sendingen med lim som fuktes eller som er selvklebende. Før operatøren viderebefordrer sendinger som er frankert med frimerker, annulleres frimerket med et stempel, oftest med sted og dato, for å forhindre gjenbruk.

Vanligvis har de statlige postmyndighetene hatt enerett på ombæring av brev lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Imidlertid finnes det unntak, og både tidligere og i våre dager finnes eksempler på bypost, lokal ombæring utført av frittstående firma. Slike bypostfirma utsteder ofte egne frimerker.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Formål

[rediger | rediger kilde]

Frimerkenes historie faller sammen med prinsippet om enhetsporto, at det skulle koste det samme å sende et brev til et hvilket som helst sted i et land, uavhengig av avstand. Kostnadene ved sendingen vil likevel variere med forsendelsens vekt, og stige ved utenlandssendinger. Disse variasjonene berettiger et bredt spekter av verdier på frimerker, og pr. 2024 finnes det norske frimerker i mange verdier fra 1 til 90 kr.

England

[rediger | rediger kilde]

Englenderen Sir Rowland Hill (1795–1879) blir betraktet som frimerkets oppfinner. Skjønt det nok var andre som hadde idéen, var det Hill som overbeviste det britiske parlamentet.

Det første, moderne frimerket ble utgitt i Storbritannia 1. mai 1840 (One Penny Black) med dronningens profil som motiv. Britiske frimerker har siden kun benyttet monarkens profil som indikasjon hvilket land frimerket er utgitt, og ikke landets navn, slik som mange andre lands frimerker.

Norge

[rediger | rediger kilde]

Stortinget vedtok i 1854 porto på 4 skilling som skulle gjelde over lange avstander. Samtidig ble ordningene med mange slags betalinger for postforsendelser avviklet og innførte frimerket.[1] Det første norske frimerket ble utgitt 1. januar 1855. Det har Norges riksvåpen som motiv, men har ikke tagger eller angivelse av utgiverlandet. Portoen var fire skilling, men i 1871 ble den satt ned til 3 skilling (10 øre). Dette tilsvarte en halv timelønn for en arbeidskar. Politikerne ønsket en lav porto for at det skulle være mulig for folk flest å sende brev, noe man mente ville øke befolkningens lese- og skriveferdigheter. Dette førte til underskudd hos Postverket helt frem til 1880-årene.[2] Blant de mest kjente norske frimerker er posthornserien som kun med mindre justeringer i merkebildet er utgitt uavbrutt til dags dato siden 1871 og således er verdens eldste, uavbrutte frimerkeserie.

Den 1. september 2005 innførte Posten valørløse frimerker for vanlige brev innenlands (inntil 20 gram), både A- og B-post, fra 6. februar 2007 også for A-post utenlands. Valørfrie frimerker vil si at det ikke er påført noen kroneverdi på frimerket. Frimerkene kan derfor i prinsippet være i salg og bruk på ubestemt tid, uavhengig av endringer i portotakstene, uten at det er nødvendig å kjøpe tilleggsfrimerker for å dekke en økning. Frimerkenes salgspris vil derimot endre seg ved portoøkninger. Frimerkene er gyldige i kombinasjon med andre frimerker, og har da en frankeringsverdi tilsvarende den portotakst som da gjelder.

Flere funksjoner

[rediger | rediger kilde]

Frimerker har etter hvert fått en oppmerksomhet som går langt ut over det bruksorienterte. For mange avhengige områder (som blant annet Færøyene, Åland og De britiske øyer Man og Guernsey) representerer retten til å utgi egne frimerker en markering av delvis selvstendighet. Dette henger også sammen med et tredje forhold som har fått økende betydning ved frimerkeutgivelser; deres rolle som uttrykk for det særegne ved vedkommende lands historie, geografi og kultur. Et fjerde aspekt ved frimerkene er deres estetiske kvaliteter, som grafiske miniatyrer. Avstemninger om årets vakreste frimerke foregår i de fleste land, og også på internasjonalt nivå.

Frimerkesamlere

[rediger | rediger kilde]

Å samle på frimerker, filateli, har vært og er en hobby for mange. Samlinger kan være geografisk orientert eller motivorientert. En spesiell gren er posthistorie, der en gjennom samlingen forsøker å vise posthistorske aspekter ut over de rene frimerkeutgivelsene, for eksempel postgangen mellom to områder.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bjørnland, Dag (1982). Fra dampmaskin til jetfly. no#: NKS-forlaget. ISBN 8250801806. 
  2. ^ Norgeshistorie.no, Finn Erhard Johannessen: «Portopolitikk på Stortinget». Hentet 28. des. 2016.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frimerke&oldid=24769472»