Den australske platen
| Den australske platen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Mindre plate, jordskorpeplate og havbunnplate | ||
| Omtrentlig areal | 47 000 000 km² [1] | ||
| Bevegelse1 | Nordøst [2] | ||
| Hastighet1 | 55–70 mm/år[2] | ||
| Viktige strukturer | Australia Indiahavet Tasmanhavet Zealandia | ||
| Grenser til | 18 oppføringer
Den indiske platen
Burmaplaten Sundaplaten Timorplaten Bandaplaten Fuglehodeplaten Maokeplaten Woodlarkplaten Ny-Hebriderplaten Conway Reef-platen Balmoral Reef-platen Futunaplaten Niuafo'ou-platen Tongaplaten Kermadecplaten Stillehavsplaten Den antarktiske kontinentalplaten Den somaliske platen | ||
1 I forhold til Den afrikanske kontinentalplaten. | |||
Den australske platen er en tektonisk plate på den sørlige og østlige halvkule.
Platen var opprinnelig en del av det historiske kontintentet Gondwana, og var knyttet sammen med Den indiske platen og Den antarktiske kontinentalplaten for inntil om lag 100 millioner år siden, da Indiaplaten løsnet og begynte å bevege seg mot nord. Australiaplaten og Antarktisplaten begynte å rifte for 85 millioner år siden, og skilte helt lag for om lag 45 millioner år siden.[3] Australiaplaten smeltet senere sammen med Indiaplaten under Indiahavet, og dannet Den indoaustralske kontinentalplaten. Nylige studier antyder imidlertid at disse to platene igjen kan ha blitt delt fra hverandre for minst 3 millioner år siden.[4]
Den australske platen inkluderer kontinentet Australia med Tasmania, og i tillegg deler av Ny-Guinea, New Zealand og havbunn i Indiahavet.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Den nordøstlige siden er en kompleks, men stort sett konvergerende grense med Stillehavsplaten. Stillehavsplaten subdukterer under Australiaplaten, noe som danner Tongagropen og Kermadecdypet og de parallelle øybuene Tonga- og Kermadecøyene. Subduksjonen har også løftet de østlige delene av New Zealands Nordøy, som hører til Australiaplaten.
Det stort sett undersjøiske kontinentet Zealandia, som strekker seg fra Ny-Caledonia i nord til New Zealands subantarktiske øyer i sør, blir nå revet fra hverandre langs en transformforkasting som kan ses langs Sørøya i New Zealand.
Sør for New Zealand skjer en overgang fra transformforkastning til konvergerende grense, kalt Macquarieriften, hvor Australiaplaten begynner å subduktere under Stillehavsplaten langs Puysegur-gropen. I fortsettelsen sørvestover fra denne gropen ligger Macquarieryggen.
Den sørlige siden av Australiaplaten er en divergerende grense med Den antarktiske kontinentalplaten, kalt Den sørøstlige indiske ryggen.
Den subdukterende grensen gjennom Indonesia er ikke parallell med den biogeografiske Wallacelinjen som skiller den stedegne asiatiske faunaen fra den australske. De østlige øyene i Indonesia ligger ikke på Australiaplaten, men har australasiatisk fauna og flora.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sizes of tectonic plates ThoughtCo.com
- ^ a b Plate Boundary Model PB2002 Peter Bird, UCLA
- ^ «Gathering Gondwana: New Look at an Ancient Puzzle». Live Science. Besøkt 28. januar 2018.
- ^ Stein, Seth; Sella, Giovanni F.; Okai, Emile A. (2002). «The January 26, 2001 Bhuj Earthquake and the Diffuse Western Boundary of the Indian Plate» (PDF). American Geophysical Union. Besøkt 28. januar 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Australian tectonic plate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
