De ti store bygninger

Taket i Folkets store hall i Beijing.

De ti store bygninger (kinesisk: 十大建筑) er ti bygninger som ble bygget i Beijing i 1959 i anledning av tiårsjubileet for proklamasjonen av Folkerepublikken Kina. De var del av et arkitektur- og urbanismeinitiativ knyttet til den nasjonale ideologiske og økonomiske kampanjen som gikk under navnet «det store spranget fremad». Bygningene ble ferdigstilt i løpet av ti måneder, tidsnok for selve jubileumsdagen 1. oktober 1959.

I tillegg til å reise disse ti byggverkene ble det også foretatt en stor utvidelse av Den himmelske freds plass, og man lot en mengde kunstkommisjoner se til at et flertall av bygningene ble utsmykket innen minnedagen. To påfølgende kunstneriske kampanjer/krafttak for disse bygningene ble foretatt i 1961 og 1964-1965. Bygningenes arkitektur var en blanding av tre retninger: modernismen som den var blitt utviklet som internasjonal stil, den sosialistiske realismes stil som den nedfelte seg i stalinistisk arkitektur, og en form for historisme som var basert på tradisjonell kinesisk arkitektur.

Bygningene var tegnet av medlemmer av Beijings institutt for arkitektonisk design, i samarbeid med Beijings planlegginsbyrå og med Konstruksjonsministeriet.

Bygningene

Folkets store hall

Det kinesiske nasjonalmuseum

Beijings jernbanestasjon

De ti bygningene er:

• Folkets store hall – langs vestre langside av Den himmelske freds plass.
• Det kinesiske nasjonalmuseum - langs østre langside av Den himmelske freds plass, opprinnelig kalt Museet for kinas revolusjonshistorie.
• Folkeslagenes kulturpalass - langs nordsiden av den vestre del av Chang'an-avenyen.
• Beijing jernbanestasjon - Tegnet av arkitektene Yang Tingbao og Chen Deng'ao, og da den var bygd Kinas største moderne passasjertogterminal. Den erstattet den gamle jernbanestasjonen som lå i nabolaget Qianmen nær Den himmelske freds plass og som var blitt anlagt i 1901.
• Arbeiderstadionet - ligger i bydistriktet Chaoyang.
• Det nasjonale jordbruks utstillingshall - Planleggingen skjedde under direkte tilsyn fra statsminister Zhou Enlai.
• Statens gjestehus Diaoyutai - Hotellet og gjestehuset ble bygd på tradisjonsrik mark, i en 800 år gammel park som ble anlagt under Jin-dynastiet. Det ble reservert for besøkende dignitærer og for ledende partifolk, som for eksempel (Maos hustru Jiang Qing).
• Minzuhotellet - ved vestre del av Chang'an-avenyen. Det skulle huse mange utenlandske delegasjoner til Folkerepublikken, og benyttes ofte for pressekonferanser.
• Overseas Chinese Hotel - Denne bygningen ble revet i 1990-årene og erstattet av et nytt stort hotell
• Det kinesiske folks militærmuseum - Ligger ved Fuxinggaten, og har hovedfokus på kriger under 1900-tallet. Hovedbygningen er på syv etasjer, med et høyt sentraltårn og to fireetasjers sidefløyer.

Det kunstneriske program

Utsmykningsprogrammet som løp parallelt med byggingen var også av enormt omfang. Det ble ferdigstilt 345 malerier, murdekorasjoner og statuer for de bye byggene. Mange hadde sine uttrykk fra tradisjonell kinesisk malerkunst, andre var i sosialrealistisk stil. Folkets store hall fikk meget av oppmerksomheten, og det kunstneriske midtpunkt ble malerne Fu Baoshis og Guan Shanyues store maleri i inngangspartiet, kalt Dette land så rikt på skjønnhet. Det er et av Kinas største malerier på papir, med målene 5,5 ganger 9 meter. Maleriet var basert på diktet Ode til snøen av Mao Zedong, og det inngår en transkripsjon av Maos kalligrafi av tittelen.

Arkitektur

Modernisme, kommunisme og historisme preger byggverkene. Den reflekterte utviklingen innen samtidens kinesiske arkitektur, som hadde tatt opp i seg enkelte utenlandske preg. Arkitekturstilen var heftig omdiskutert, og det var også kritikk som gikk ut på at disse mammutprosjektene gikk på bekostning av sårt tiltrengt utbygging og opprusting av vanlige boliger.

Eksempler på moderne arkitektur fikk man særlig tydelig på Arbeiderstadionet, Minzuhotellet og Overseas Chinese Hotel. Stalinistisk arkitektur kom særlig klart til sin rett i Folkets store hall, Det kinesiske nasjonalmuseum og i Militærmuseet. Mer tradisjonelt kinesiske elementer fikk man tydeligst på Beijings jernbanestasjon, Folkeslagenes kulturpalass og Det nasjonale jordbruks utstillingshall.

Referanser

Autoritetsdata