Damfrosk
| Damfrosk | |||
|---|---|---|---|
_200495.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Rana lessonae Pelophylax lessonae[1] Camerano, 1882 | |||
| Populærnavn | |||
| damfrosk | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Amfibier | ||
| Orden | Springpadder | ||
| Familie | ekte frosker | ||
| Slekt | Rana/Pelophylax | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | ved dammer | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Damfrosk hører med til gruppen ekte frosker og arten trives i grunne dammer i områder med mye sol og insekter. I flere land, bl.a. i England, er damfrosken utryddet, og det var nære på at også den lille forekomsten i Norge led samme skjebne.
I Europa er arten vanlig noen steder, og artikkelens illustrasjon stammer fra Frankrike.
Rødlisteart vernes i Arendal
[rediger | rediger kilde]Damfrosken er Norges mest sjeldne frosk, og den står på Norsk rødliste for arter over truede arter i Norge. Man regner forekomsten i Arendal blant verdens nordligste, og ved siden av en forekomst i Uddevalla er dette de eneste ved Skagerrak.
Damfrosken antaes å ha kommet til Skagerrakkysten en gang da klimaet var mildere, for flere tusen år siden. Genetiske studier av damfroskene har ytterligere styrket denne teorien.[2] Individene som har overlevd er gjennom generasjoner tilpasset et kaldere klima enn artsfrendene lenger sør i Europa, derfor antar man at det har verdi at forekomsten i Arendal består også i framtida.
Det er politisk vedtatt at det biologiske mangfoldet skal opprettholdes i Norge. Derfor er det gjennomført tiltak i regi av miljøavdelingen hos fylkesmannen i Aust-Agder slik at damfrosken har fått et utvidet område å leve i. Biotopene er forbedret, og det er laget flere myrtjern som bør være attraktive for damfrosken. Ytterligere tiltak kan være aktuelt, bl.a. spredning til flere lokaliteter.[3]
Fisk som spiser froskeyngel er en stor fare for damfrosken. Tiltakene som er satt i verk av fylkesmannen går bl.a. ut på å hindre fisk å komme inn i dammene der froskene holder til.
I 2019 regnet man med at i gode år var det om lag 50 levende individer var tilbake av arten på lokaliteten i Arendal. Antall individer vil naturlig variere en del fra år til år. Gode år for reproduksjon krever en god sommer med derpå følgende mild vinter. I dårlige år for reproduksjon kan antallet voksne individer reduseres ned mot 15. Den norske forekomster regnes derfor som sterkt truet. Avl ved dyreparken i Kristiansand med utsetting i naturlig habitat er et nytt tiltak som settes i gang. Også formidling av kunnskap om arten til allmenheten er et av tiltakene.[4] [5]
Nøyaktige opplysninger om hvor damfrosken har sin lokalitet bør ikke publiseres. Trafikk i området kan ha negativ virkning på damfrosken.[6]
Innført bestand i Rogaland
[rediger | rediger kilde]Mens den norske bestanden ved Arendal er regnet som sterkt utrydningstruet, finnes det en annen, meget tallrik, norsk bestand på Finnøy i Rogaland. Denne bestanden stammer fra noen individer som ble innført fra Polen tidlig på 2000-tallet. De innførte individene har formert seg kraftig og bestanden teller per 2010 trolig flere tusen kjønnsmodne individer. På Finnøy finnes også hybridfrosker (også kalt hybridfrosk, "Rana esculenta"), som er en hybrid mellom damfrosk og latterfrosk (Rana ridibunda). Disse froskene blir vurdert som et uønsket element i Norge, men det er ikke realistisk å utrydde dem.[7]
Vitenskapelig navn
[rediger | rediger kilde]Damfrosken tilhører de grønne froskene, i motsetning til de andre norske froskeartene som tilhører de brune froskene. Disse var tidligere regnet som samme slekt, men nyere analyser av slektskapsforholdet mellom ekte frosker antyder at de brune og de grønne froskene ikke er spesielt nært beslektet. Damfrosken og de andre grønne artene slik som latterfrosken, har blitt overført til en egen slekt: Pelophylax.[1] Fordi dette skiftet er relativt nytt, finnes damfrosk likevel vanligvis under sitt gamle navn Rana lesseonae.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Odd Pihlstrøm: Hard vinter for Finnøy-froskene. Stavanger Aftenblads magasin, 7. januar 2010. Stavanger Aftenblad, om damfrosk på Finnøy
- Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøavdelingen: Handlingsplan damfrosk. Vedtatt av Direktoratet for naturforvaltning i august 2006.
- Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøavdelingen: Handlingsplan damfrosk. 2019. PDF-fil Arkivert 7. mai 2019 hos Wayback Machine.
- Fylkesmannen kommentar til oppslag i Agderposten
- Dag Dolmen: Damfrosk Rana (Pelophylax) lessonae – sluttrapport for arbeids- og fremdriftsplanen for perioden 2006-2011; Trondheim 2012; Fylkesmannen i Aust-Agder.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Hillis, D.M. & Wilcox, T.P. (2005): Phylogeny of the New World true frogs (Rana). Molecular Phylogenetics and Evolution no 34 (2): side299–314.
- ^ Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøavdelingen: Handlingsplan damfrosk. 2019.
- ^ Dag Dolmen: Damfrosk Rana (Pelophylax) lessonae – sluttrapport...
- ^ A.K.Engemyr og I.R.Reinkind: Handlingsplan for damfrosk. (Pelophylax lessonae) 2019 - 2023. Miljødirektoratet. 2019.
- ^ Agderposten 14. september 2024
- ^ Dag Dolmen: Damfrosk Rana (Pelophylax) lessonae – sluttrapport... s.46
- ^ Odd Pihlstrøm: Hard vinter for Finnøy-froskene. Stavanger Aftenblads magasin, 7. januar 2010.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) damfrosk – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) damfrosk i Encyclopedia of Life
- (en) damfrosk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) damfrosk hos Artsdatabanken
- (sv) damfrosk hos Dyntaxa
- (en) damfrosk hos ITIS
- (en) damfrosk hos NCBI
- (en) Kategori:Pelophylax lessonae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Pelophylax lessonae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pelophylax lessonae – detaljert informasjon på Wikispecies
- handlingsplan 2019-2023
- Bilder av damfrosk i Arendal Arkivert 19. mai 2014 hos Wayback Machine.
- Nyheter om damfrosk 2015
