Dagsvermer
| Dagsvermer | |||
|---|---|---|---|
 Dagsvermer
| |||
| Nomenklatur | |||
| Macroglossum stellatarum Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| Dagsvermer | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Svermere | ||
| Slekt | Macroglossum | ||
| Økologi | |||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Dagsvermer (Macroglossum stellatarum) er en sommerfugl i familien tussmørkesvermere (Sphingidae), men den er mest aktiv på dagtid i solskinn. Av utseende og levevis likner den en kolibri, og blir av og til kalt kolibrisvermer. Den opptrer årlig sør i Norge.[1]
Utseende og levevis
[rediger | rediger kilde]Kroppen er ensfarget lys grå og forholdsvis stor. Bakkroppen har hvite og svarte tegninger. Forvingene er gråbrune og betydelig større enn bakvingene, som er oransjegule. Den har et vingespenn på 4–6 cm.
Dagsvermer er tilpasset å leve av nektar fra blomster med dyptliggende nektar som den når med en ekstra lang sugesnabel. Den lander ikke på blomsten, men kan slå med vingene slik att den står stille i lufta og stikker snabelen ned i blomsten, på samme måte som en kolibri med sine lange nebb. Fordi hele slekten dagsvermer og kolibrier har så lik økologisk nisje er de ganske like hverandre både av størrelse og måten de beveger seg på. Dette er et meget spesielt eksempel på konvergent evolusjon, der de gruppene har svært ulikt utgangspunkt som henholdsvis leddyr og virveldyr), og likevel ender opp som like nok til at det mulig å ta feil av dem.[2]
Dagsvermer legger egg to, noen ganger tre ganger i året. Larvene er grønne med lyse rygg- og sidelinjer, men sene larvestadier er mer grå-rosa. De voksne dyrene overvintrer i sprekker i trær, stein og bygninger.[3]
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Dagsvermer er mest vanlig i det nordlige Afrika, sørlige Europa og i sentrale og sørlige strøk av Asia. Den kan nå Norge når den trekker nordover om sommeren. Vinterstid trekker den lenger sørover i Afrika og Asia. Eksemplarer man møter på tidlig på sommeren i Norge har flydd inn sørfra, mens dyr man møter på slutten av sommeren gjerne er klekket og vokst opp som larver her. Larven lever på maurearter.[1] Enkelte år har vi invasjoner av arten som strekker seg opp i store deler av Sør-Norge, og det rapporteres flere hver gang. De siste invasjonene var i 2006, 2010/11, 2014/15 og under den ekstremt varme sommeren i 2018.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Oldeide Elgvin, T. (2018). «Har du sett en kolibri i hagen?» (på norsk). Naturhistorisk museum. Besøkt 9. august 2018.
- ^ Olsen, E.R. (2015). «Featured Creature: Hummingbird Hawk-Moth». PBS Nature. Besøkt 31. juli 2018. «Occasionally, species converge so closely that they bear an uncanny resemblance to each other. An excellent example is the hummingbird hawk-moth (Macroglossum stellatarum); an insect that looks and behaves so much like a hummingbird that they are difficult to tell apart from a distance.»
- ^ Pittaway, A. R. (1993). The Hawkmoths of the Western Palaearctic. London: Harley Books. ISBN 0-946589-21-6.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) dagsvermer i Encyclopedia of Life
- (en) dagsvermer i Global Biodiversity Information Facility
- (no) dagsvermer hos Artsdatabanken
- (sv) dagsvermer hos Dyntaxa
- (en) dagsvermer hos Fauna Europaea
- (en) dagsvermer hos NCBI
- (en) Kategori:Macroglossum stellatarum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Macroglossum stellatarum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Macroglossum stellatarum – detaljert informasjon på Wikispecies
