Bokstaveringsalfabet
| Bokstav | Morse | Telefon | Fonisk (uttale) |
|---|---|---|---|
| A | ●− | Alfa | (AL-FAH) |
| B | −●●● | Bravo | (BRAH-VOH) |
| C | −●−● | Charlie | (CHAR-LEE) or (SHAR-LEE) |
| D | −●● | Delta | (DELL-TAH) |
| E | ● | Echo | (ECK-OH) |
| F | ●●−● | Foxtrott | (FOX-TROTT) |
| G | −−● | Golf | (GOLF) |
| H | ●●●● | Hotel | (HOH-TEL) |
| I | ●● | India | (IN-DEE-AH) |
| J | ●−−− | Juliett | (JEW-LEE-ETT) |
| K | −●− | Kilo | (KEY-LOW) |
| L | ●−●● | Lima | (LEE-MAH) |
| M | −− | Mike | (MIKE) |
| N | −● | November | (NO-VEM-BER) |
| O | −−− | Oscar | (OSS-CAH) |
| P | ●−−● | Papa | (PAH-PAH) |
| Q | −−●− | Quebec | (KEH-BECK) |
| R | ●−● | Romeo | (ROW-ME-OH) |
| S | ●●● | Sierra | (SEE-AIR-RAH) |
| T | − | Tango | (TANG-GO) |
| U | ●●− | Uniform | (YOU-NEE-FORM) or (OO-NEE-FORM) |
| V | ●●●− | Victor | (VIK-TAH) |
| W | ●−− | Whiskey | (WISS-KEY) |
| X | −●●− | Xray | (ECKS-RAY) |
| Y | −●−− | Yankee | (YANG-KEY) |
| Z | −−●● | Zulu | (ZOO-LOO) |
| 1 | ●−−−− | One | (WUN) |
| 2 | ●●−−− | Two | (TOO) |
| 3 | ●●●−− | Three | (TREE) |
| 4 | ●●●●− | Four | (FOW-ER) |
| 5 | ●●●●● | Five | (FIFE) |
| 6 | −●●●● | Six | (SIX) |
| 7 | −−●●● | Seven | (SEV-EN) |
| 8 | −−−●● | Eight | (AIT) |
| 9 | −−−−● | Nine | (NIN-ER) |
| 0 | −−−−− | Zero | (ZEE-RO) |
Bokstaveringsalfabet, av og til misvisende omtalt som fonetisk alfabet, finnes i mange språkutgaver. Det har historisk eksistert mange ulike nasjonale bokstaveringsalfabeter, gjerne med utspring i å forhindre misforståelser over telefon og radiosamband: Støy og dårlig lydkvalitet kan gjøre det vanskelig å stave én og én bokstav på en tydelig måte. Noen bokstaveringsalfabeter er så innarbeidet at de også brukes til daglig, for eksempel på bingo.
Etter flere års arbeide med å utarbeide et internasjonalt bokstaveringsalfabet som fungerte for mennesker med ulike morsmål, standardiserte i 1956 den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) et internasjonalt alfabet i den form det fremstår i dag. Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) fulgte opp med et praktisk talt likt alfabet i 1959, og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) fulgte opp i 1965. Alfabetet fikk deretter militær anvendelse, og refereres ofte til som «NATOs fonetiske alfabet». Ordet fonetisk ble tatt i bruk for å skille det fra systemer basert på flagg eller morse, men systemet har ingenting med fonetikk å gjøre. De enkelte små forskjeller som finnes mellom anbefalingene, fremgår av tabellen under.
Før standardiseringen av det internasjonale alfabetet, ble det brukt egne nasjonale alfabeter unike for hvert land. Disse ble gjerne bygget opp rundt mye brukte personnavn. Televerket publiserte det norske alfabetet i telefonkatalogen for bruk for bokstavering av vanskelige ord i telefonen.[1] Som eksempel på bruk benyttet de den tsjekkiske byen Brno. I Sverige ble et bokstaveringsalfabet (med bare mannsnavn) fra 1891 publisert i telefonkatalogen fra 1902. Dette ble revidert i 1930 og har siden det kun blitt endret i 1960 da Harald ble utbytt til Helge.
Internasjonalt bokstaveringsalfabet: Alfabet og uttale
[rediger | rediger kilde]| Bokstav | Ord | Uttale[2] |
|---|---|---|
| A | Alfa (ICAO, ITU, FAA) Alpha (ANSI) |
[ˈalfa] alfa |
| B | Bravo | [ˈbravo] bravå |
| C | Charlie | [ˈtʃali] tsjali, [ˈʃali] sjali |
| D | Delta | [ˈdɛlta] delta |
| E | Echo | [ˈɛko] ekå |
| F | Foxtrot | [ˈfɔkstrɔt] fåkstråt |
| G | Golf | [ˈɡɔlf] gålf |
| H | Hotel | [hoˈtɛl] håtel |
| I | India | [ˈɪndi.a] indi.a |
| J | Juliett (ICAO, ITU, FAA) Juliet (ANSI) |
[ˈdʒuliˈɛt] djoliet |
| K | Kilo | [ˈkilo] kilå |
| L | Lima | [ˈlima] lima |
| M | Mike | [ˈmai̯k] maik |
| N | November | [noˈvɛmba] nåvemba |
| O | Oscar | [ˈɔska] åska |
| P | Papa | [paˈpa] papa |
| Q | Quebec | [keˈbɛk] kebek |
| R | Romeo | [ˈromi.o] råmi.å |
| S | Sierra | [siˈɛra] siera |
| T | Tango | [ˈtaŋɡo] tangå |
| U | Uniform | [ˈunifɔm] onifåm, [ˈjunifɔm] jonifåm |
| V | Victor | [ˈvɪkta] vikta |
| W | Whiskey | [ˈwɪski] viski |
| X | X-ray (ICAO) Xray (FAA, NATO) |
[ˈɛks.rei̯] eksrei |
| Y | Yankee | [ˈjaŋki] janki |
| Z | Zulu | [ˈzulu] so-lo |
| 0 | Zero (ICAO, FAA) Nadazero (ITU) |
[ˈziro] si-rå [ˈnaˈdaˈzeˈro] na-da-se-rå |
| 1 | One (ICAO, FAA) Unaone (ITU) |
[ˈwan] van [ˈuˈnaˈwan] o-na-van |
| 2 | Two (ICAO, FAA) Bissotwo (ITU) |
[ˈtu] to [ˈbiˈsoˈtu] bi-så-to |
| 3 | Three (ICAO, FAA) Terrathree (ITU) |
tri [ˈteˈraˈtri] te-ra-tri |
| 4 | Four (ICAO, FAA) Kartefour (ITU) |
[ˈfo.a] få-a [ˈkaˈteˈfo.a] kar-te-få-a |
| 5 | Five (ICAO, FAA) Pantafive (ITU) |
[ˈfai̯f] faif [ˈpanˈtaˈfai̯f] pan-ta-faif |
| 6 | Six (ICAO, FAA) Soxisix (ITU) |
[ˈsɪks] siks [ˈsɔkˈsiˈsɪks] såk-si-siks |
| 7 | Seven (ICAO, FAA) Setteseven (ITU) |
[ˈsɛvən] sev-en [ˈseˈteˈsɛvən] se-te-sev-en |
| 8 | Eight (ICAO, FAA) Oktoeight (ITU) |
[ˈei̯t] eit [ˈɔkˈtoˈei̯t] åk-tå-eit |
| 9 | Nine (ICAO, FAA) Novenine (ITU) |
[ˈnai̯na] nai-na [ˈnoˈveˈnai̯na] nå-ve-nai-na |
Norske, danske og svenske bokstaver
[rediger | rediger kilde]| Bokstav | Internasjonalt | I Norge | I Sverige |
|---|---|---|---|
| Æ | Alfa-Echo (ae) | Ægir (sivilt) Ærlig (militært) |
– |
| Ø | Oscar-Echo (oe) | Ørnulf (sivilt) Østen (militært) |
– |
| Å | Alfa with circle | Ågot (sivilt) Åse (militært) |
Åke |
| Ä | Alfa-Echo (ae) | – | Ärlig |
| Ö | Oscar-Echo (oe) | – | Östen |
Bokstaveringsalfabet i Norden
[rediger | rediger kilde]I Norge, Sverige og Finland brukes generelt personnavn for bokstavering:
| Bokstav | I Norge | I Sverige | I Finland |
|---|---|---|---|
| A | Anna | Adam | Aarne |
| B | Bernhard | Bertil | Berta |
| C | Cæsar | Cesar | Celsius |
| D | David | David | David |
| E | Edith | Erik | Eemeli |
| F | Fredrik | Filip[a] | farao[b] |
| G | Gustav | Gustav | Gideon |
| H | Harald | Helge | Heikki |
| I | Ivar | Ivar | Iivari |
| J | Johan | Johan | Jussi |
| K | Karin | Kalle | Kalle |
| L | Ludvig | Ludvig | Lauri |
| M | Martin | Martin | Matti |
| N | Nils | Niklas | Niilo |
| O | Olivia | Olof | Otto |
| P | Petter | Petter | Paavo |
| Q | Quintus | Quintus | kuu[c] |
| R | Rikard | Rudolf | Risto |
| S | Sigrid | Sigurd | Sakari |
| T | Teodor | Tore | Tyyne |
| U | Ulrik | Urban | Urho |
| V W |
enkel(t)-V[d] dobbel(t)-V |
Viktor[e] Wilhelm |
Vihtori[f] kaksoisvee |
| X | Xerxes | Xerxes kryss |
äksä[c] |
| Y | Yngling | Yngve | Yrjö |
| Z | Zakarias | zäta[c] | tseta[c] |
| Æ | Ægir (siv.) Ærlig (mil.) |
– | – |
| Ø | Ørnulf (siv.) Østen (mil.) |
– | – |
| Å | Ågot (sivilt) Åse (militært) |
Åke | Åke |
| Ä | – | Ärlig[g] | äiti[h] |
| Ö | – | Östen | öljy[i] |
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Ikke å forveksle med bokstaven P (p.g.a. den alternative stavingen Philip).
- ^ Bør ikke bli brukt internasjonalt, da det kan bli forvekslet med P (som i engelsk pharaoh)
- ^ a b c d Som bokstaven utleses, bokstaven har ikke bokstaveringsnavn.
- ^ V och W bokstaveres med navnet på selve bokstaven i norsk, ikke med personnavn.
- ^ For W, men ikke for V brukes Wilhelm eller dubbel-Viktor ("dobbel-Viktor"), men ikke Wiktor.
- ^ V kan også bokstaveres med yksöisvee ("enkel(t)-V", finsk for bokstaven V).
W skal derimot bokstaveres med kaksoisvee ("dobbel(t)-V", finsk for bokstaven W), eventuelt wiski (som internasjonalt whiskey). - ^ Det svenske mannsnavnet Ä(h)rlig, ikke adjektivet ærlig.
- ^ Finsk for mor.
- ^ Finsk for olje.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Phonetic Alphabets Arkivert 25. mars 2018 hos Wayback Machine. FAQ fra rec.radio.amateur.misc: Telefonkatalogen for Oslo 1965
- ^ DIN 5009:2022-06, Anhang B: Buchstabiertafel der ICAO („Radiotelephony Spelling Alphabet“)