Telefonkatalog
 | Eksemplene og perspektivene i denne artikkelen gir ikke nødvendigvis et globalt syn på emnet. Du kan hjelpe med å forbedre den og diskutere hvordan det kan gjøres på diskusjonssiden. |
Telefonkatalog er en samling av telefonnummer sortert etter abonnentnavn innen et område.
I Norge
[rediger | rediger kilde]Allerede i 1880, et halvt år etter at telefonanlegget ble opprettet, ble den første fortegnelse over abonnenter i Christiania utgitt som en side i Morgenbladet. Den inneholdt 169 oppføringer.[1] To år etter kom den første katalogen i bokform, utgitt av International Bell Telephone Co. som drev telefonnettet i Christiania.[2] Den første rikstelefonkatalogen for Norge ble utgitt i 1896. Allerede i 1912 var den på over tusen sider og måtte deles i flere deler.[3]
Katalogen var sortert alfabetisk etter etternavn og deretter etter fornavn. Også yrkestittel, hadde kvinner ikke noe yrke stod det fru, og adresse ble oppgitt. Man kunne også for ekstra betaling få tilføyd annen informasjon som for eksempel åpningstider, eventuelt en egen annonse. Det ble benyttet mange forkortelser for å begrense plassen informasjonen tok.
Gunnufsen Ths øyelege dr. med. 11-14
ikke lørd. timeavtale Grensen 19 . . 33 49 16
Bolig Diakonv. 5 Volvat . . . . . . . . 46 66 60
Guriby Bernh tømmermest. Hellerudsv.
Solstad Lommedalen . . . . . . . . . 53 96 32
Guslund & Hansen kolonial kjøtt
Thereses g 28 . . . . . . . . . . . . . 46 11 58
Gustafson Laura fru Drammensv. 50d 44 44 53
Fra rundt 1995 ble næringsforetak oppført separat i katalogen på rosa sider. Gule Sider var en separat katalog med bransjesortering av bedrifter distriktsvis.
I 2009 var det slutt på telefonkatalogen i papirform.[4] I 2012 ble den siste utgaven av Gule Sider utgitt. I 2017 kom den siste papirutgaven av Ditt Distrikt, en mer lokal versjon av den tidligere utgitte telefonkatalogen.
Bedriftskatalogen
[rediger | rediger kilde]Telenor utga i 1988 en separat landsdekkende telefonkatalog. Den het Bedriftskatalogen frem til 2000 da den skiftet navn til Bizkit. Utstrakt bruk av telefaks i næringslivet og separat oppføring av telefaksnummer i egen kolonne var spesielt for denne katalogen som også var delt i et alfabetisk register med foretaksnavn og et bransjeregister. I 2006 skiftet den navn til Proff.[trenger referanse] Siste papirutgave kom i 2008, og er i dag på kun på nett.[trenger referanse]
Dataregistre
[rediger | rediger kilde]Utviklingen innen data- og teleteknikk har muliggjort effektiv bruk av dataregistre. Internetteknologien gjør effektiv bruk av dataregistre mulig, og oppkobling til foretaksregistre og telefonregistre skjer i dag ved bruk av datamaskin. Bransjeoppføringene i slike registre er generelle og gir lite presis informasjon ved søk etter bestemte bedriftstyper og produkter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rafto 1955, s. 170.
- ^ Jahren 1996, s. 113.
- ^ Svanberg, side 161
- ^ Slutt for telefonkatalogen på papir Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine.. na24.no. (27. november 2011)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jahren, Finn (1996). Glimt fra Televerks-kulturen. 3 : Forholdet til kundene ; og Telegrafverket blir til Televerket (på norsk). Oslo: Norsk Telemuseum. ISBN 8291335125.
- Erling Svanberg (1990). Langs vei og lei i Nordland : samferdsel i Nordland gjennom 3000 år. Bodø: Nordland fylkeskommune. ISBN 8274160215.
- Rafto, Thorolf (1955). Telegrafverkets historie 1855-1955 (på norsk). Bergen: John Grieg.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Phone books – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
