Hopp til innhold

B.F. Skinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
B.F. Skinner
FødtBurrhus Frederic Skinner
20. mars 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Susquehanna Depot
Død18. aug. 1990[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Cambridge
BeskjeftigelsePsykolog, filosof, oppfinner, etolog, selvbiograf, universitetslærer, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard University (–1931) (akademisk grad: ph.d.)[5]
Hamilton College (–1926) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: engelsk)[5]
Doktorgrads-
veileder		William John Crozier[6]
EktefelleYvonne Blue
BarnJulie Vargas
Deborah Buzan[7]
NasjonalitetUSA[8]
GravlagtMount Auburn Cemetery
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
American Philosophical Society[9]
National Academy of Sciences
Utmerkelser
13 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1942)[5]
Howard Crosby Warren Medal (1942)[10]
Årets humanist (1972)
APA Award for Distinguished Scientific Contributions to Psychology (1958)[11]
National Medal of Science (1968)
Career Achievement Award for Distinguished Psychological Contributions to Education (1966)[12]
Kenneth D. Herman, Ph.D., J.D. Career Contribution Award (1972)[13]
Gold Medal Award (1971)
William James Fellow Award (1989)[14]
APA Award for Outstanding Lifetime Contributions to Psychology (1990)[15]
Æresdoktor ved Keio-universitetet
Fellow of the Committee for Skeptical Inquiry
Honorary Fellow of the British Psychological Society
ArbeidsstedHarvard University[5]
University of Minnesota[5]
University of Chicago[5]
FagfeltPsykologi, behavioral analytics
Doktorgrads-
studenter		William K. Estes
Richard Herrnstein (1955)[16]
Nathan Azrin[17]
Kjent forThe Behavior of Organism
Beyond Freedom and Dignity
Signatur
B.F. Skinners signatur
B.F. Skinner på Commons

Burrhus Frederic Skinner (født 20. mars 1904, død 18. august 1990) var en amerikansk psykolog og (skjønnlitterær) forfatter. Han var en pionér innen eksperimentell psykologi og radikal behaviorisme.[18]

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Skinner ble født i Susquehanna, Pennsylvania. Han tok en bachelorgrad i engelsk litteratur i 1926 ved Hamilton College i New York. Etter utdannelsen forsøkte han seg som forfatter, uten særlig hell. I denne perioden, som Skinner senere kalte «det mørke året», kom han tilfeldigvis over Bertrand Russells bok Philosophy, hvor Russell omtaler den behavioristiske filosofien til psykologen John B. Watson. Samtidig hadde Skinner begynt å interessere seg for handlingene til mennesker rundt ham, og hans litterære korthistorier hadde fått en «psykologisk» vinkling. Han bestemte seg for å oppgi forfattergjerningen og søkte opptak i psykologi ved Harvard universitet (som på den tiden ble ansett for å være ledende innen feltet).

Skinner fikk sin PhD fra Harvard i 1931 og fortsatte som forsker der inntil 1936. Han underviste så ved University of Minnesota i Minneapolis og senere ved Indiana University før han returnerte til Harvard som professor i 1948. Han forble der resten av karrieren.

Skinner mottok en rekke utmerkelser i løpet av sin livstid. I 1968 fikk han «National Medal of Science» av president Lyndon B. Johnson. Tre år senere mottok han Gold Medal av den amerikanske psykologforeningen og i 1972 ble han utnevnt til Årets humanist av den amerikanske humanistorganisasjonen. Bare åtte dager før sin død i 1990 ble han hedret for «Outstanding Lifetime Contribution to Psychology» av den amerikanske psykologforeningen.

Radikal behaviorisme

[rediger | rediger kilde]

Skinner var hovedsakelig ansvarlig for utviklingen av vitenskapsfilosofien radikal behaviorisme og for den videre utviklingen av anvendt atferdsanalyse, en gren av psykologien som søker å utvikle en forklaringsmodell for atferd basert på prinsippene om læring.

Operant betinging

[rediger | rediger kilde]

Skinners kanskje viktigste bidrag var studiene av forming (shaping) av atferd ved positiv og negativ forsterkning og demonstrerte operant betinging, en annen form for læring enn klassisk betinging. Skinner argumenterte for at atferdsanalysen hører bedre hjemme i biologien enn i psykologien.[19]

Skinner advarte sterkt mot bruk av straff. Han hevdet at straff var en lite egnet prosedyre for atferdsendring, som medførte kortvarige endringer i atferd og som oftest resulterte i at subjektet forsøkte å unnslippe den straffende stimulus i stedet for å slutte med den straffende atferden. Et veldig enkelt eksempel på dette er hvordan fengsling (som aversiv stimulus) ikke er effektiv i å fjerne kriminelle handlinger. Hvis fengsling medførte effektiv atferdsendring, ville det ikke finnes kriminalitet, siden risikoen for fengsling på grunn av kriminell atferd er velkjent. Allikevel utfører individer kriminelle handlinger, men forsøker å skjule dem for å unngå å bli oppdaget og deretter straffet. Den straffende «stimulus» fjerner ikke kriminell atferd. Forsterkning, både positiv og negativ (den siste forveksles ofte med straff) viser seg å være mer effektiv for (relativt) varig atferdsendring.

I Norge er mange tilhengere av Skinners radikale behaviorisme organisert i Norsk atferdsanalytisk forening (NAFO), som er en av de større i det internasjonale nettverket av slike foreninger.

Overtro hos duer

[rediger | rediger kilde]

Et av Skinners mest kjente eksperiment var dannelsen av det han kalte overtro hos duer. Skinner plasserte sultne duer i et bur med en mekanisme som automatisk leverte mat på tidsbasert intervall uavhengig av atferd. Den tilfeldige handlingen hver fugl viste da maten kom ble forsterket, og fuglene fortsatte å vise den samme atferden:

One bird was conditioned to turn anti-clockwise about the cage, making two or three turns between reinforcements. Another repeatedly thrust its head into one of the upper corners of the cage. A third developed a 'tossing' response, as if placing its head beneath an invisible bar and lifting it repeatedly. Two birds developed a pendulum motion of the head and body, in which the head was extended forward and swung from right to left with a sharp movement followed by a somewhat slower return

("'Superstition' in the Pigeon", B.F. Skinner, Journal of Experimental Psychology #38, 1947 [1])

Skinners tolkning er senere blitt motsagt blant annet av Staddon og Simmelhag[20] og Killeen, 1978[21]): De atferdsformene Skinner observerte er artsspesifikke atferdsformer duer viser i relasjon til matpresentasjon (Staddon). Antakelsen onm at duer «mistolker» hendelser som inntreffer i tilfeldig relasjon til atferd som kausale er også eksperimentelt tilbakevist (Killeen). Williams og Williams viste i tillegg at når mat presenteres med jevne intervaller vil duers responser betinges, men da primært ved klassisk (og ikke operant) betinging.[trenger referanse]

Kontrovers

[rediger | rediger kilde]

Psykologen og forfatteren Lauren Slater, som skrev boken Opening Skinner's Box i 2004, omtalte påstander om at Deborah saksøkte sin far for mishandling og senere tok livet av seg da hun tapte saken. Boken forteller videre at sannheten er en ganske annen. Minst én anmelder misforstod dette og gjentok påstandene uten å korrigere dem. Etter dette stod Deborah Skinner frem for offentlig å benekte ryktene. Hun kritiserte Slaters bok for å gjenta påstandene, og kalte det ondskapsfullt og sårende.[22]

Forfatterskap i utvalg

[rediger | rediger kilde]
Utvalgte artikler av Skinner

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som B.F. Skinner, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/B-F-Skinner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Burrhus F. Skinner, Munzinger IBA 00000009587, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID b-f-skinner[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, Libris-URI 31fhk0mm554qh9x, utgitt 11. november 2009, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.sepsych.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.apa.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ apadiv15.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.masspsych.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.psychologicalscience.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.apa.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ books.google.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.ncbi.nlm.nih.gov[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ B. F. Skinner, About Behaviorism. 1974.
  19. ^ Science and human behavior
  20. ^ Staddon og Simmelhag, 1971
  21. ^ Killeen, P. R. (1978). Superstition: A matter of bias, not detectability. Science, 199 , 88 - 90
  22. ^ I was not a lab rat» i Guardian Unlimited fredag 12. mars 2004

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=B.F._Skinner&oldid=20935205»