Atahualpa
| Atahualpa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1500[1] Quito Cuzco[2] | ||
| Død | 29. aug. 1533[3] Plaza de Armas of Cajamarca | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Coya Asarpay | ||
| Far | Huayna Cápac | ||
| Søsken | Paullu Inca Huáscar Manco Inca Yupanqui Túpac Hualpa Quispe Sisa | ||
| Nasjonalitet | Inkariket | ||
| Gravlagt | Cajamarca | ||
Atahualpa, eller Atahuallpa (født 1502, død 1533 i Cajamarca, dagens Peru), var den 13. og siste keiser av Inkariket.
Han var sønn av en prinsesse i Quito og inkaen Huayana Capac. Inkaen hadde inngått et allianse-ekteskap for å knytte kongen av Quito til seg og på den måten innlemme kongedømmet i Inkariket. Huayana trivdes så godt i Quito at han ble værende der, og Atahualpa ble kongens favorittsønn.[trenger referanse] Dette mislikte hoffet i Cuzco sterkt.[trenger referanse] De mente inkaen sviktet sin rolle som solens sønn ved ikke å være i Cuzco, den hellige hovedstad, og mente også at Atahualpa ikke var ektefødt arving av inkaen, da det bare var barn av bror og søster som var ektefødte og rettmessige arvinger.[trenger referanse] I Cuzco bodde den rettmessige arving av tronen; Huascar.
Da Huayana Capac døde av pest i 1527 brøt det ut borgerkrig mellom Atahualpa med sin base i Quito og Huascar med sin base i Cuzco. I 1532 beseiret Atahualpa sin eldre halvbror Huáscar og sikret seg kontroll over hele imperiet.
16. november 1532 ble han tatt til fange av den spanske conquistadoren Francisco Pizarro. Inkaene betalte et rom fylt med gull og to rom fylt med sølv som løsepenger for ham. Pizarro så at han hadde mulighet til å sikre seg alle rikdommene til inkaene dersom han kunne ta kontroll over imperiet, og valgte derfor i stedet å henrette Atahualpa ved garrotering den 29. august 1533. Offisielt ble han henrettet for mord på Huáscar, hans halvbror (brodermord), for polygami (han hadde flere koner, som var lov for inkaen etter inkaenes lover, men ikke for spanjolene), og for incest (han var gift med sin egen søster, som var lovpålagt i inkariket, men straffbart hos spanjolene.[trenger referanse]
Hans død markerte slutten på Inkariket.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Biblioteca Virtual Miguel de Cervantes, BVMC person ID 37455, besøkt 13. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.google.com.ar[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Atahuallpa, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Atahuallpa, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]