Seksradsbygg
| Bygg | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Hordeum vulgare L. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Enfrøbladete planter | ||
| Orden | Grasordenen | ||
| Familie | Grasfamilien | ||
| Slekt | Byggslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | opprinnelig fra Midtøsten | ||
Bygg (Hordeum vulgare) er en plante i byggslekta av grasfamilien. Bygg er verdens fjerde største kornart i produksjon. I Norge er det den arten som er mest dyrket[1] og den er den eldste kornarten. Den har spiselige frø som blir brukt til mat for mennesker og dyr og som malt i ølproduksjon. Bygg er lett å kjenne på den lange snerpen som stikker ut fra hvert korn.
Botanikk
[rediger | rediger kilde]Bygg er en ettårig art som tilhører grasfamilien (Poaceae), og innen hvetestammen (Triticeae), der vi også finner hvete og rug. Disse artene er i nær slekt, men bygg kan ikke krysses med de andre. Bygg er lett å kjenne på de lange snerpene, tynne og rue «hår» som står opp av hvert småaks. Vi har to slags bygg: toradet med ett stort og to sterile frø i hvert småaks, eller seksradet bygg med tre litt mindre frø. I modne aks ser det ut som aksa har to eller seks rader med frø. Bygg er en diploid art med 14 kromosom. Bygg er en selvbefrukter og blir dyrket som rene linjer (en homozygot genotype).[2]
Agronomi og økologi
[rediger | rediger kilde]Bygg har stor genetisk variasjon når det gjelder stresspåkjenninger. Ved utvalg kan en utvikle byggsorter som tåler salt, sur eller vassyk jord, og som er robuste overfor sykdommer. Den viktigste sykdommen i norsk bygg er i dag bladflekksykdommer og Fusarium, som kan danne mykotoksin (soppgifter). Alt norsk korn blir kontrollert ved levering til mottakene.
Bygg er dyrket i et stort spektrum av miljø, fra høyproduktive områder omkring Nordsjøen, tørrland med ned mot 300 mm nedbør i Midtøsten og høyfjell til over 4.000 moh. i Etiopia, Andes og Tibet.[3] Bygg er hos oss vårsådd, men den kan også bli sådd om høsten. Vinterbygg er bare herdig nok i Danmark og Sør-Sverige, men er blitt prøvd lengst sør i Østfold og Vestfold. Det mest vinterherdige bygget finner vi i Øst-Asia, der bygg er sådd om høsten etter høsting av ris.[4]
Her i landet blir det dyrket seksradede sorter der vekstsesongen er kortest, fordi de blir tidligst modne. Seksradsbygget hadde fram til 1920-tallet nordgrensa for korndyrking på verdensbasis i Alta i Finnmark (70 grader nord), trolig ført dit med den finske innvandringen fra Tornedalen. I dag er seksradsbygget igjen i sterk ekspansjon i Nord-Skandinavia og på Island. Toradsbygg er tradisjonelt mer varmekjær og mest dyrket i Nordens sørlige deler.[4] Oppover i fjellbygdene i Norge modnet bare kornet annethvert år, i Alta dyrket folk den tilpassede kornvarianten altabygg.[5]
Opphav og historie
[rediger | rediger kilde]Bygg stammer fra den ville Hordeum spontaneum som vokser vill fra Levanten til Afghanistan. Den er toradet vinterbygg. Vårbygg og seksradsbygg er utviklet fra denne. Kjennetegnet på dyrkede former er at aksstilken er seig, slik at småakset (frøet) ikke faller av. Seksradsbygg og nakne bygg (uten fastsittende agner) er også kulturplanteegenskaper.[3] Bygg kom til Norden omkring 4000 f.Kr.[6] og har siden vært en hovedkornart her. I bronsealderen dyrket folk nakent bygg uten fastsittende agner, men i den kjøligere jernalderen ble dekket seksradsbygg det vanligste.[7]
Bruksområde
[rediger | rediger kilde]Bygg er på verdensbasis brukt til fôr, mat og malt for øl- og whiskyproduksjon. Kvalitetskriteriene til fôr er i første rekke et høyt innhold av karbohydrat (stivelse) og protein. Til malt må kornet ha ei høy tusenkornvekt, spire raskt og ha et lavt innhold av protein.
Bygg blir brukt i stor grad til mat i ganske få land, som Etiopia og Tibet. Bygg inneholder 6-8 % av løselige kostfiber (betaglukan). Fordi de reduserer innholdet av kolesterol i blodet, og ellers påvirker blodsukker, tarmfunksjon og tarmkreft, er det i Europa og USA tillatt å reklamere med at bygg er sunt for helsa. Bygg er ikke glutenfritt. De siste årene har nye byggprodukter til mat blitt markedsført her i landet til frokostblanding, grøt, knekkebrød, middagsgryn og brød av bygg.
Tradisjoner og kultur
[rediger | rediger kilde]Det norrøne navnet «bygg» betyr «det som dyrkes» (jfr. å bygge, tysk bauen, å dyrke). Det gamle navnet konn er universelt for det viktigste kornet i et land, jfr. at bygg heter «korn» i Sverige og mais corn i USA. Tradisjonene knyttet til ølbrygging er svært omfattende med en rikholdig litteratur.[8]
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Bygg er verdens fjerde største kornart som produseres, omkring 145 mill. tonn per år.[9] Russland er det største enkeltlandet, mens EU-27 har omkring 60 mill. tonn (40%). Disse landene er også størst som eksportør (10 mill. tonn. 35%), fulgt av Russland og Australia (hver 5 mill. tonn, 18%). Prisen på bygg settes på råvarebørsene. Det har i enkelte år vært knapp tilgang på verdensmarkedet pga. dårlige avlinger med påfølgende høye priser. Årene 2007-2008, 2011-12 og 2020 skiller seg ut med høye priser. Av en årsavling på 140+/-10 mill. tonn, går 92 mill. tonn (66%) til fôr, 28 mill. tonn (19%) til malt, 9 mill. tonn (6%) til såkorn og 6 mill. tonn (4%) til mat. Av 21 mill. tonn ferdig malt ble 19,5 brukt til øl.
Verdens viktigste land i produksjonen av bygg etter antall tonn (2015) [9]
| Rang | Land | Mengde i tonn |
|---|---|---|
| 1 | Russland | 15 388 7045 |
| 2 | Tyskland | 10 343 600 |
| 3 | Frankrike | 10 315 900 |
| 4 | Canada | 10 237 100 |
| 5 | Spania | 10 057 600 |
| 6 | Tyrkia | 7 900 000 |
| 7 | Ukraina | 7 561 650 |
| 8 | Australia | 7 471 592 |
| 9 | Storbritannia | 7 092 000 |
| 10 | Argentina | 4 705 160 |
| 11 | USA | 4 682 735 |
| Verden | 144 755 038 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Total kornproduksjon». Landbruksdirektoratet. Arkivert fra originalen 10. mars 2018. Besøkt 9. mars 2018.
- ^ Pourkheirandish M, Hensel G, Kilian B, Senthil N, Chen G, Sameri M; m.fl. (2015). «Evolution of the grain dispersal system in barley.». Cell. 100(5): 527–537.
- ^ a b Komatsuda T, Pourkheirandish M, He C, Azhaguvel P, Kanamori H, Perovic D; m.fl. (2007). «Six-rowed barley originated from a mutation in a homeodomain-leucine zipper I-class homeobox gene.». Proceedings of the National Academy of Sciences. 104(4): 1424–1429.
- ^ a b Pourkheirandish M, Komatsuda T. (2007). «The Importance of Barley Genetics and Domestication in a Global Perspective.». Ann Bot. 100(%): 999–1008.
- ^ Olav Randen: Svolt i Norden (s. 41), forlaget Boksmia, Ål, ISBN 978-82-91871-39-4
- ^ Sørensen L, Karg S. (2014). «The expansion of agrarian societies towards the north–new evidence for agriculture during the Mesolithic/Neolithic transition in Southern Scandinavia.». Journal of Archaeological Science. 51: 98–114.
- ^ Bakkevig S. (1998). «Problemer i bronsealderens korndyrking på Forsandmoen, Rogaland, SV-Norge.». Arkeologisk Museum Stavanger - Varia. 33: 55–62.
- ^ Schwarz PB, Li Y. (2009). Malting and brewing uses of barley.
- ^ a b «FAO Statistical Yearbooks - World food and agriculture». Besøkt 1. januar 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) seksradsbygg i Encyclopedia of Life
- (en) seksradsbygg i Global Biodiversity Information Facility
- (no) seksradsbygg hos Artsdatabanken
- (sv) seksradsbygg hos Dyntaxa
- (en) seksradsbygg hos ITIS
- (en) seksradsbygg hos NCBI
- (en) seksradsbygg hos The International Plant Names Index
- (en) seksradsbygg hos Tropicos
- (en) seksradsbygg hos GrassBase
- (en) Kategori:Hordeum vulgare – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Hordeum vulgare – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
