Hopp til innhold

Vade-, måse- og alkefugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vade-, måse- og alkefugler
Tjeld (Haematopus ostralegus)
Nomenklatur
Charadriiformes
Huxley, 1867
Populærnavn
vade-, måse- og alkefugler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
InfraklasseModerne nåtidsfugler
HyperordenModerne fugler
GruppeGruimorphae
Økologi
Antall arter: 380
Habitat: i nærheten av vann
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i

Vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes) er en orden av fugler der mange av artene er tilpasset et liv i nær tilknytning til vann. Ordenen deles inn i fem underordener og omfatter cirka 380 arter.

Evolusjon

[rediger | rediger kilde]

Neoaves separerte i to linjer for cirka 79,6 millioner år siden. Den ene ledet fram til Passeriformes, den andre til Falconiformes, Charadriiformes (vade-, måse- og alkefuglene), Procellariiformes, Gaviiformes, Ciconiiformes og Sphenisciformes.[1].[2]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Alle alkefugler og mange måkefugler (i en viss forstand også slirenebbene) er sjøfugl som tilbringer store deler av året på det åpne hav og lever av fisk, krepsdyr eller andre marine byttedyr.

Vadefugler lever i våtmarksområder eller ved kystene, gjerne i vannkanten, der de leter etter muslinger, leddormer eller andre gravende virvelløse dyr. De er ofte spesialisert på en bestemt byttedyrgrupper, og har nebb som er spesielt tilpasset til fangst av disse.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen i første kolonne følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2016).[3][4][5][6][7][8][9][10][11][12][13][14][15][16][17][18][19][20] Inndelingen i andre kolonne følger HBW Alive og er i henhold til Burger, Gochfeld & Bonan (2018).[21] I begge tilfeller følger norske navn på grupper og arter Norsk navnekomité for fugl i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[22][23] Norske arts- og gruppenavn i parentes er imidlertid ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.

Inndeling etter Taxonomy in Flux Inndeling etter HBW Alive
Treliste
  • Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
    • Chionidi, slirenebbfugler, 3 familier, 4 slekter, 13 arter
    • Charadrii, lofugler, 6 familier, 3 underfamilier, 20 slekter, 90 arter
    • Scolopaci (Limicoli), snipefugler (også kalt vadefugler), 5 familier, 5 underfamilier, 27 slekter, 107 arter
    • Turnici, springvaktelfugler, 1 familie, 2 slekter, 17 arter
    • Lari, måkefugler, 5 familier, 5 underfamilier, 40 slekter, 153 arter
Treliste
  • Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
    • Chionidi, slirenebbfugler, 3 familier, 4 slekter, 13 arter
    • Charadrii, lofugler, 6 familier, 3 underfamilier, 20 slekter, 90 arter
    • Scolopaci (Limicoli), snipefugler (også kalt vadefugler), 5 familier, 5 underfamilier, 27 slekter, 107 arter
    • Turnici, springvaktelfugler, 1 familie, 2 slekter, 17 arter
    • Lari, måkefugler, 5 familier, 5 underfamilier, 40 slekter, 153 arter

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
  2. ^ Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution. Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material. Besøkt 2012-08-03
  3. ^ John H. Boyd III (6. mars 2016). «Taxonomy in Flux. Version 3.03». Arkivert fra originalen 4. desember 2016. Besøkt 8. juni 2016. 
  4. ^ Baker, A.J., S.L. Pereira, and T.A. Paton (2007), Phylogenetic relationships and divergence times of Charadriiformes genera: multigene evidence for the Cretaceous origin of at least 14 clades of shorebirds, Biol. Lett. 3, 205-209.
  5. ^ Baker, A.J., Y. Yatsenko, and E.S. Tavares (2012), Eight Independent Nuclear Genes Support Monophyly of the Plovers: the Role of Mutational Variance in Gene Trees, Mol. Phylogenet. Evol. 65, 631-641.
  6. ^ Barth, J.M.I., M. Matschiner, and B.C. Robertson (2013), Phylogenetic Position and Subspecies Divergence of the Endangered New Zealand Dotterel (Charadrius obscurus), PLoS ONE 8, e78068.
  7. ^ Bridge, E.S., A.W. Jones, and A.J. Baker (2005), A phylogenetic framework for the terns (Sternini) inferred from mtDNA sequences: implications for taxonomy and plumage evolution, Mol. Phylogenet. Evol. 35, 459-469.
  8. ^ Cibois, A., R.W.R.J. Dekker, E. Pasquet, and J.-C. Thibault (2012), New insights into the systematics of the enigmatic Polynesian sandpipers Aechmorhynchus parvirostris and Prosobonia leucoptera, Ibis 154, 756-767.
  9. ^ Crochet, P.-A., F. Bonhomme, and J.-D. LeBreton (2002), Systematics of large white-headed gulls: Patterns of mitochondrial DNA variation in western European taxa, Auk 119, 603-620.
  10. ^ Dos Remedios, N., C. Küpper, P.L.M. Lee, T. Burke, and T. Székely (2015), North or South? Phylogenetic and biogeographic origins of a globally distributed avian clade, Mol. Phylogenet. Evol. 89, 151-159.
  11. ^ Ericson, P.G.P., I. Envall, M. Irestadt, and J.A. Norman (2003a), Inter-familial relationships of the shorebirds (Aves: Charadriiformes) based on nuclear DNA sequence data, BMC Evol. Biol. 3:16.
  12. ^ Fain, M.G., and P. Houde (2007), Multilocus perspectives on the monophyly and phylogeny of the order Charadriiformes, BMC Evol. Biol. 7:35.
  13. ^ Gibson, R. (2010), “Phylogenetic Relationships among the Scolopaci (Aves: Charadriiformes): Implications for the Study of Behavioural Evolution”, M.Sc. thesis, University of Toronto.
  14. ^ Jackson, D.G., S.D. Emslie, and M. van Tuinen (2012), Genome skimming identifies polymorphism in tern populations and species, BMC Research Notes 5:94.
  15. ^ Livezey, B.C. (2010), Phylogenetics of modern shorebirds (Charadriiformes) based on phenotypic evidence: analysis and discussion, Zool. J. Linn. Soc. 160, 567-618.
  16. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2008), DNA evidence for a Paleocene origin of the Alcidae (Aves: Charadriiformes) in the Pacific and multiple dispersals across northern oceans, Mol. Phylogenet. Evol. 46, 430-445.
  17. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2010), The enigmatic monotypic crab plover Dromas ardeola is closely related to pratincoles and coursers (Aves, Charadriiformes, Glareolidae), Genet. Mol. Biol. 33, 583-586.
  18. ^ Pons, J.-M., A. Hassanin, and P.-A. Crochet (2005), Phylogenetic relationships within the Laridae (Charadriiformes: Aves) inferred from mitochondrial markers, Mol. Phylogenet. Evol. 37, 686-699.
  19. ^ Sternkopf, V. (2011), “Molekulargenetische Untersuchung in der Gruppe der Möwen (Laridae) zur Erforschung der Verwandtschaftsbeziehungen und phylogeographischer Differenzierung”, Ph.D. Dissertation, Ernst Moritz Arndt University of Greifswald.
  20. ^ Whittingham, L., T.M. Frederick, F.H. Sheldon, and S.T. Emlen (2000), Molecular phylogeny of Jacanas and its implications for morphologic and biogeographic evolution, Auk 117, 22-32.
  21. ^ Burger, J., Gochfeld, M. & Bonan, A. (2018). Gulls, Terns, Skimmers (Laridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52249 on 18 February 2018).
  22. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  23. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Kilder

[rediger | rediger kilde]

http://www.biomedcentral.com/1471-2148/4/28

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vade-,_måse-_og_alkefugler&oldid=22782361»