Tukulti-Ninurta I

Tukulti-Ninurta I
	Tukulti-Ninurta I avbildet både stående og knelende
Født	13. århundre f.Kr.
Død	13. århundre f.Kr.
Beskjeftigelse	Monark
Embete	Hersker av Assyria (1230-årene f.Kr.date QS:P,-1230-00-00T00:00:00Z/8 – 1190-årene f.Kr.date QS:P,-1190-00-00T00:00:00Z/8) ;
Far	Salmanassar I
Barn	Enlil-kudurrī-uṣur; Ashur-nadin-apli
Nasjonalitet	Assyria
	Tukulti-Ninurta I på Commons

Tukulti-Ninurta I (betydning: «min tillit er til [krigerguden] Ninurta»; regjerte ca. 1243–1207 f.Kr.)^[1] var en konge av Assyria under det midt-assyriske riket.^[2] Han er kjent som den første kongen som brukte tittelen «Kongenes konge».

Han etterfulgte sin far Salmannasar I på tronen i Assur. Han var svært aktiv og hans regjeringsperiode ble en blomstringstid. Fronten mot fjellfolkene i nordvest og nordøst var hans fremste prioritet. Han underkuet store områder og la dem under assyrisk kontroll. Men hans liv og virke sluttet i katastrofe da han ble myrdet 1208 f. Kr. av en eller flere av sine sønner i sin nye by.

Liv og virke

Tukulti-Ninurta I var den andre sønnen til Salmannasar I og etterfulgte ham som konge. Hans store seier mot det hettittiske riket i slaget ved Nihriya ca 1237 f.Kr. førte til at han tilegnet seg hettittisk territorium i Anatolia og Levanten.^[3] Tukulti-Ninurta I beholdt assyrisk kontroll over Urartu, og beseiret senere Kashtiliasj IV, den kassittiske kongen av Babylonia, og erobret den rivaliserende byen Babylon for å sikre full assyrisk overherredømme over Mesopotamia. Han satte seg opp som konge av Babylon, og tok på seg den gamle tittelen «Kongen av Sumer og Akkad» som først ble brukt av Ur-Nammu.^[4]

Tukulti-Ninurta hadde bønnfalt guden Shamasj før han begynte sin motoffensiv. Kashtiliasj IV ble tatt til fange, egenhendig av Tukulti-Ninurta ifølge hans beretning, som «tråkket på hans fyrstelige nakke som om det var en fotskammel med føttene mine» og deporterte ham i vanærende lenker til Assyria. Den seirende assyreren rev ned Babylons murer, massakrerte mange av innbyggerne, herjet og plyndret seg over byen til tempelet Esagila, hvor han tok med Babylons kultstatue av Marduk. Etter å ha erobret Babylonia, invaderte han den arabiske halvøy og erobret de før-arabiske statene Dilmun og Meluhha.^[5]

Mellom-assyriske tekster gjenfunnet ved det gamle Dūr-Katlimmu besto blant annet av et brev fra Tukulti-Ninurta til hans sukkal rabi'u, eller storvesir, Ashur-iddin som rådet ham om tilnærmingen til hans general Shulman-mushabshu som eskorterte den fangede Kashtiliasj, hans kone, og hans følge som også besto av et stort antall kvinner, på vei til eksil etter hans nederlag. I prosessen beseiret han elamittene, som selv hadde begjært Babylon. Tukulti-Ninurta skrev også et episk dikt som fortalte om hans kriger mot Babylon og Elam. Etter et babylonsk opprør angrep han og plyndret templene i Babylon, noe som ble ansett som en helligbrøde for alle mesopotamiere, også assyrere. Da forholdet til presteskapet i Assur begynte å bli dårligere, bygde Tukulti-Ninurta en ny hovedstad; Kar-Tukulti-Ninurta, rett nord for Assur.^[6] Imidlertid gjorde sønnene hans opprør mot ham og beleiret ham i hans nye by. Under beleiringen ble han myrdet. En av dem, Assur-nadin-apli, skulle etterfølge ham på tronen.

Etter hans død falt det assyriske riket inn i en kort periode med stagnasjon. Tukulti-Ninurta-eposet beskriver krigen mellom Tukulti-Ninurta I og Kashtiliasj IV.^[7]

Referanser

^ Chen, Fei (2020): «Appendix I: A List of Assyrian Kings», Study on the Synchronistic King List from Ashur. Leiden: BRILL. ISBN 978-9004430914.
^ Ebeling, Erich; Meissner, Bruno (1993): Reallexikon der Assyriologie und Vorderasiatischen Archäologie. Walter de Gruyter, ISBN 311004451X; s. 268-269.
^ «Nihriya (1230 BC)», Weapons and Warfare
^ Da Riva, Rocío (2013): The Inscriptions of Nabopolassar, Amel-Marduk and Neriglissar. Walter de Gruyter. ISBN 978-1614515876; s. 72.
^ Munn-Rankin, J.M. (1975): «Assyrian Military Power, 1300–1200 B.C.», Edwards, I.E.S., red.: Cambridge Ancient History, bind 2, del 2. Cambridge University Press; s. 287–288, 298.
^ Deller, K., et al. (1994): «Two New Royal Inscriptions Dealing with Construction Work in Kar-Tukulti-Ninurta», BagM, 25, s. 459–472, Taf. 13-17.
^ Edwards, I.E.S. et al (1975): The Cambridge Ancient History, 3. revi. utg., Cambridge University Press, ISBN 0-521-08691-4, ISBN 978-0-521-08691-2; s. 284-295.

Litteratur

Bloch, Yigal (2010): «The Order of Eponyms in the Reign of Tukultī-Ninurta I», Orientalia 79(1), s. 1-35.
Lambert, W.G. (høsten 1976): «Tukulti-Ninurta I and the Assyrian King List», Iraq 38(2), s. 84-90.
Lambert, W.G. (1957-1958): «Three Unpublished Fragments of the Tukulti-Ninurta Epic», Archiv für Orientforschung. 18, s. 38-51.
Craigie, P.C. (1969): «The Song of Deborah and the Epic of Tukulti-Ninurta», Journal of Biblical Literature. 88(3), s. 253–265.
Galter, Hannes D. (1988): «28.800 Hethiter», Journal of Cuneiform Studies. 40(2), s. 217–235.

Eksterne lenker

(en) Tukulti-Ninurta I – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] Chen, Fei (2020): «Appendix I: A List of Assyrian Kings», Study on the Synchronistic King List from Ashur. Leiden: BRILL. ISBN 978-9004430914.

[2] Ebeling, Erich; Meissner, Bruno (1993): Reallexikon der Assyriologie und Vorderasiatischen Archäologie. Walter de Gruyter, ISBN 311004451X; s. 268-269.

[3] «Nihriya (1230 BC)», Weapons and Warfare

[4] Da Riva, Rocío (2013): The Inscriptions of Nabopolassar, Amel-Marduk and Neriglissar. Walter de Gruyter. ISBN 978-1614515876; s. 72.

[5] Munn-Rankin, J.M. (1975): «Assyrian Military Power, 1300–1200 B.C.», Edwards, I.E.S., red.: Cambridge Ancient History, bind 2, del 2. Cambridge University Press; s. 287–288, 298.

[6] Deller, K., et al. (1994): «Two New Royal Inscriptions Dealing with Construction Work in Kar-Tukulti-Ninurta», BagM, 25, s. 459–472, Taf. 13-17.

[7] Edwards, I.E.S. et al (1975): The Cambridge Ancient History, 3. revi. utg., Cambridge University Press, ISBN 0-521-08691-4, ISBN 978-0-521-08691-2; s. 284-295.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]