Tethys
| Tethys | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Tethys, levning av mosaikk | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Τηθύς | ||
| Foreldre | Gaia og Uranos | ||
| Søsken | Gaias barn | ||
| Make | Okeanos | ||
| Barn | 3000 døtre, okeanidene | ||
| Aspekt | Ferskevann, hav | ||
| Bosted | Vann, Olympos | ||
| Symboler | Små vinger på forhodet | ||
| Tekster | Hesiod: Theogonien | ||
Tethys (gresk: Τηθύς) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opprinnelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen). Hun ble betraktet som en akvatisk havgudinne som representerte kildene til ferskvann som ga næring til jorden,[1] påkalt i klassisk gresk poesi, men tilsynelatende ikke dyrket i kultsammenheng.
Make og barn
[rediger | rediger kilde]Hun var både søster og hustru av Okeanos, den store mytologiske elven som omformet verden.[2] Hun var mor til de viktigste elvene som grekerne kjente til, slik som Nilen i Egypt, Alfiós på Peloponnes (med navn etter guden Alfeios, en av hennes sønner), Menderes i Anatolia, og hun hadde i tillegg rundt 3000 døtre som ble kalt for okeanidene, nymfer som var beskyttere av hver sine elver.[3] Tethys var således betraktet som en legemliggjøring av verdens vann og ble kanskje også opprinnelig sett på som en motpart til Thalassa, legemliggjøring av havet, men ble etter hvert representert av greske poetene som havet i seg selv og således likestilt med sistnevnte.[1]
Beskjeden betydning
[rediger | rediger kilde]
Til tross for Tethys' betydningsfulle aspekter og antydninger om en mulig sterk posisjon i tidlige tider, spiller hun bortimot ingen andel i de nedtegnede greske litterære tekster, eller i de historiske kultnedtegnelsene. Det er ingen kult registrert for henne i historisk tid. Walter Burkert[4] merket seg tilstedeværelsen av Tethys i en episode av Homers Iliaden[5] som ble kalt for «Zevs' bedrag» og hvor Hera, for å mislede Zevs, sier at hun ønsker å gå til Okeanos, «gudenes opprinnelse», og til Tethys, «moren». Lingvistisk ser Burkert i navnet en omforming av akkadiske tiamtu eller tâmtu, «havet», noe som er gjenkjennbart i Tiamat, et opphavelig havgudinne i mesopotamisk mytologi.[6] Burkert ser en senere form, thalatth, til å være beslektet med greske Θάλαττα (thalatta) eller Θάλασσα (thalassa), «havet».[7] Alternativt kan hennes navn rett og slett bety «amme» eller «gamle kvinne», noe som bærer en viss likhet med ἡ τήθη, «bestemor», og hun er ofte framstilt som være arkaisk eller meget gammel.[8]
Hesiods Theogonien bygger på babylonernes skapelsesberetning, antagelig tilpasset via hettittere, og deretter omarbeidet og preget av gresk tenkning rundt 725 f.Kr. ved Hesiod. I den babylonske skapelsesfortellingen var de opphavelige guddommene dualismen Apsu, ferskvannets gud, og Tiamat, urhavets gudinne. Hankjønnet Apsu og hunkjønnet Tiamat blandet sine vann, og dette ga opphavet til gudeverden. Det finnes spor av denne havgudinnens rolle i enkelte greske sagn, den posisjonen som Tethys antagelig hadde i de eldste tider, men hennes rolle ble overtatt av Gaia, jorden, som reduserte Tethys til ubetydelighet.[9]
Blant de får representasjonene av Tethys som har blitt sikkert identifisert ved ledsagende inskripsjon er en senantikk mosaikk fra 300-tallet e.Kr. fra gulvet av en termer (romersk badeanlegg) i Antiokia ved Orontes (og siden fjernet derfra og fraktet til amerikanske Harvard Business School i Boston, Massachusetts[10]). I denne mosaikken er det en byste av Tethys, omgitt av fisk, som stiger med nakne skuldre opp fra vannet. Mot hennes skulder hviler et gyllent ror fra en båt. Grå vinger stikker ut fra hennes forhode, se illustrasjon på denne siden.
Andre tilstedeværelser
[rediger | rediger kilde]
I løpet av krigen mot titanerne, oppfostret Tethys og utdannet Hera som sitt stesønn etter at Rhae hadde kommet med henne.[11]
Tethys har tidvis blitt forvekslet[12] med en annen havgudinne som ble havnymfen Thetis, make av Pelevs og mor til Akilles i løpet av klassisk tid. En del myter antyder en andre generasjons forhold mellom de to, en bestemor og et barnebarn.
Stjernehimmelen
[rediger | rediger kilde]En antydning om Tethys' makt forholder en myte seg til at den framstående olympiske gudinnen Hera ikke var fornøyd med plasseringen av Kallisto og dennes sønn Arkas på himmelhvelvingen som stjernebildet Store bjørn og Lille bjørn, og bad da sin amme Tethys om hjelp. Som en havgudinne fikk Tethys stjernebildet til for evig å sirkulere himmelen og aldri gå nedenfor horisonten, således forklare hvorfor de er nær himmelpolen. Robert Graves tolket bruken av begrepet amme i klassiske myter som identifisere guddommer som en gang var gudinner av sentral betydning før historisk tid.[13]
Tethys kom selv til å gi navn til en måne til planeten Saturn, og til det forhistoriske Tethyshavet.
I kunsten
[rediger | rediger kilde]I gresk vasemaleri opptrer Tethys som kvinne uten attributter i selskap med Eileithyia, gudinne for barnefødsler, og sin make Okeanos med fiskehalen. I mosaikkunsten, som nevnt ovenfor, opptrer hun med et lite par små vinger som dekorerer hennes øyenbryn, muligens grunnet hennes rolle som mor for regnskyer.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Tethys», Theoi Project
- ^ Tethys og Okeanos opptrer som et par i Kallimakhos, Hymne 4.17, og i Apollonios Rhodios' Argonautika 3.244. Hos den romerske poeten Catullus 88 kan selv ikke Tethys og Okeanos vaske vekk misfarging av incest: «o Gelli, quantum non ultima Tethys/ nec genitor Nympharum abluit Oceanus.» Se Harrison, S. J. (1996): «Mythological Incest: Catullus 88» i: The Classical Quarterly New Series, 46.2, s. 581-582, som peker på ironien ved Catullus' hentydning til søskenparet i denne konteksten.
- ^ Hesiod: Theogonien, 337-370 gir en omfattende liste over deres etterkommere.
- ^ Burkert, Walter (1992): The Orientalizing Revolution, s. 92. Sitat: «Tethys is in no way an active figure in Greek mythology».
- ^ Homer: Iliaden, XIV
- ^ «Tiamat and Tethys (1)» Arkivert 22. desember 2012 hos Wayback Machine., The Melammu Project
- ^ Burkert, Walter (1992): The Orientalizing Revolution, s 92f.
- ^ Sammenlign med Kallimakhos: Iamb 4.52, fr. 194.
- ^ Pinsent, John (1969): Greske myter og sagn, Chr. Schibsteds Forlag, s. 7-8
- ^ «Harvard Treasures Tour: Tethys Mosaic». Arkivert fra originalen 5. september 2013. Besøkt 15. oktober 2013.
- ^ Kerenyi, Karl (1951): The Gods of the Greeks, s. 96, i kommentar til Iliaden 14.239. Sitat: «...the time when Zeus caused Father Kronos to sink beneath the earth and sea. At that time Zeus and Hera lived in the palace of Okeanos and Tethys, who had received the divine children from the hands of Rhea and were keeping them hidden.»
- ^ Selv i antikken, ifølge Burkert, Walter (1992): The Orientalizing Revolution, s. 92
- ^ Graves, Robert (1955): The Greek Myths, 24.9, 164.1
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Burkert, Walter (1992): The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early archaic Age, Harvard University Press, s. 91-93.
- Graves, Robert (1955): The Greek Myths
- Kerenyi, Karl (1951): The Gods of the Greeks
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Tethys, Theoi Preject, med sitater og henvisninger til klassisk litteratur