Hopp til innhold

Snåsa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Snåsa kommune
Snåasen tjïelte

Våpen

Kart over Snåsa kommune Snåasen tjïelte

LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
Statuskommune
Innbyggernavnsnåsning
Grunnlagt1838
Adm. senterSnåsa
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
2 342,66 km²[3]
2 145,7 km²[2]
196,96 km²[2]
Befolkning2 021[4] (2023)
Bef.tetthet0,94 innb./km²
Antall husholdninger899
Kommunenr.5041
MålformNøytral
Høyeste toppSkjækerhatten (1138,5 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerArnt Einar Bardal (Sp) (2019, 2023)
VaraordførerGjermund Hansen Eggen (SV) (2023)
Kart
Snåsa
64°14′46″N 12°22′59″Ø
Snåsa på Commons
Snåsa stasjon
Foto: Lars Røed Hansen

Snåsa, på sørsamisk Snåase,[5][6] er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord til Overhalla og Grong, i øst til Lierne, i sør til Sverige og Verdal, og i vest til Steinkjer.

Snåsa er et kjerneområde for sørsamisk språk, og 1. januar 2008 ble kommunen, som den første i det sørsamiske området, offisielt tospråklig ved at den ble innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.[7]

Joralf Gjerstad, kalt «Snåsakallen» eller «Snåsamannen», er en kjent snåsning i nyere tid.

Snåsa er Trøndelags nest største kommune i ustrekning. Tettstedet Snåsa er administrasjonssenteret i kommunen og har 646 innbyggere per 1. januar 2023[8].

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Snåsa er geografisk knyttet til Innherred. Snåsavatnet renner sørvestover gjennom Byaelva og Ogna, og renner ut i Trondheimsfjorden ved Steinkjer.

Snåsa er rik på naturressurser, og utnyttelse av disse er grunnlaget for sysselsetting og bosetting. Viktige næringer er jord- og skogbruk, reindrift, trebearbeidende industri, steinindustri og torvindustri. 2,3 mill. Skog og fjell gir Snåsa noe av landets beste terreng for storvilt- og småviltjakt samt andre naturopplevelser, og med 2 000 vann gir Snåsa-området et variert tilbud til sportsfiskeinteresserte.

Flere plantearter har sitt nordligste voksested på Snåsa, som for eksempel svartor og myrkongle.

Bergsåsen har et kalkrikt jordsmonn, og det vokser flere steder store populasjoner av den store og praktfulle orkideen marisko (Cypripedium calceolus). Det er også ytterligere 15 forskjellige orkidéarter i Bergsåsen. Snåsas kommunevåpen viser denne orkidéen forgylt med blå bakgrunn. Det er registrert 17 orkidéarter i hele Snåsa. Også i Finsåsmarka – vest i kommunen – er det et godt orkidéområde med rike forekomster av marisko. Orkidéen marisko ble registrert i Snåsa allerede i 1769 av biskop Johan Ernst Gunnerus. I Snåsa kalles blomsten i dagligtale for fruesko, og er en midtsommer-attraksjon som kommunens innbyggere er stolte av å kunne vise fram til besøkende. Den fremste kjenneren av plantelivet i Bergsåsen og Finsåsmarka, professor Olav Gjærevoll, brukte i en årrekke disse områdene som eksursjonsmål for botanikerstudenter på grunn av den unike floraen. Alt planteliv i Bergsåsen og alle forekomster av marisko i kommunen er fredet.

Nesten halvparten av kommunen er lagt ut som nasjonalparken Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Her finnes også kommunens høyeste punkt, Skjækerhatten 1138,5 meter over havet.

Snåsa ligger nær det geografiske midtpunktet i Norge.

Vann

[rediger | rediger kilde]

Det er over 2 500 fiskevann i kommunen. Noen av disse er:

Elver

[rediger | rediger kilde]

Samfunn

[rediger | rediger kilde]
Snåsa sentrum.

Omtrent halvparten av innbyggerne bor i kommunesenteret Snåsa, som ligger ved den nordøstre enden av Snåsavatnet, den sjette største innsjøen i Norge. Andre tettsteder er Jørstad og Agle. De tre tettstedene Snåsa, Jørstad og Agle var tidligere egne skolekretser, men Agle har nå blitt slått sammen med Snåsa. Av mindre grender kan nevnes Hammer, Rendseth, Holem, Horjem, Dravland, Moum, Viosen, Berg, Nagelhus, Bomo, Mona, Belbu, Engum, Ålmo, Heimveg, Våg, Brenna, Vinje, Sandnes, Gran, Parnas, Brønstad, Mediås, Holsing, Kleiv, Gifstad, Kjenstad og Imsdalen.

Både E6 og Nordlandsbanen går gjennom kommunen. Jernbanestasjonen i Snåsa ble åpnet i 1926, og på samme tid opphørte persontrafikken med dampskip på Snåsavatnet. Grønnøra flyplass ligger på østsiden av Snåsavatnet 15 kilometer sør for Snåsa sentrum

Snåsa kommunestyre vedtok 27. mars 2014 å melde kommunen ut av Indre Namdal regionråd der kommunen har samarbeidet med Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan og Røyrvik.[9] Administrativt er Snåsa på flere områder knyttet sørover mot Innherred. Inderøy tingrett er førsteinstansdomstol, noe som også tilsvarer det historiske fogderiet Inderøen fogderi. Religiøst er Snåsa administrativt tilknyttet Nord-Innherad prosti.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel Kommunestyrevalg i Snåsa.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 49,2 +0,5 580 −32 9 +1 3
Arbeiderpartiet 26,2 −7,7 309 −117 5 −1 1
Sosialistisk Venstreparti 12,1 +3,2 143 +31 2 1
Høyre 6,5 +1,6 77 +15 1
Venstre 3,5 +2,5 41 −5
Pensjonistpartiet 2,5 30 +30
Valgdeltakelse/Total 73,5 % 1 199 17 5
Ordfører: Arnt Einar Bardal (Sp) Varaordfører: Gjermund Hansen Eggen (SV)
Merknader: Kilde: [10][11]

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Hovednæringsvei er jordbruk og skogbruk. Den industrien som er utviklet er basert på naturens egne produkter, tømmer og stein.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Snåsa var del fra Sparbyggjafylki og hørte til Frostuþing.

Fra formannskapslovene av 1837 omfattet Snåsa formannskapsdistrikt også Lierne. Snåsa ble delt og Lierne skilt ut som egen, selvstendig kommune 1. januar 1874. Snåsa hadde på dette tidspunktet 2 235 innbyggere.

Snåsa var en enmannskrets ved stortingsvalg 1906–1921, og Snaasen krets omfattet valgsognene Egge, Beitstad, Namdalseid, Stod, Snåsa, Lierne, Grong, Høylandet, Overhalla og Steinkjer. Kretsens eneste representant var Ivar Aavatsmark (V).

Kultur

[rediger | rediger kilde]
Åarjel-saemiej skuvle (Sameskolen) ble etablert i 1968.

Snåsa har et rikt kulturtilbud for både barn, ungdom og voksne. Bygda er spesielt kjent for sitt musikk- og idrettsliv, men har også aktive 4H-klubber, teaterlag, bridgeklubb, Røde Kors, jeger- og fiskeforening, Snåsa mikroflyklubb og et meget aktivt skytterlag.

Innenfor musikk kan nevnes: Snåsa orkesterforening, Snåsa janitsjar, Snåsa blandakor og Snåsa musikkorps.

Innenfor idrett er spesielt volleyball, ski, skiskyting, fotball og friidrett populære idrettsgrener. Det er også faste trimkvelder i vinterhalvåret flere steder i bygda. Snåsatråkk A/S eier og driver tråkkemaskin som kjører opp lysløyper og mange kilometer med trimløyper rundt omkring i bygda på vinterstid. Alpinbakke finnes i nabokommunen Grong, og bakken ligger på Bjørgan ca. 20 km fra Snåsa sentrum.

Ord og våpen

[rediger | rediger kilde]
  • Snåsningene snakker nordtrønderdialekt, og bruker i som personlig pronomen første person éntall.
  • Navnet Snåsa kommer trolig fra uttrykket «snos» som betyr framspringende berg. Det er grunn til å tro at dette viser til Bergsåsens karakteristiske profil. Alternativt kan det også være Andorfjellet, som på avstand er enda mer fremtredende enn Bergsåsen.

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]
Snåsa kirke
  • Saemien Sijte. Den sørsamiske kulturens område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør.
  • Snåsa kirke er en vakker steinkirke der de eldste delene er fra det 13. århundre.
  • Megard kirkested. I forbindelse med denne ligger en vannkilde som er signet til Kong Olav den hellige. Vannet fra kilden skal ifølge mytene ha hatt helbredende virkning.
  • Snåsa bygdemuseum ligger i Viosen nær Snåsa sentrum.
  • Husmannsplassen Sandmoen er fredet og tilrettelagt som museum.
  • Bergsåsen naturreservat er en markert kalkrygg som ligger sentralt i Snåsa. Det er laget en natursti i området. Området har flere kulturminner, men er mest kjent for sin store og mangfoldige flora.
  • Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ble etablert i 2004 og inkluderer den tidligere Gressåmoen nasjonalpark. Nesten halvparten av kommunen er lagt ut som nasjonalpark.
  • Fjellgårdene Gaundalen, Gjefsjøen, Holden og Gressåmoen er fremdeles i drift, men Gressåmoen og Holden ikke har fast bosetting.
  • Finsås har botaniske severdigheter og et skogmuseum.
  • 17. mai-steinen på Lysthusberget.

Kjente snåsninger

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ https://kartverket.no/kart/stedsnavn/stadnamn-og-rettskriving/
  6. ^ Samisk parallellnamn for Snåsa kommune, Nord-Trøndelag. Besøkt 7. januar 2018.
  7. ^ St.meld. nr. 28-2007/2008: Samepolitikken, kap. 3.3
  8. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  9. ^ NRK Trøndelag, 28. mars 2014
  10. ^ valgresultat.no
  11. ^ «Møte i kommunestyret 05.10.2023». Snåsa kommune. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Snåsa&oldid=24676599»