Minotauros
| Minotauros | |||
|---|---|---|---|
_at_the_National_Archaeological_Museum_of_Athens_on_3_April_2018.jpg) Minotauros, byste, Det nasjonale arkeologiske museum i Athen | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Μῑνώταυρος | ||
| Foreldre | Den kretiske okse og Pasifaë | ||
| Bosted | Kreta | ||
| Symboler | Okse | ||
| Tekster | Homer Pausanias | ||
Minotauros (gresk: Μῑνώταυρος: «Minos' okse»; latin: Minotaurus; etruskisk: Θevrumineś) er et vesen i gresk mytologi som hadde oksehode, oksehale og menneskekropp,[1] eller i henhold til den romerske poeten Ovid et vesen som var «delvis mann og delvis okse».[2] Minotauros oppholdt seg i sentrum av den kretiske labyrint, som var en omfattende konstruksjon[3] formgitt av arkitekten Daidalos og hans sønn Ikaros på ordre av kong Minos av Kreta for å holde monsteret innesperret. Minotauros ble til sist drept av den kløktige athenske helten Thesevs.
Begrepet minotaur er avledet fra greske Μῑνώταυρος, minotauros, av Μίνως, Minos, + ταύρος, tauros, «okse».[4] Minotaurus var et kallenavn; vesenets egentlige navn var ifølge myten Asterion,[5] som betyr «den stjerneklare». Kong Minos’ far bar navnet Asterion før ham.[6] Bruken av «minotaur» som en generell betegnelse på vesener med oksehoder utviklet seg langt senere, nærmere bestemt på 1900-tallet innen den litterære sjangeren fabelprosa.
Legenden om Minotauros
[rediger | rediger kilde]
Før Minos ble konge, bad han havguden Poseidon om et tegn, for å forsikre seg om at han, og ikke hans bror, skulle arve tronen. Poseidon sendte ham en hvit okse på det vilkår at Minos ville ofre den til ham. En umåtelig velskapt okse kom opp fra havet, og kong Minos syntes den var så vakker at han heller ofret en annen okse, og håpet at Poseidon ikke ville gjennomskue det. Poseidon ble rasende da han oppdaget bedrageriet, og sørget for at Minos’ hustru, Pasifaë, ble offer for en plutselig galskap, og ble forelsket i oksen. Hun ba Daidalos om hjelp, og han bygget en hul ku av tre, dekket med kuskinn, hvor hun kunne gjemme seg og la oksen bedekke henne. Som følge av dette nedkom hun med Minotauren.
Minotauros hadde menneskekropp, men hode og hale som en okse. Den var et farlig og aggressivt vesen, og etter råd fra Orakelet i Delfi fikk kong Minos Daidalos til å konstruere en veldig labyrint under palasset i Knossos for å holde Minotauros innesperret.
Det falt seg slik at Minos’ sønn Androgeos ble drept av athenerne, som var misunnelige for seirene hans ved de panathenske leker. For å hevne sin sønn erklærte Minos krig. Han seiret, og forlangte at syv athenske gutter og syv jenter skulle bringes til ham hvert niende år for å gis til Minotauros. Da det var tid for den tredje ofringen, dro Thesevs for å drepe monsteret. Minos’ datter Ariadne ble forelsket i ham, og hjalp ham med å finne veien ut av labyrinten ved å gi ham et garnnøste. Thesevs rullet det ut mens han gikk inn, og fulgte tråden tilbake etterpå. Han drepte Minotauros med et magisk sverd han også fikk av Ariadne, og ledet de andre athenerne ut av labyrinten.
Minos ble vred fordi Thesevs unnslapp, og stengte Daidalos og sønnen Ikaros inne i labyrinten. De klarte å flykte ved å iføre seg vinger, men Ikaros døde i fluktforsøket; han fløy for høyt slik at solen smeltet voksen som holdt vingene sammen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kern, Hermann (2000): Through the Labyrinth, München, London, New York: Prestel. ISBN 3791321447, s. 34.
- ^ semibovemque virum semivirumque bovem, i henhold til Ovid, Ars Amatoria 2.24, en av tre linjer som hans venner ville få fjernet fra hans verk, og en av tre som han, valgt uavhengig, ville bevare uansett omkostninger, i henhold til en apokryf anekdote fortalt av Albinovanus Pedo. Jf. Rusten, J.S. (høsten 1982): «Ovid, Empedocles and the Minotaur», The American Journal of Philology 103.3 (s. 332-333), s. 332.
- ^ I en ikke-intuitiv kulturell utvikling som gikk tilbake til minst kretiske mynter på 300-tallet f.Kr., har mange visuelle mønstre som representerte labyrinten som ikke har blindveier, men isteden en enkel vei som går mot midten. Se Kern, Hermann (2000): Through the Labyrinth: Designs and Meanings Over 5,000 Years, Prestel, kapittel 1, og Doob, Penelope Reed (1990): The Idea of the Labyrinth: From Classical Antiquity Through the Middle Ages, Cornell University Press, kapittel 2.
- ^ «Minotaur (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ Pausanias, Beskrivelse av Hellas, 2. 31. 1
- ^ Hesiod: Kvinnekatalogen, fr. 140, forteller om Zevs’ etablering av den fønikiske kvinnen Europa på Kreta: «... han lot henne bo med Asterion, konge av kreterne. Der avlet hun og fødte tre sønner, Minos, Sarpedon og Rhadamanthys.»