Liste over islendingesagaene
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Sagatyper |
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
Lister |
Viktige manuskript |
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius |
Noen kongesagaer |
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
Se også |
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |
Liste over islendingesagaene omfatter islendingesagaer (også kjent som ættesagaer) og tåtter, som sammen utgjør den delen av den islandske sagalitteraturen som er episke prosafortellinger som skildrer hendelser på Island i den såkalte sagatiden, fra landnåmstidens avslutning omkring 930 og fram til utpå 1000-tallet. Islendingsagaene ble skrevet av anonyme forfattere på 1200-tallet og 1300-tallet. Sagaenes emner er biografi, slektshistorie, og konflikter mellom personer og ætter.
Islendingesagaene «er verdslige sagaer, der handler om islændinge i vikingetiden»[1]; og utgjør bare én av flere kategorier av sagalitteraturen i prosa. De andre sagakategoriene er kongesagaene, fornaldersagaer og samtidssagaer som Sturlunga saga og biskopsagaene. Tættene er korte prosafortellinger som stort sett er skrevet i samme periode som islendingesagaene og med samme emne: islendinger i sagatiden; noen av tættene henter også sin handling fra islendingers møter med de norske kongene senere på 1000-tallet.
Man antar at mellom 30 og 45 islendingesagaer er bevart, men det definitive antallet avhenger av flere avgrensninger. Det er like vanskelig å angi et eksakt antall for hvor mange tætter som er bevart. Det henger både sammen med avgrensningsproblematikk mellom tått og saga, og med at tættene finnes i større sammenredigerte sagaversjoner hvor det kan være tvil om hva som er en tått. Et konservativt anslag er at det finnes 75–100 tætter.[2] De fleste tættene finnes innskrevet i større, sammenredigerte saga-versjoner som Sturlunga saga og de to håndskriftene Morkinskinna og Flateyjarbók, hvor de særlig finnes i kongesagaene. Et stort antall slike tætter finnes i Den større saga om Olav Tryggvason i Flateyjarbók, hvor de er med på å utvide bildet av Olavs kongegjerning.[3]
Liste over islandske sagaer og fortellinger
[rediger | rediger kilde]Denne listen er basert på Guðni Jónssons utgave av islendingesagaene (Íslendinga sögur) fra 1946,[4] både med hensyn til utvalg og til disposisjonen basert på landsdelene på Island. Samlingen omfatter også noen sagatekster som er skrevet på 1700- og 1800-tallet, for det meste med grunnlag i eldre tradisjon. Ved siden av Guðni Jónssons utgave er den mest omfattende utgaven den fra Hið íslenzka fornritafélag, kalt Íslenzk fornrit[5][6] og utgitt fra 1933 og framover.
Den geografiske stedfestingen i oversikten nedenfor gjelder enten der handlingen finner sted eller der hovedpersonenes slekt stammer i fra. Noen av sagaene kan overlappe andre landsdeler; det gjelder for eksempel Hœnsa-Þóris saga, Bjarnar saga Hítdœlakappa og Heiðarvíga saga, som alle kan sorteres sammen med Borgfirðinga sögur. Dette gjelder flere av sagaene fra de ulike kategoriene.
Årstall for norske utgaver viser til første utgave av oversettelsen. Mange av de vanligste sagaene har vært utgitt flere ganger, også i ulike samleutgaver.
I : Oppdagelse av nye land og landnåm
[rediger | rediger kilde]I : Landssaga og landnám | |||||
---|---|---|---|---|---|
Norrøn tittel | Skrevet år | Foregår når | Hvor | Bokmålstittel | Nynorsk tittel |
Eiríks saga rauða | 1200-tallet | 985–ca. 1000 | Grønland, Vinland og Island | Eirik Raudes saga ved Anne Holtsmark 1953 | Soga om Eirik Raude ved Erik Simensen, 2014 |
Grœnlendinga saga | 1200-tallet | 985–ca. 1000 | Grønland, Vinland og Island | En saga om grønlendingene ved Anne Holtsmark (1953) | Soga om grønlendingane ved Erik Simensen, 2014 |
Grœnlendinga þáttr | 1200-tallet | 1125–1130 | Grønland | Grønlendingetåtten ved Anne Holtsmark, 1953/1989 | Ein tått om grønlendingar ved Erik Simensen 2014 |
Hœnsa-Þóris saga | 1200-tallet | ca. 960 | Island | Sagaen om Hønse-Tore ved Kari Shetelig 1954; Hønse-Tores saga ved Gro-Tove Sandsmark 2014 | Soga um Hønsa-Tore ved T. Braastein, 1909 / 1972 |
Íslendingabók etter Are Frode |
ca. 1130 | Landnåmstiden frem til 1120 |
Island | Islendingabok >ved Anne Holtsmark, 1946 | Islendingabok ved Hallvard Magerøy, 1963 |
Kristnisaga | 1200-tallet | 1000-tallet | Island | ||
Landnámabók | 1200-tallet | Landnåmstiden | Island | Landnåmsboken ved Liv Kjørsvik Schei, 1997 | Landnåmabok ved Jan Ragnar Hagland, 2002 |
Skáld-Helga saga etter Gísli Konráðsson |
ca. 1820 | 1000-tallet | Island, Norge og Grønland |
II : Borgfjordingenes sagaer
[rediger | rediger kilde]II : Borgfirðinga sögur | |||||
---|---|---|---|---|---|
Norrøn tittel | Skrevet år | Foregår når | Hvor | Bokmålstittel | Nynorsk tittel |
Egils saga Skalla-Grímssonar (Egla) | ca. 1225 | 860–990 | Island, Norge og England | Egils saga / Egil Skallagrimssons saga ved Hallvard Lie, 1951 | Egilssoga ved Leiv Heggstad, 1914; Soga om Egil Skalla-Grimsson ved Erik Simensen, 2014 |
Einars þáttr Skúlasonar | 1200-tallet | 1100-tallet | Norge | Tåtten om Einar Skulason ved Jan Ragnar Hagland, 2014 | |
Gísls þáttr Illugasonar | 1200-tallet | 1093–1103 | Norge | Tåtten om Gisl Illugesson ved Sveinbjørn Aursland, 1980; ved Tormod A. Stauri 2014 | |
Gunnlaugs saga ormstungu | 1200-tallet | 885–1010 | Island, England, Irland, Norge og Sverige | Sagaen om Gunnlaug Ormstunge og Skalde-Ravn ved O. Rygh, 1859; Sagaen om Gunlaug Ormstunge ved Charles Kent, 1928; Gunnlaug Ormstunges saga ved Arnhild Mindrebø, 2014 | Saga um Gunnlaug Ormstunga ved Matias Skard, 1872; Soga om Gunnlaug Ormstunge ved Jakob Fjalestad, 1939; ved Ivar Eskeland, 1961 |
Helga saga Hallvarðssonar etter Jónatan Þorláksson |
1800-tallet | 900-tallet | Island og Norge | ||
Hellismanna saga etter Gísli Konráðsson |
ca. 1830 | 900-tallet | Island | ||
Sigurðar þáttr borgfirzka | 1300-tallet | 1000-tallet | Norge |
III : Snæfellsnesingenes sagaer
[rediger | rediger kilde]III : Snæfellinga sögur | |||||
---|---|---|---|---|---|
Norrøn tittel | Skrevet år | Foregår når | Hvor | Bokmålstittel | Nynorsk tittel |
Arnórs þáttr jarlaskálds (om Arnor Tordsson jarlaskald) | ca. 1220 | 1046 | Norge | Tåtten om Arnor Jarlsskald ved Jan Ragnar Hagland, 2014 | |
Bárðar saga Snæfellsáss | 1300-tallet | Landnåmstiden | Island | Bård Snæfellsås' saga | Soga om Bård Snæfellsås ved Elise Kleivane, 2014 |
Bjarnar saga Hítdœlakappa | ca. 1220 | 1000–1025 | Island og Norge | Sagaen om Bjørn Hitdølakjempe, 1951; Bjørn Hitdølakappe; Bjørn Hitdølakjempes saga ved Gro-Tove Sandsmark, 2014 | Soga um Bjørn Hitdølakappe ved Stefan Frich, 1926 |
Eyrbyggja saga | 1200-tallet | 880–1031 | Island | Eyrbyggja saga (1926) og Sagaen om Øyrbyggjene (1953), begge ved Sigurd Angell Wiik; Sagaen om øyrbyggene ved Arnhild Mindrebø 2014 | Soga um øyrbyggjerne ved Jakob Sverdrup, 1912; Soga om Øyrbyggjene ved Jostein Høgetveit, 1939 |
Illuga saga Tagldarbana | 1600-tallet | 900-tallet | Island og Bjarmeland | ||
Víglundar saga | 1300-tallet | 900-tallet | Island og Norge | Saga um Viglund og Kjellrid, Matias Skar, 1874; Soga om Viglund og Kjellrid, Børge Nordbø, 2014 | |
Ævi Snorra goða etter Are Frode |
1100-tallet | 900-tallet | Island |
IV : Bredfjordingenes sagaer
[rediger | rediger kilde]V : Vestfjordingenes sagaer
[rediger | rediger kilde]VI : Hunvetningenes sagaer
[rediger | rediger kilde]VII : Eyfjordingenes og Skagfjordingenes sagaer
[rediger | rediger kilde]VIII : Tingøyingenes sagaer
[rediger | rediger kilde]IX : Austfjordingenes sagaer
[rediger | rediger kilde]X : Rangdølingenes sagaer
[rediger | rediger kilde]X : Rangdæla sögur | |||||
---|---|---|---|---|---|
Norrøn tittel | Skrevet år | Foregår når | Hvor | Bokmålstittel | Nynorsk tittel |
Holta-Þóris saga | 1800-tallet | (800- el 900-tallet | Island og Norge | ||
Njáls saga | ca. 1300 | 950–1015 | Island, Norge og Irland | Njaals Saga ved Karl L. Sommerfelt, 1871; Njåls saga ved Fredrik Paasche, 1922; ved Hallvard Lie, 1941; Sagaen om Gunnar og Njål gjenfortalt av Zinken Hopp, 1983 | Njåla ved Aslak Liestøl, 1961; Njålssoga ved Jan Ragnar Hagland, 1996 og 2014 |
Orms þáttr Stórólfssonar | ca. 1300 | ca. 1000 | Norge | Tåtten om Orm Storolvsson ved Jon Gunnar Jørgensen 2014 | |
Þorsteins þáttr tjaldstæðings | 1200-tallet | Landnåmstiden | Norge og Island | Tåtten om Torstein teltkar ved Hilde A. Bliksrud 2014 |
XI : Årnesingenes og Kjalnesingenes sagaer
[rediger | rediger kilde]XII : Andre fortellinger uten bestemt lokalitet
[rediger | rediger kilde]XII : Ýmsir þættir | |||||
---|---|---|---|---|---|
Norrøn tittel | Skrevet år | Foregår når | Hvor | Bokmålstittel | Nynorsk tittel |
Íslendings þáttr sögufróða | 1200-tallet | 1050–1060 | Norge | Tåtten om den sogekunnige islendingen ved Jan Ragnar Hagland, 2014 | |
Ívars þáttr Ingimundarsonar | 1200-tallet | 1115 | Norge | Tåtten om Ivar Ingemundsson ved Jan Ragnar Hagland, 2014 | |
Mána þáttr skálds | ca. 1200 | 1184 | Norge | Tåtten om Måne skald ved Arnhild Mindrebø, 2014 | |
Þorsteins þáttr forvitna | 1200-tallet | 1000-tallet | Norge | Tåtten om Torstein den nysgjerrige ved Hilde A. Bliksrud, 2014 | |
Þórarins þáttr stuttfeldar | 1200-tallet | ca. 1120 | Norge | Tåtten om Torarin Stuttfell ved Jon Gunnar Jørgensen, 2014 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Einar Ól. Sveinsson. «Íslendingasögur» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
- ^ Elizabeth Ashman Rowe og Joseph Harris. «Short Prose Narrative (þáttr)» I: Rory McTurk (red.). A Companion to Old Norse-Icelandic Literature and Culture. 2004. ISBN 978-0-631-23502-6
- ^ Elizabeth Ashman Rowe. «Cultural Paternity in the Flateyjarbók Óláfs saga Tryggvasonar» I: Alvíssmál; nr 8 (1998) ISSN 0942-4555
- ^ Íslendinga sögur hos heimskringla.no
- ^ Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagsbrosjyre som presenterer Íslenzk fornrit (pdf)
- ^ For en oversikt over hva som er tatt med i Guðni Jónssons Íslendinga sögur, men ikke i Íslenzk fornrit
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Arnold, Martin. The Post-Classical Icelandic Family Saga. The Edwin Mellen Press. United Kingdom. 2003
- Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2: Sagaperioden. København, 1898/1923
- Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
- Karlsson, Gunnar. The History of Iceland. University of Minnesota Press. Minneapolis, Minnesota. 2000.
- Liestøl, Knut. Upphavet til den islendske ættesaga. Oslo, 1929.
Engelsk utgave: The Origin of the Icelandic Family Sagas. Harvard University Press. 1930. - Miller, William Ian (1990). Bloodtaking and Peacemaking: Feud, Law, and Society in Saga Iceland. Chicago: University of Chicago Press.
- Ornolfur, Thorsson. The Sagas of Icelanders. Leifur Eiriksson Publishing Ltd. Great Britain. 1997
- Norrøn saga. Aschehoug, 1989. 5 bind. ISBN 82-03-15962-1
- Sagalitteraturen. Samlaget, 1984. 5 bind. ISBN 82-521-2420-8
- Islendingesagaene : samtlige sagaer og førtini tætter. Redaksjon: Jon Gunnar Jørgensen og Jan Ragnar Hagland. Reykjavik: Saga forlag, 2014. 5 bind. ISBN 978-9935-9198-6-1.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- heimskringla.no Íslendinga sögur på gammelnorsk og i skandinaviske oversettelser
- Netútgáfan
- Icelandic Saga Database
- Jon Gunnar Jørgensen: Oversettelse av norrøn litteratur; Norsk oversetterleksikon