Hektor

Patroklos
	Kassandra som tilbyr Hektor drikkoffer før han går i kamp, vasemaleri fra 400-tallet f.Kr.
Trossystem	Gresk mytologi
Religionssenter	Antikkens Hellas
Originalt navn	Ἕκτωρ
Foreldre	Priamos; Hekuba
Søsken	Paris, Kassandra, Helenos, Polyxena, Kreusa, Troilos,
Make	Andromakhe
Barn	Astyanax
Tekster	Homer; Ovid; Pausanias; Pseudo-Apollodorus

Se også Hvalfangerselskabet Hektor

Hektor (gammelgresk: Ἕκτωρ, Hektōr) er i henhold til gresk mytologi og litteratur en trojansk prins, og en av fire sønner til kong Priamos av Troja. Han var den største krigeren og helten for byen Troja under den trojanske krigen. Hektor er den ubestridte lederen for den trojanske hæren. Ingen annen trojansk kriger var i nærheten av Hektors mot og tapperhet.^[1] Han er en av hovedpersonene i Homers Iliaden, hvor han leder trojanerne og deres allierte i forsvaret av Troja, og dreper utallige greske krigere og en og annen helt. Imidlertid ble han imidlertid til slutt selv drept i enkeltkamp av den greske helten Akilles, som deretter drar hans døde kropp hånlig bak hestestridsvognen rundt Troja. I Iliaden er det Hektor som selv uvitende utløser sitt nederlag ved å drepe Patroklos. Akilles hadde da trukket seg fra kampen, men for å hevne Patroklos’ kaster han seg rasende inn i krigen igjen. I Homers epos fungerer Hektor som en kontrast til Akilles. Hvor Hektor er en moden familiemann og med stor ansvarsfølelse, er Akilles preget av frustrasjoner og lidenskapelige følelsesutbrudd.^[1]

Etymologi

På gresk er Héktōr en avledning av verbet ἔχειν, ékhein, arkaisk form *ἕχειν, hékhein («å ha» eller «å holde»), fra urindoeuropeisk *seɡ́ʰ- («å holde»).^[2] Héktōr, eller Éktōr som finnes i eolisk poesi, er også et epitet av Zevs i hans egenskap som «han som holder [alt sammen]». Hektors navn kan dermed oppfattes som «holde fast/fastholde».^[3]

Beskrivelse

Homer selv framstilte Hektor som «fredselskende, gjennomtenkt, så vel som dristig, en god sønn, ektemann og far, og uten mørkere motiver.»^[4] I forlengelsen av dette kunne den kristne kronikøren Johannes Malalas fra 500-tallet e.Kr. i sin beretning om Kronografia (Χρονογραφία) spinner videre om at han var «mørkhudet, høy, veldig kraftig bygget, sterk, god nese, ullhåret, godt skjegg, mysing, talefeil, edel, fryktinngytende kriger, dypt stemme».^[5] I beretningen til Dares Phrygius ble han beskrevet som at han snakket «... med en svak lisping. Hans hudfarge var lys, håret krøllete. Øynene hans ville glimte attraktivt. Hans ansikt, med skjegget, var edelt, hissig, barmhjertig mot innbyggerne og fortjente kjærlighet.»^[6] I beste fall skrev både Malalas og Dares i forlengelsen av en lang litterær tradisjon, men det eneste som er sikkert er at Hektor var en stor krig og Akilles’ likemann.

Homers fortelling

Hektor av Troja var en trojansk prins og kriger av Troja. Han var den førstefødte sønnen til kong Priamos og dronning Hekuba, noe som gjorde ham til en prins av kongehuset og arving til farens trone. Hektor giftet seg med Andromakhe, som ble mor til hans første og eneste sønn, spedbarnet Skamandrios, som folket i Troja titulerte eller navnga som Astyanax, «byens herre».^[7]

Hektor var gjennom hele den trojanske krigen den som brakte ære til trojanerne som deres beste kriger og hærfører. Han var kjent for å aldri avslå en kamp. Han respekterte grekernes store helt Ajax den store og foreslo en duell som skulle avgjøre krigens resultat. De kjempet tappert mot hverandre en hel dag, men endte uten resultat. De to heltene utvekslet gaver og gjensidig respekt, og roste hverandres styrker og ferdigheter.^[8] Da Hektors mor Hekuba tilbød ham vin avslo han da han var trett og uren, og fryktet at vin ville få ham til å glemme sin plikt for sine soldater. Hektor var fryktet av grekerne, snudde kampens drivkraft, brøt ned grekernes barrierer og drepte grekerne i mengder.^[1]

Først da Hektor drepte Patroklos kom Akilles tilbake til krigen, og trojanerne ble på nytt slått tilbake. Hektor ble drept av Akilles. Ifølge Homer ble Hektor drept i tvekamp av Akilles. Hectors foreldre sto på Trojas murer og tryglet Hektor om å søke ly innenfor portene. Hektor nektet, slik hans ære kervde, men også for at han mente at Zevs hadde lovet ham å seire.^[1] Han forsøkte også å snakke med Akilles i et forsøk på å løse krigen uten blodsutgytelse, men Akilles var rasende og søkte hevn for Patroklos. Akilles jaget Hektor rundt murene til Troja tre ganger. Apollon ga Hektor styrke slik at han alltid kunne holde seg i ledelsen.

Da han møter Akilles er Hektor fysisk og symbolsk isolert utenfor sitt samfunn til blir han slått ned og drept av Akilles.^[1] Etter å ha blitt jaget rundt Trojas murer av sin egen frykt, bestemte Hektor for å møte Akilles i duell etter å ha sett og blitt oppmuntret av gudinnen Athene, men siden innsett at han var blitt forblindet. «Ei vil jeg dø en vanærende død uten manndom og heder. Nei, la meg øve stordåd, som kommende slekter skal minnes.»^[9] Etter først å ha kastet spydene forgjeves mot hverandre trekker de sverd og Hektor oppfordrer at de skal vise respekt for hverandre at den som vinner, ham eller Akilles, overlate liket slik at det skal kunne gravlegges på rette vis: «...send liket tilbake, så troer og troiske kvinner hjemme kan reise mit bål og unne meg hedrende likferd».^[10] Akilles var ikke imøtekommende: «...hele din kropp skal flenges av hunder og gribber.»^[10] Da Hektor var død trakk Akilles liket etter hestestridsvognen sin i tolv dager før han til sist aksepterte å overlate liket til trojanerne for å kunne begrave det på skikkelig vis.^[8] Fra sikkerheten bak murene kunne trojanerne se og beklage, særskilt Andromakhe, Hektors ektefelle, over vanhelligelsen av Hektors legeme av Akilles. Det ble også forstått som en krenkelse av gudene og som til sist førte til Akilles egen undergang.

Med list kom grekerne seg senere inn bak Trojas murer, Andromakhe skjulte sønnen Skamandrios som Hektors arving i hans grav, men grekerne oppdaget det og spedbarnet ble slynget til døde over Trojas murer av Neoptolemos. Ifølge dramatikeren Evripides tok han deretter Andromakhe som sin frille og Hektors bror Helenos som slave.^[11]

Historiske henvisninger

De mest verdifulle historiske bevisene for slaget ved Troja er traktater og brev nevnt i hettittiske tekster i kileskrift fra den samme omtrentlige epoken, som nevner en uregjerlig vestlig krigsherre i Anatolia ved navn Piyama-Radu (med velvilje muligens Priamos) og hans etterfølger Alaksandu (med velvilje muligens Aleksander, tilnavnet til Paris) begge med base i Wilusa (muligens Ilion/Ilios = Troja), så vel som guden Apaliunas (med velvilje muligens Apollon).

Andre slike bevis er navn på trojanske helter på leirtavler i Linear B-skrift. Tjue av femtiåtte mannsnavn også kjent fra Homer, blant annet E-ko-to (Hektor),^[12] er trojanske krigere og noen, herunder også Hektor, er i en underdanig kapasitet.^[13] Det er ikke mulig å trekke en konklusjon om at de er avkom av trojanske kvinner i fangenskap. Generelt må man nøye seg med kunnskapen om at disse navnene faktisk eksisterte på gresk i mykensk tid, selv om det er mulig at Hektor «meget godt kan være ... en kjent gresk form som er imponert på et lignende klingende utenlandsk navn.»^[14]

Da geografen Pausanias besøkte Theben i Boeotia på 100-tallet e.Kr., ble han vist Hektors grav og ble fortalt at knoklene var blitt fraktet til Theben på bud fra et delfisk orakel. Moses Finley observerer at «denne typiske fiksjonsbiten må bety at det fantes en gammel thebansk helt Hektor, en greker, hvis myter gikk førut de homeriske diktene. Selv etter at Homer hadde lokalisert Hektor i Troja for all tid, holdt thebanerne videre til helten deres, og det delfiske oraklet ga den nødvendige sanksjonen.»^[15]

Hektor i litteratur og film

Hektor er en sentral skikkelse i Homers Iliaden.

I Ludovico Ariostos Orlando Furioso heter det at Karl den stores ridder Roland var eier av sverdet Durendal, som opprinnelig skulle ha tilhørt Hektor av Troja.

I William Shakespeares skuespill Troilus og Kressida (1602) brukes Hektors død for å markere avslutningen på stykket. Hans edle karakter er vist i sterk kontrast til grekernes svik og stolthet, spesielt Akilles.

Hektor er også sentral i filmen Troja fra 2004, der han blir spilt av Eric Bana.

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e «Character Analysis Hektor», CliffNotes
^ Beekes, R.S.P. (2009): Etymological Dictionary of Greek, Brill, s. 399.
^ Denne etymologien er gitt under oppslagsordet «Hector» i Online Etymological Dictionary, som, hvis den er sann, vil gjøre den til et indoeuropeisk navn, med rotordet *seĝh-. Dardanerne ville ikke ha vært greske, men språket i byen Troja er fortsatt et åpent spørsmål.
^ Hector Bids Farewell, Great Works I 28. september 2014
^ Malalas: Chronography 5.105
^ Dares Phrygius: History of the Fall of Troy 12
^ Ἀστυάναξ, Wiktionary.org
^ ^a ^b «Hector», Greel Mytology
^ Homer: Iliaden, To og tyvende sang, s. 382
^ ^a ^b Homer: Iliaden, To og tyvende sang, s. 383
^ Evripides: Trojanerinnene
^ «The Linear B word e-ko-to», Palaeolexicon: Word study tool for ancient languages.
^ Ventris, Michael; Chadwick, John, red. (1973): Documents in Mycenaean Greek, 2. utg., Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-08558-8; s. 104.
^ Page, Denys Lionel ([1959] 1972): «V», History and the Homeric Iliad. Sather Classical Lectures. University of California Press.
^ Finley, Moses I. ([1954] 1978): The World of Odysseus, revi. utg., Viking Press; s. 44.

Eksterne lenker

(en) Hector – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[cliffsnotes-1] «Character Analysis Hektor», CliffNotes

[2] Beekes, R.S.P. (2009): Etymological Dictionary of Greek, Brill, s. 399.

[3] Denne etymologien er gitt under oppslagsordet «Hector» i Online Etymological Dictionary, som, hvis den er sann, vil gjøre den til et indoeuropeisk navn, med rotordet *seĝh-. Dardanerne ville ikke ha vært greske, men språket i byen Troja er fortsatt et åpent spørsmål.

[4] Hector Bids Farewell, Great Works I 28. september 2014

[5] Malalas: Chronography 5.105

[6] Dares Phrygius: History of the Fall of Troy 12

[7] Ἀστυάναξ, Wiktionary.org

[greekmythology-8] «Hector», Greel Mytology

[9] Homer: Iliaden, To og tyvende sang, s. 382

[Homer_383-10] Homer: Iliaden, To og tyvende sang, s. 383

[11] Evripides: Trojanerinnene

[12] «The Linear B word e-ko-to», Palaeolexicon: Word study tool for ancient languages.

[13] Ventris, Michael; Chadwick, John, red. (1973): Documents in Mycenaean Greek, 2. utg., Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-08558-8; s. 104.

[14] Page, Denys Lionel ([1959] 1972): «V», History and the Homeric Iliad. Sather Classical Lectures. University of California Press.

[15] Finley, Moses I. ([1954] 1978): The World of Odysseus, revi. utg., Viking Press; s. 44.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]