Haltdalen
Haltdalen er et sogn og en tidligere kommune i Trøndelag fylke. Haltdalen er den nest øverste delen av Gauldalen, et av Norges lengste dalfører.
Haltdalen (før 1937 Holtaalen) oppstod som kommune med formannskapslovene av 1837. Singsås og Ålen ble utskilt i 1841 og 1855. Haltdalen og Ålen, med henholdsvis 778 og 1 944 innbyggere, ble slått sammen til den nye kommunen Holtålen med 2 722 innbyggere i 1972.[1]
Haltdalen kirke er sognekirke. Haltdalen sogn er underordnet Gauldal prosti og Nidaros bispedømme. Haltdalen er et gammelt kirkested. Haltdalen stavkirke ble bygd ca. 1170.[2] Dette er den eneste stavkirken av den øst-skandinaviske enkeltnavstypen som er bevart og er en av de eldste bevarte trebygninger i Norge. Det er usikkert hvor stavkirken stod, men mest sannsynlig var den plassert i Øvstlia, lia ovenfor dagens kirke. Haltdalen stavkirke ble brukt i mer enn 500 år, men ble etter hvert for lita. I 1704 ble det bygd ny kirke i Haltdalen. Stavkirka ble da flyttet og bygd inn i nykirka som kor og sakristi. Røros kobberverk stod som eier av kirkene i området fra 1600-tallet, men i 1862 tok Haltaalen kommune over eierskapet. Da var kirka i dårlig forfatning og det ble vedtatt å bygge ei ny kirke som stod ferdig i 1881. I 1882 ble den gamle stavkirka overlatt til Vitenskapsselskapets Museum i Trondheim. Nordveggen i stavkirka manglet siden den ble fjernet da de to kirkene ble bygd sammen. Museet hentet trevirke fra Ålen gamle kirke og laget en ny vegg. Stavkirka ble plassert på Vitenskapsselskapets område på Kalvskinnet i Trondheim. I 1937 ble stavkirken flyttet til Trøndelag Folkemuseum Sverresborg i Trondheim, og der har den stått siden, med unntak av krigsårene da den ble tatt ned og lagret i gruvegangene på Løkken for å hindre at den skulle bli skadet.[3] I 2003-2004 ble det bygd en kopi av kirken med svalganger ved den gamle kirkegården i Haltdalen. En annen kopi av kirken ble også gitt i gave til Island i forbindelse med 1000-årsjubileet for kirken i Norge og Island. Se Heimaey stavkirke.
Gammelgården, Haltdalens første prestegård, ble bygd på begynnelsen av 1700-tallet. Prestegården bestod opprinnelig av mange bygninger gruppert rundt to tun. I dag står bare hovedbygningen, samt to stabbur fra 1750 og 1880-tallet igjen. I 1993 ble foreningen Gammelgårdens Venner stiftet, og den har stått for restaurering av alle gjenstående bygninger og uteområdet inkludert en urtehage. Den ærverdige prestegården er åpen for publikum hver sommer, med turistinformasjon, husflidsutsalg, omvisninger og kaffesalg.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Juvkam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 65 og 68.
- ^ Brekke, Nordhagen, Lexau (2003). Norsk arkitekturhistorie. Norge: Det norskr samlaget. ISBN 82-521-5748-3.
- ^ «Haltdalen stavkirke fra 1170 | Gammelgården i Haltdalen». stavkirka.no. Arkivert fra originalen 15. august 2016. Besøkt 18. juli 2016.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nygård, Jens Halstein (1949). Haltdalen og haltdalingen, bd. 1. Bygdeboknemnda for Haltdalen.
- Nygård, Jens Halstein (1949). Haltdalen og haltdalingen, bd. 2. Gård og slekt. Bygdeboknemnda for Haltdalen.