Grieghallen
Grieghallen | |||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Grunnlagt | 1978 | ||||||||||||
Oppkalt etter | Edvard Grieg | ||||||||||||
Postnummer | 5015 | ||||||||||||
Adresse | Edvard Griegs plass 1, Bergen, Norge | ||||||||||||
Land | Norge | ||||||||||||
Eier | Grieghallen AS | ||||||||||||
Brukere | Bergen filharmoniske orkester | ||||||||||||
Kapasitet | 1 610 | ||||||||||||
Arkitekt | Knud Munk | ||||||||||||
Kostnad | 93 millioner kroner (1978) | ||||||||||||
Historiske data | |||||||||||||
Påbegynt | November 1967 | ||||||||||||
Åpnet | Mai 1978 | ||||||||||||
Grieghallen 60°23′20″N 5°19′41″Ø | |||||||||||||
Grieghallen er en konserthall i Bergen som sto ferdig i mai 1978, og er oppkalt etter den norske komponisten Edvard Grieg. Hallen har en rekke konsert- og bankettsaler på totalt 3500 m². Griegsalen, med sine 1610 sitteplasser, er den største av disse.[1] Grieghallen ble påbegynt i 1967 og ferdigstilt i 1978. Hallen ble tegnet av den danske arkitekten Knud Munk og kostet til sammen 93 millioner 1978-kroner å bygge.[2]
Konsertsalen er hjemmearena for Bergen filharmoniske orkester. Under Grieghallen er det et parkeringsanlegg med 420 parkeringsplasser brukt blant annet til kinoparkering for Bergen Kino.
Historie
[rediger | rediger kilde]I 1894 hadde Grieg planer om å bygge en konserthall på Engen av tre. Men på samme tiden var Christian Michelsen interessert i å bygge nytt teater, og på tomten på Engen ble i stedet Den Nationale Scene bygget. I 1917 ba styret i Harmonien Bergen kommune om å stille til disposisjon en passende tomt til et konsertlokale. Ett av forslagene var tomten ved byparken der telegrafbygningen i stedet ble reist.[3]
I 1934 opprettet Harmonien en komité med skipsreder Haakon Wallem som formann. Før andre verdenskrig ba komitéen om å bli tildelt tomten Lars Hilles gate 3a gratis av kommunen, men først i 1941 kom det respons, siden den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling gjerne ville feire Griegs hundreårsdag i 1943 med en nyreist konsertsal; men under krigen manglet det midler. Ved frigjøringen i 1945 ble alle politiske vedtak fra okkupasjonstiden kjent ugyldige. Dermed gikk tomten tilbake til kommunen. I en avtale fra 1949 fikk komitéen likevel tomten tilbake, men som motytelse frasa Bergen kommune seg flere utgifter til prosjektet.[4]
På tomten som til sist ble brukt til å reise Grieghallen, stod det i mellomkrigstiden fremdeles bygninger som hadde vært Vossebanens vognhaller.[5]
Bruk av hallen
[rediger | rediger kilde]Hallen blir hvert år brukt til en rekke konserter under Festspillene i Bergen. Den blir også brukt til ballett- og operaforestillinger, rock og andre konserter. Bergen filharmoniske orkester har faste konserter her, vanligvis på torsdager.
Eurovision Song Contest 1986
[rediger | rediger kilde]NRK valgte Grieghallen til arrangementsted da Bergen var vertsby for Eurovision Song Contest 1986. Dette var den første Eurovision Song Contest arrangert i Norge, etter at Bobbysocks hadde vunnet med La det swinge året før. Åse Kleveland var programleder. Konkurransen ble vunnet av 13-årige Sandra Kim fra Belgia.[6] Den ble også gjennombruddet for den 16-årige Sissel Kyrkjebø, som sang i pausen.[7]
Trafikk-kurs
[rediger | rediger kilde]Siden 1989 har Grieghallen årlig vært brukt til foredrag for russen om trafikksikkerhet og konsekvensene av uforsiktig kjøring.[8] Både ansatte i politiet, Statens vegvesen, ambulansepersonell, vitner og overlevende pleier å forteller om sine erfaringer rundt trafikkulykker. Hensikten med foredragene er å redusere antall trafikkulykker, og siden unge pleier å være ekstra utsatte, derfor rettes foredragene spesielt mot dem.[9][10][11] Hallgeir Berge forteller nesten hvert år om trafikkulykken han opplevde i 2003, da han kjørte inn i en telefonkiosk som veltet og knuste ansiktet hans.[12][13]
Bier på taket
[rediger | rediger kilde]På Grieghallens tak holder rundt 350.000 bier til i syv kuber.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Konsertlokaler - Konsertlokaler - Konsertlokaler - Grieghallen». www.grieghallen.no. Arkivert fra originalen 6. august 2017. Besøkt 5. august 2017.
- ^ «Grieghallen – Historie». www.grieghallen.no. Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 5. august 2017.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. juni 2020. Besøkt 10. januar 2020.
- ^ [1] Professor Morten Hammerborg: «Grieghallen - drømmen og marerittet», Bergensavisen 9. november 2019
- ^ «Det gamle jernbaneområdet i Lars Hilles gate», Bergensavisen 1. desember 2021
- ^ «Eurovision Song Contest Bergen 1986». eurovision.tv. 2017. Besøkt 5. august 2017.
- ^ https://www.ba.no/puls/sandra-og-sissel-stjal-showet-i-1986/s/1-41-5118999
- ^ AS, TV 2. «Advarte russen: Espen (28) trodde faren var død». TV 2. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ «- Jeg kjørte i rus og det endte med død». Bergens Tidende. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ «(+) Rystet russen i Grieghallen». www.ba.no (på norsk). 26. april 2019. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ «– Det er ikke meningen å skremme eller være moralist. Men det er lett å gi gass, og jeg håper de ser hvor skjørt livet er.». Bergens Tidende. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ «Knut Olav Røssland Nestås». www.facebook.com. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ «Hogne advarte russen fra scenen». www.ba.no (på norsk). 28. april 2017. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ Amund Karseth: «Honning fra taket», Bergensavisen 3. juli 2019