Gnå

Frigg sender Gnå, ridende på sin eksepsjonelle hest Hovvarpne i en tysk, romantisk illustrasjon (1902).

Gnå (norrønt Gná) er i norrøn mytologi ei åsynje som er budbringer for Frigg. Hun rir hesten Hovvarpne som kan løpe gjennom luft og vann. Både Gnå som Hovvarpne er bevitnet i Den yngre Edda, skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason. Forskerteorier har spekulert på om Gnå er en form for «gudinne for fylde/fullhet», og som mulig beslektet med Feme/Fama i henholdsvis gresk og romersk mytologi. Hovvarpne og Odins hest Sleipner med sine åtte bein har blitt sitert som eksempler på oversanselige hester i norrøn mytologi.

I kildene

I Gylvaginning i Den yngre Edda gir Den Høye en kort beskrivelse av 16 åsynjer. Den Høye lister Gnå som den fjortende, og sier at Frigg sender henne av sted til ulike verdener i ulike ærend. Det legges til at «Ho eig ein hest som springer gjennom sky og sjø, og heiter Hovvarpne (han som slengjer hovane).» Den Høye fortsetter med å si at en gang hun var ute og red var det noen vaner som så henne ri gjennom luften. Da sa den ene:

Kva er det som flyg der?

Kva er det som fer der,

eller lauper gjennom lufti?

Og Gnå hørte det og svarte:

Ikkje flyg eg,

men endå fer eg

og gjennom lufti lauper

på Hovvarpne,

som Hamskjerpe

med Gardrova eingong avla.

Gnå ved siden av sin hest Hovvarpne mens hun står for Friggs trone, tysk, romantisk illustrasjon av Carl Emil Doepler (1882).

Hamskjerpe og Gardrova viser til et par hester som avlet Hovvarpne. Det finnes ingen andre vitnemål om disse hestene. Snorre oppgir heller ikke noe kilde til disse versene. Den Høye avslutter med å si at av navnet Gnå kommer av det blir sagt at det er «gnævar», det som farer høyt.

I en liste på navnene til 27 åsynjer i Skaldskaparmål som også er i Den yngre Edda nevnes dessuten Gnå. Denne teksten blir ikke alltid tatt med i alle moderne utgaver av teksten.

Det må ha vært myter knyttet til Gnå for skaldene kjente til henne. Tjodolv den kvinværske kaller i kvadet Ynglingatal dødsgudinnen Hel for «Glitnes Gnå». Verset sitert overfor kan derfor være svært gammel, mener Anne Holtsmark.

Teorier

Rudolf Simek mener at den etymologien som Snorre presenterer i Gylvaginning for navnet Gnå ikke kan være korrekt, dog er det uklart hva navnet ellers kan bety, skjønt Gnå har blitt teoretisert etymologisk som en «gudinne for fylde/fullhet». John Lindow mener at ordvekslingen mellom Gnå og vanene «merkelig», og synes det er uklart hvorfor det var spesielt vaner som vitnet Gnå fly gjennom luften.

Den danske forskeren Ulla Loumand siterer Hovvarpne og Sleipner med de åtte bein som «utmerkede eksempler» på hester i norrøn mytologi som er i stand til «å formidle mellom jord og himmel, mellom Åsgard, Midgard og Utgard, og mellom verdener til dødelige menn og underverden.» Jacob Grimm foreslo på 1800-tallet at i motsetningen til Fama er ikke Gnå beskrevet med vinger, men heller er det Hovvarpne, som den bevingede hest Pegasus, som kan ha vært slektskapet til klassisk mytologi.

Litteratur

• Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda) i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse, Det Norske Samlaget 2002. ISBN 82-521-5961-3
• Grimm, Jacob (overs. av James Steven Stallybrass, 1883). Teutonic Mythology. Bind II. London: George Bell and Sons.
• Holtsmark, Anne (1990): Norrøn mytologi. Tru og myter i vikingtida. 2. oppl. Oslo: det Norske Samlaget. ISBN 82-521-3344-4
• Lind, Idar: Norrøn mytologi frå A til Å. Oslo: Samlaget 2007, 2. utg. ISBN 978-82-521-7141-9
• Lindow, John (2001): Norse Mythology: A Guide to the Gods, Heroes, Rituals, and Beliefs. Oxford University Press. ISBN 0-19-515382-0
• Loumand, Ulla (2006): «The Horse and its Role in Icelandic Burial Practices, Mythology, and Society». i Andren, A.; Jennbert, K.; Raudvere, C. Old Norse Religion in Long Term Perspectives: Origins, Changes and Interactions, an International Conference in Lund, Sweden, June 3-7, 2004. Nordic Academic Press. ISBN 91-89116-81-X
• Simek, Rudolf (overs. av Angela Hall, 2007). Dictionary of Northern Mythology. Boydell & Brewer. ISBN 0-85991-513-1

Autoritetsdata