Fluer

Fluer
	En ekte flue, denne tilhører spyfluene
	Nomenklatur
	Brachycera
	Populærnavn
	Fluer
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Tovinger
	Økologi
Antall arter:	omtrent 3 000 arter i Norge,; 108 000 i verden
Habitat:	Terrestrisk, men noen arter har larvestadiet i vann
Utbredelse:	Alle verdensdeler
	Inndelt i
	Stratiomyomorpha; Xylophagomorpha; Tabanomorpha; Muscomorpha;

Fluer (vitenskapelig navn Brachycera), er en underorden av tovingene. Den andre delgruppen er mygg. Tovinger har bare ett par vinger, det bakerste vingeparet mangler, og er erstattet av to svingkøller. Fluer har generelt bredere, kraftigere kropp enn mygg.

Det er 81 familier i Norge, med omtrent 3 000 arter. Fluer kan bli opp til et halvt år gamle.

Utseende

Fluene har en kroppslengde fra 1 mm til ca. 60 mm. Kroppen består av tre kroppsavsnitt, hodet, bakkroppen og brystpartiet. Kroppen kan ha flere stive børster (seta), og noen arter er delvis hårkledde. Fargene kan være alt fra svart til lyst gul, ofte i brungule nyanser. Men også noen er metallisk farget, en farge som oppstår ved lysbrytning.

Hodet

Børster og hår på hodet finnes hos de fleste fluer og det er flere markerte børster som alle har sine navn, etter plasseringen på hodet. Disse børstenes plassering, antall og retning har betydning ved artsbestemmelse av fluer.

Ocellar-trekanten er et trekantet, mer eller mindre markert område oppe på hodet. På den er det tre enkelt-øyne, (ocelli), ofte kalt medianøye eller punktøyne. Det er også noen små hårbørster, som er framoverbøyd, kalt ocellar børster.
De to postvertikalbørstene finnes øverst på hodet, like bak ocellar trekanten. Det er utovervendte, parallelle (rett opp) eller kryssende om hverandre (innover bøyd).
De to vertikalbørstene finnes øverst på hodet, på hver side, langs bakkanten, mellom den postvertikale børsten og fasettøyet.
Øynene er sammensatt og består av mange enkeltøyne, kalt fasetter eller fasettøye. De dekker vanligvis det meste av hodets sider. Hos hanner av noen arter, møtes fasettøynene på toppen av hodet, mens hunnene har adskilte øyne. Hos hanner av øyefluer dekker fasettøynene hele det halvkuleformede hodet, hos hunnene er det en smal pannestripe mellom dem.
Orbitalbørstene er plassert langs øynene. Det kan være flere slike på en rekke, som hos minérfluer og andre familier. Mens de kan helt mangle hos andre familier. De fleste fluer har tre punktøyne (ocelli) på en liten forhøyning i pannen.
Frontalsuturen er en spalteåpning som går i en «opp ned u-form», rett over antennefestene. I denne spalten har høyere fluer en «ballong» som de blåser opp når de klekker. Dette er nødvendig eller i alle fall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret og likeså opp av jorden. Mange arter har puppestadiet sitt like under jordoverflaten.
Antenner er festet midt foran på hodet, like over munnen. Antennene skiller fluer fra mygg, ved at de har antenner med fire eller færre ledd. Mygg, har annerledes antenner, de er lange og leddene i postpedicelet (fra og med det tredje leddet) er tydelig adskilte, litt flate (skiveformede) men runde. Antall ledd varierer, men de er lett synlige som perler på en snor.
Alle fluer har tilsynelatende bare tre ledd i antennene, noe som kan være vanskelig å se uten en god lupe. Antennene har alltid to ledd (scapus og pedicellus) først, disse skiller seg ut fra resten av antennen. Deretter følger flere ledd (postpedicel som i eldre litteratur kalles flagellum), som kan variere svært mye. Hos fluene er disse leddene særpregete for hele gruppen. Det første av disse er stort, mer eller mindre rundt eller avlangt, noe tykt, med en litt lang mangeleddet, tynn hårbørste (arista) festet litt foran eller på toppen. Leddene i hårbørsten er så små, at en vanligvis ikke regner de som separate ledd på antennen – en sier at – fluer har antenner med tre ledd, der det siste ledd har et langt, tynt hår som står ut fra siden. Antennen er nesten alltid kortere enn hodet, men hos den utdødde familien Zhangsolvidae kunne antennene bli opptil 1,6 ganger så lange som kroppen. Enkelte fluer har utvekster eller lange hår på antennene. Særlig finnes dette hos hannene, og hjelper han å finne hunnen. Disse antennene er svært følsomme for lukt (feromon), og hannen kan følge et duftspor over lange avstander.
Clypeus er munnskjoldet.
Munnen er hos høyere fluer normalt under hodet. Munndelene har vanligvis et puteformet organ, labellum, som brukes til å suge opp væske fra det fluen spiser. Noen ganger er munndelene trukket ut til et langt "nebb" eller sugesnabel, og mandiblene kan være omdanner til stiletter for å stikke byttet, for eksempel hos rovfluer (Asilidae). Noen arter er blodsugende fluer med munndeler beregnet på å stikke hull i hud.
Vibrissae eller kinnbørster er et par kraftige børster på «haken», ikke alle fluer har disse børstene.

Brystpartiet

Brystpartiet består på ryggsiden av tre segmenter kalt prescutum, scutum og scutellum. En flues kropp består av hudplater, et ytre skjelett, som holder kroppen sammen, omtrent som i en soldats rustning. Disse platene er ikke alltid like lett å se da overgangene mellom dem kan være lite synlig. De har navn etter plassering på kroppen. Ryggplater har navn som ender på "-notum", sideplater ender vanligvis på "-pleuron" og bukplater på "-sternum".
Prescutum er lengst fram, like bak hodet. Her finnes hudplatene humeral callus, meso pleuron og det første beinparet (1. coxa). Vingene er også plassert her, på siden av kroppen.
Scutum er ryggsiden på det midterste bryststykket. Her finnes hudplatene pteropleuron, sternopleuron og her er det midterste beinparet festet (2. coxa). Svingkøllen (haltere) er plassert her, like bak vingen.
Scutellum er det bakerste brystsegmentet, et trekantet bakoverrettet stykke. Her finnes hudplatene mesoscutellum, postscutellum og hypopleuron. Det bakerste beinparet er festet her (3. coxa).
Børster på brystpartiet. Disse børsterekkene har navn, og er viktige i artsbestemmelsen. Navnet på børstene er ofte det samme som det latinske navnet på den delen av kroppen (hudplaten) børstene finnes på. Oppe på ryggsiden kan det være langsgående rekker med børster. Den miderste rekken heter akrostichale børster, utenfor der dorsocentrale børster. Langs kanten finnes mindre grupper med børster, foran noen posthumerale børster, bakover, presuturale børster, notopleurale børster, alar børster og på scutellum finnes ofte scutellare børster.

Vinger

Vingene er festet til det første (lengst fram) brystsegmentet. Fluer tilhører tovingene og har bare to vinger i motsetning til de fleste andre insekter, som har to par vinger. På det miderste segmnetet er det to svingkøller der de andre insektene normalt har sine bakvinger. Disse svingkøllene fungerer som balanseorgan under flygingen.

Vingene kan være gjennomskinnelige, klare eller røykfargede, ha flekker og mønster. Noen arter har fine hår på vingeoverflaten. De primitive gruppene har tallrike vingeårer, hos mer avanserte fluer er årenettet redusert, man finner oftest en tre-greinet radialåre i vingens fremre del, en medialåre i midten som oftest er ugreinet, og en en- eller togreinet cubitalåre i vingens bakre del. Tverr-årer mellom disse årene avgrenser lukkede celler inne i vingen. Bak vingefestet, i «armhulen», sitter hos en del arter, noen vingeskjell (thoracalsquama). En del fluer har reduserte vinger eller er helt vingeløse.

Bein

Beina, finnes med et par på hvert av de tre brystsegmentene, tilsammen blir det seks bein. Beina brukes til å gå med, men også for å fange (holde) byttedyr, som hos dansefluer og andre. Utseendet kan variere mye, men de har de vanlige leddene. Hofter (coxa), hoftering (trochanter), låret (femur), leggen (tibia) og føttene (tarsi), som vanligvis består av fem ledd (tarser). Fotleddet nærmest leggen, kalles for «det første leddet» (basistarsus).

Det ytterste kalles gjerne et kloledd. Her er vanligvis et par klør (unguiculi), slik at de kan holde seg fast på klær og andre rue overflater. Disse kan være ubetydelige, små, eller kraftige med store haker, som hos lusfluene. Det er også to små puter (pulvilli) på det siste fotleddet, disse fungerer litt som sugekopper og har gjerne en noe «klissete» overflate og gjør at fluer kan holde seg fast på glatte overflater, som en vindusrute. Hos en delgruppe av fluene er det i tillegg en ekstra midtstilt «pute» (empodium) eller en «hårbørste» (arolium).

Bakkroppen

De fleste fluer har mellom fire og sju ledd i bakkroppen. I eller delvis utenfor de siste leddene på bakkroppen finnes forplantningsorganene. Hos hunner er de innvendig i kroppen, mens de hos hannen kan være store og lett synlige.

Levevis

Fluer finnes på mange ulike leveområder (habitat). Et betydelig antall arter lever av planter både i larvestadiene og som voksne. Noen er rovdyr som dansefluer og rovfluer, som lever av andre mindre dyr. Andre er parasitter, som lever i eller på et annet vertsdyr. Noen er òg blodsugende.

Fluene har stor betydning for pollinering av mange planter. Mange er viktige i nedbrytningen av organisk material, både i dødt plantemateriale og av døde dyr.

Skadedyr

Noen er alvorlige skadedyr på avlinger i landbruket, en av disse er gulrotfluen. Andre er gressfluer og minérfluer.

Parasitter

Flere fluer lever som parasitter i eller på andre dyr. Til disse hører humlefluer, vepsefluer, vannfluer, skrukketrollfluer og snyltefluer som lever av virvelløse dyr. Lusfluer og bremser er plagsomme parasitter på virveldyr.

Smaksans

Fluenes smaksapparat er ikke av det finere slaget og klarer ikke å skille mellom smaksnyanser, men er bare beregnet på å sjekke om maten er søt (spiselig) eller bitter (uspiselig). Fluer har nemlig smaksceller over hele kroppen, og kan finne ut smaken ved ganske enkelt å bruke bena.

Raske og utholdende flygere

Til tross for at enkelte fluer har ganske små vinger, er de raske flygere. Det forholdsvis kraftige brystet rommer store flygemuskler. Det er vanskelig å måle akkurat hvor raskt en flue kan fly. Nyere målinger kan tyde på at enkelte hudbremser kan nå hastigheter på 80 - 100 kilometer i timen, som er meget respektabelt for en flue.^[1]

I et forsøk, der en ville finne ut hvor langt insekter (fortrinnsvis skadedyr) flyr ble en art hudbrems brukt. Det var reinbremsen, en fryktet parasitt på reinsdyr. (se kilde) Forsøket gikk ut på at fluen, på brystetpartiets ryggside, ble limt fast til en «flygemølle» som stod helt plant på underlaget. En flygemølle er et apparat med en lett karbonfiberstang ut til siden. Denne stangen kan roteres, og er festet med minst mulig friksjon. Når fluen flyr, vil den rotere stangen, eller armen, og apparatet registrerer hver runde. Reinbremsen fløy opptil 30 timer. Med en normal fart på 30 km/t blir det en 900 km lang strekning. Det er like langt som fra Alta til Trondheim. Dersom farten var høyere eller fluen fikk hjelp av medvind, ville reinbremsen tilbakelegge en enda større avstand. Og dette uten matpause. Brems tar ikke til seg næring som voksne.^[1]

Forplantning

Forplantningen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Fluer er en stor gruppe insekter med svært ulike leve- og oppvekstområder og hvor eggleggingen finner sted, avhenger derfor av arten.

Larver

Larvene til de høyerestående fluene kalles ofte for maggot på engelsk. De er hodeløse og pølseformede. Disse er ganske lette å avle opp, og brukes som agn i sportsfiske.

Fluelarver er uten bein og mange er maggot-lignende, bare de mest primitive laverestående fluene har anlegg til et hode. Munndelene kan trekkes inn i hodet. De lever av å suge til seg væske fra planter eller dyr. Størrelsen på en fluelarve varierer etter hvilken art flue det er. De fleste larver er mellom 2 og 19 mm. Om sommeren, når det er varmt, er utviklingstiden raskere enn om vinteren. Tiden det går fra egget legges til fluen er ferdig utviklet, kan være bare 12 til 14 dager.

Fluer i overfamilien Hippoboscoidea (=Pupiparae), har larveutviklingen i et lukket hulrom i kroppen til hunnen, og de går ofte rett over i puppestadiet etter «fødselen». Dette kalles falsk placenta (psaudoplasentral). Men de aller fleste grupper av fluer legger egg, som klekkes til små larver. Larvene må gjennom flere hudskift før de er fullt utviklet (imago).

Puppestadiet

Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen.

Hos de laverestående revner den på ryggsiden med et T-formet snitt. Denne måten er en ganske vanlig når et insekt skal forlate puppestadiet.

Hos de høyerestående, er selve klekkeprosessen opphavet til navnet høyerestående fluer. Puppens hud er hudskjelettet fra siste larvestadie. Den revner med et O-formet snitt foran, omtrent som et lokk. Litt enkelt forklart skjer dette ved at den blåser opp en «ballong» eller «pose», foran på hodet. De har en opp nede, U-formet, spalteåpningen i ansiktet, kalt Frontalsuturen (se bilde). Puppeskallet revner og den unge nyklekte fluen kommer krypende ut. Posen faller tilbake etterpå.

Nyttige fluer

Forskning

Bananfluen Drosophila melanogaster er mye brukt i forskning, særlig i genetiske eksperimenter, fordi den har kort reproduksjonstid og er lett og billig å formere. Den har ekstra store kromosomer i spyttkjertlene, er genetisk enkel og har fått kartlagt sitt DNA.

Bioterapi

Fluelarver som brukes i bioterapi (Maggot Debridement Therapy – MDT). Behandlingsformen som går ut på at steriliserte levende larver plasseres i åpne sår, på mennesker eller dyr, for å spise dødt vev og stimulere til vekst av friskt vev. Det er noen arter av familien spyfluer (Calliphoridae) som brukes på denne måten.

Bruk i kriminalgåter

Fluer er ofte de første insekter som oppsøker et dødt dyr, for å legge egg. Ved drap på mennesker gjør ikke fluen noen forskjell, og vil derfor legge egg også på den døde menneskekroppen. Dette kan være svært nyttig for å fastslå dødstidspunktet i drapssaker. Larvene bruker en viss tid på sin utvikling og må gjennom flere hudskift, derfor kan en anslå dødstidspunktet. Men også, i enkelte tilfeller stedet, eller at liket har blitt flyttet til et annet sted. Faget kalles på engelsk for forensic entomology.

Plagsomme fluer

Klegger er blodsugende fluer. Det er de voksne hunnene som suger blod, da dette er et viktig næringstilskudd for at eggleggningen skal bli vellykket.

Flere arter fluer tiltrekkes av lukter som vi mennesker omgir oss med, og derfor kan de opptre tallrikt i boliger. Ofte er dette arter av de tallrike møkkfluer, hvor også stor husflue Musca domestica tilhører.

Noen arter finnes i hus uten at de er til noen annen plage enn at de er der. Det gjelder blant annet vindusfluen, som har fått navnet sitt fordi de ofte finnes i eller ved vindu.

Sykdomsspredere

Fluer flyr fra sted til sted. Det kan være steder som på avføring, åpne sår, matvarer og lignende, derfor kan de bære med seg sykdomssmitte.

Tsetsefluene er kanskje den mest kjente sykdomssmittende fluen, den sprer blodparasitter i slekten Trypanosoma (et slags svepedyr) som framkaller sovesyke hos mennesker og nagana hos husdyr.

Andre arter kan bidra til at alvorlige sykdommer blir spredt, eller også mindre alvorlig plager som diaré eller mindre alvorlige sykdommer. Dette er ikke et stort problem i Norge, men på steder der klimaet er varmere kan dette være et alvorlig problem.

Spyfluer kan overføre smitte av sykdommer, fordi de kan legge egg i åpne sår. Normalt legger de egg i dødt kjøtt.

Ikke alle fluer er ekte fluer

Det er flere insekter som kalles fluer, men som egentlig er helt andre insekter. Til disse hører for eksempel døgnfluer, som er insekter med ufullstendig forvandling.

«Uekte fluer» hos insekter med fullstendig forvandling omfatter nebbfluer, mudderfluer, vårfluer og kamelhalsfluer, og dessuten ildfluer, som tilhører billene. Noen foretrekker betegnelsen lysbiller fremfor ildfluer.

Systematisk inndeling

Chrysogaster solstitialis (video)

Fluenes slektskapsforholdene mellom delgruppene er avklart i ulik grad.

Nyere inndeling

Nyere forskning på fluenes systematikk, deler de inn i fire grupper, hvor den tradisjonelle grensen mellom de lavere og de høyere fluene ikke lengre er ett markert skille. Den følgende fylogenetiske inndelingen blir brukt av Pape m.fl. (2011):

Treliste

Orden Tovinger (Diptera)
- Gruppen Neodiptera Michelsen, 1994
  - Familien Perissommatidae
  - Gruppen Bibionomorpha
  - Underorden Fluer (Brachycera Macquart, 1834)
    - Gruppe Orthorrhapha Brauer, 1863
      - (gruppe uten navn)
        Familien kulefluer (Acroceridae) Leach, 1815
        
        Familien Hilarimorphidae Williston, 1896
      - Familien Vermileonidae Williston, 1896
      - Overfamilien Asiloidea Latreille, 1802
        Familien humlefluer, Bombyliidae Latreille, 1802
        
        Familien maurfluer, Mythicomyiidae Zaitzev, 1991
        
        Familien rovfluer, Asilidae Latreille, 1802
        
        Familien Mydidae Latreille, 1809
        
        Familien Apioceridae Bigot, 1857
        
        Familien Evocoidae Yeates, Irwin & Wiegmann, 2006
        
        Familien Apsilocephalidae Nagatomi, Saigusa, Nagatomi & Lyneborg, 1991
        
        Familien vindusfluer, Scenopinidae Burmeister, 1835
        
        Familien stilettfluer, Therevidae Newman, 1834
        
        Familien Cratomyiidae Mazzarolo & Amorim, 2000 (utdødd) - nylig slått sammen med Zhangsolvidae
        
        Familien Protapioceridae Ren, 1998 (utdødd)
        
        Familien Protomphralidae Rohdendorf, 1957 (utdødd)
      - Overfamilien Rhagionoidea Latreille, 1802
        Familien Austroleptidae Nagatomi, 1982
        
        Familien Bolbomyiidae Stuckenberg, 2001
        
        Familien snipefluer, Rhagionidae Latreille, 1802
        
        Familien Palaeostratiomyiidae Rohdendorf, 1938 (utdødd)
        
        Familien Rhagionempididae Rohdendorf, 1951 (utdødd)
        
        Familien Eostratiomyiidae Rohdendrof, 1951 (utdødd)
      - Overfamilien Stratiomyoidea Latreille, 1802
        Familien kjempevedfluer, Panthophthalmidae Bigot, 1886
        
        Familien våpenfluer, Stratiomyidae Latreille, 1802
        
        Familien løvtrefluer, Xylomyidae Verrall, 1901
        
        Familien Zhangsolvidae Nagatomi & Yang, 1998 (utdødd)
      - Overfamilien Tabanoidea Latreille, 1802
        Familien ibisfluer, Athericidae Nowicki, 1873
        
        Familien Oreoleptidae Zloty, Sinclair & Pritchard, 2005
        
        Familien Pelecorhynchidae Enderlein, 1922
        
        Familien klegg, Tabanidae Latreille, 1802
        
        Familien Uranorhagionidae >hang, Yan & Ren, 2010 (utdødd) - nå slått sammen med Archisargidae
      - Overfamilien Xylophagoidea Fallén 1810
        Familien vedfluer, Xylophagidae Fallén, 1810
        
        Familien Archisargidae Rohdendorf, 1951 (utdødd)
        
        Familien Eremochaetidae Ussatchov, 1968 (utdødd)
        
        Familien Kovalevisargidae Mostovski, 1997 (utdødd)
        
        Familien Orientisargidae Zhang, 2012 (utdødd)
        
        Familien Protobrachyceridae Rohdendorf, 1974 (utdødd)
    - Gruppe Eremoneura Lameere, 1906
      - Familien Chimeromyiidae Grimaldi, Cunning & Arillo, 2009 (utdødd, usikker plassering)
      - Overfamilien Empidoidea Latreille, 1804
        Familien dvergdansefluer, dvergdansefluer Atelestidae Hennig, 1970
        
        Familien Brachystomatidae Melander, 1908
        
        Familien styltefluer Dolichopodidae Latreille, 1809
        
        Familien dansefluer Empididae Latreille, 1804
        
        Familien Homalocnemiidae Collin, 1928
        
        Familien buskdansefluer, Hybotidae Macquart, 1823
        
        Familien Oreogetonidae Chvála, 1976
      - Overfamilien Apystomyioidea Nagatomi & Liu, 1994
        Familien Apystomyiidae Nagatomi & Liu, 1994
      - Gruppen Cyclorrhapha Brauer, 1863
        Infraorden Aschiza Becher, 1882
        Overfamilien Phoroidea Curtis, 1833
        Familien spissvingefluer, Lonchopteridae Macquart, 1823
        
        Familien opetiider Opetiidae Rondani, 1856
        
        Familien flatfotfluer, Platypezidae Latreille, 1829
        
        Familien Ironomyiidae McAlpine & Martin, 1966
        
        Familien pukkelfluer, Phoridae Curtis, 1833
        
        Overfamilien Syrphoidea Latreille, 1802
        Familien øyefluer, Pipunculidae Walker, 1834
        
        Familien blomsterfluer, Syrphidae Latreille, 1802
        
        Infraorden Schizophora Becher, 1882
        Gruppen Archischiza Enderlein, 1936
        Familien vepsefluer, Conopidae Latreille, 1802
        
        Gruppen Muscaria Enderlein, 1936
        Gruppen Acalyptratae Macquart, 1835
        Overfamilien Carnoidea Newman, 1834
        Familien Australimyzidae Griffiths, 1972
        
        Familien canacider Canacidae Jones, 1906
        
        Familien kadaverfluer, Carnidae Newman, 1834
        
        Familien stråfluer Chloropidae Rondani, 1856
        
        Familien Inbiomyiidae Buck, 2006
        
        Familien detritusfluer Milichiidae Schiner, 1862
        
        Familien Nannodastiidae Papp, 1980
        
        Overfamilien Ephydroidea Zetterstedt, 1837
        Familien vannfluer Ephydridae Zetterstedt, 1837
        
        Familien fruktfluer Drosophilidae Rondani, 1856
        
        Familien bilusfluer, Braulidae Egger, 1853
        
        Familien Cryptochetidae Brues & Melander, 1932
        
        Familien gnagerfluer, gnagerfluer er nå det norske navnet (normert av Artsdatabanken 30.4.2009) på Camillidae Frey, 1921
        
        Familien Curtonotidae Enderlein, 1914
        
        Familien sumpskogfluer Diastatidae Hendel, 1917
        
        Overfamilien Lauxanioidea Macquart, 1835
        Familien Celyphidae Bigot, 1852
        
        Familien bladlusfluer Chamaemyiidae Hendel, 1910
        
        Familien løvfluer, Lauxaniidae Macquart, 1835
        
        Overfamilien Nerioidea Westwood, 1840
        Familien Cypselosomatidae Hendel, 1931
        
        Familien stankelbeinfluer, Micropezidae Blanchard, 1840
        
        Familien Neriidae Westwood, 1840
        
        Overfamilien Opomyzoidea Fallén, 1820
        Familien småkadaverfluer, Acartophthalmidae Czerny, 1928
        
        Familien minérfluer, Agromyzidae Fallén, 1823
        
        Familien sivfluer, Anthomyzidae Czerny, 1903
        
        Familien smalvingefluer, Asteiidae Rondani, 1856
        
        Familien almesevjefluer, Aulacigastridae Duda, 1924
        
        Familien trefluer, Clusiidae Handlirsch, 1884
        
        Familien Fergusoninidae Tonnoir, 1937
        
        Familien Marginidae McAlpine, 1991
        
        Familien barkfluer Megamerinidae Hendel, 1913
        
        Familien Neminidae McAlpine, 1983
        
        Familien Neurochaetidae McAlpine, 1978
        
        Familien kjukefluer, Odiniidae Hendel, 1920
        
        Familien gressfluer, Opomyzidae Fallén, 1820
        
        Familien prikkfluer, Pallopteridae Loew, 1862
        
        Familien sevjefluer, Periscelididae Oldenberg, 1914
        
        Familien Teratomyzidae Hennig, 1969
        
        Familien Xenasteiidae Hardy, 1980
        
        Overfamilien Sciomyzoidea Fallén, 1820
        Familien tangfluer, Coelopidae Hendel, 1910
        
        Familien eddikfluer Dryomyzidae Schiner, 1862
        
        Familien tarefluer Helcomyzidae Hendel, 1924
        
        Familien Huttoninidae Steyskal, 1965
        
        Familien Helosciomyzidae Steyskal, 1965
        
        Familien Heterocheilidae MacAlpine, 1991
        
        Familien Natalimyzidae Barraclough & McAlpine, 2006
        
        Familien tusenbeinfluer, Phaeomyiidae Verbeke, 1950
        
        Familien Ropalomeridae Schiner, 1868
        
        Familien sneglefluer, Sciomyzidae Fallén, 1820
        
        Familien svingfluer, Sepsidae Walker, 1833
        
        Overfamilien Sphaeroceroidea Macquart, 1835
        Familien gulfluer Chyromyidae Schiner, 1863
        
        Familien sumpfluer, Heleomyzidae Westwood, 1840
        
        Familien Heteromyzidae Fallén, 1820
        
        Familien Mormotomyiidae Austen, 1936
        
        Familien springfluer, Sphaeroceridae Macquart, 1835
        
        Overfamilien Tanypezoidea Rondani, 1856
        Familien Diopsidae Billberg, 1820
        
        Familien Gobryidae McAlpinem, 1997
        
        Familien Nothybidae Frey, 1927
        
        Familien rotfluer, Psilidae Macquart, 1835
        
        Familien Somatiidae Hendel, 1935
        
        Familien Syringogastridae Prado, 1969
        
        Familien langbeinfluer, Tanypezidae Rondani, 1856
        
        Overfamilien Tephritoidea Newman, 1834
        Familien Richardiidae Loew, 1868
        
        Familien lansettfluer, Lonchaeidae Rondani, 1856
        
        Familien ostefluer, Piophilidae Macquart, 1835
        
        Familien flekkfluer, Ulidiidae Macquart, 1835
        
        Familien tiriltungefluer Platystomatidae Schiner, 1862
        
        Familien Ctenostylidae Bigot, 1882
        
        Familien Tachiniscidae Kertész, 1903
        
        Familien Pyrgotidae Loew, 1868
        
        Familien båndfluer, Tephritidae Newman, 1834
        
        Familien Proneottiophilidae Hennig, 1969 (utdødd)
        
        Gruppen Calyptratae Robineau-Desvoidy, 1830
        Familien Eophlebomyiidae Cockerell, 1925 (utdødd)
        
        Familien Hoffeinsmyiidae Michelsen, 2009 (utdødd)
        
        Overfamilien Hippoboscoidea Samouelle, 1819 (= Pupipara)
        Familien tsetsefluer, Glossinidae Theobald, 1903
        
        Familien lusfluer, Hippoboscidae Samouelle, 1819 (inkludert flaggermusfluer Nycteribiidae og Streblidae?)
        
        Overfamilien Muscoidea Latreille, 1802
        Familien takfluer, Fanniidae Schnabl & Dziedzicki, 1911
        
        Familien møkkfluer, Muscidae Latreille, 1802
        
        Familien grønnsakfluer, Anthomyiidae Robineau-Desvoidy, 1830
        
        Familien åkerfluer Scathophagidae Robineau-Desvoidy, 1830
        
        Overfamilien Oestroidea Leach, 1815
        Familien spyfluer, Calliphoridae Lauer & Bergenstamm, 1889
        
        Familien Mystacinobiidae Holloway, 1976
        
        Familien bremser, Oestridae Leach, 1815
        
        Familien Rhiniidae Brauer & Bergenstamm, 1889
        
        Familien skrukketrollfluer Rhinophoridae Robineau-Desvoidy, 1863
        
        Familien kjøttfluer, Sarcophagidae Macquart, 1834
        
        Familien snyltefluer, Tachinidae Robineau-Desvoidy, 1830

Det er gruppen av de laverestående fluene som er delt i fire grupper. Gruppen Muscomorpha inneholder både en del av de laverestående og alle de høyerestående fluene, som fortsatt er en egen delgruppe og har det latinske navnet Cyclorrhapha. Nettopp dette at de har beholdt dette navnet kan være et problem eller litt forvirrende, fordi de siste bokstavene i de latinske navnene forteller litt om plasseringen i hierarkiet. Problemet ligger i at Cyclorrhapha, er en delgruppe av Muscomorpha, det vil si ikke på samme nivå i hierarkiet. Derfor er det mulig at gruppen høyere fluer kommer til å få et nytt navn i framtiden.

Fluer (Brachycera)
- Stratiomyomorpha
  - Pantophthalmidae , Xylomyidae , Stratiomyidae
- Xylophagomorpha
  - Xylophagidae
- Tabanomorpha
  - Vermileonidae , Rhagionidae , Pelecorhynchidae , Athericidae , Tabanidae
- Muscomorpha
  - en del av de laverestående fluene – Nemestrinoidea, Acroceridae , Nemestrinidae , Asiloidea, Asilidae , Therevidae , Scenopinidae , Ocoidae , Apsilocephalidae , Mydidae, Apioceridae , Bombyliidae, Hilarimorphidae , Apystomyidae , Eremoneura, Empidoidea,
  - alle høyerestående fluer [Cyclorrhapha)

Tradisjonell inndeling

Den tradisjonelle måten å dele fluene inn i en laverestående og en høyerestående gruppe, kommer av hvordan fluen klekker og hvordan puppen revner. Hos de laverestående revner den på ryggsiden med et T-formet snitt. Hos de høyerestående, revner den med et O-formet snitt foran, omtrent som et lokk. Alle de høyerestående fluer har en Frontalsuture i ansiktet, en opp ned, U-formet spalteåpning.

Fluer (Brachycera)
- delgruppe laverestående fluer (Orthorrhapha).
  (parafyletisk) Omtrent 650 arter i Norge, de er oftest store og omfatter bl.a. klegger og rovfluer. Her lever larvene som rovdyr eller parasitter og kjennetegnes med en liten, men hard hodekapsel.
- delgruppe høyerestående fluer (Cyclorrhapha).
  Omtrent 2000 arter i Norge., er små til middels store fluer. Larvene mangler hodekapsel og har høyst ulike levevis, fra planteetere og vedborere til parasitter, rovdyr, blodsugere og gjødseletere.

Familieliste med antall norske arter

Det er 81 familier av fluer i Norge, med omtrent 3 000 arter.

Denne oversikten er ikke skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her: System (biologi) og Gruppe (biologi). Systematikken følger Andersson, 1991. Antallet arter for hver familie er hentet fra Ottesen, P.S., 1993. (se kilde).

Fluer (Brachycera)
- Gruppe laverestående fluer (Orthorrhapha). Omtrent 650 arter i Norge.
  - Gruppe Homeodactyla
    - Overfamilien Tabanoidea
      - Familien Klegger (Tabanidae). Omtrent 40 arter i Norge.
      - Familien Pelecorhynchidae. Ikke i Europa
      - Familien Ibisfluer (Athericidae). En art finnes i Norge.
      - Familien Oreoleptidae. En nyoppdaget art fra Nord-Amerika.
      - Familien Snipefluer (Rhagionidae). Tolv arter i Norge.
      - Familien Vermileonidae. Ikke i Norge, finnes nærmest i Sør-Europa
    - Overfamilien Stratiomyoidea
      - Familien Dødvedfluer (Xylophagidae). Tre arter i Norge.
      - Familien Rachiceridae. Ikke i Norge
      - Familien Kjempevedfluer (Pantophthalmidae). Bare i Sør- og Mellom-Amerika
      - Familien Løvtrefluer (Xylomyidae). Muligens én art i Norge.
      - Familien Våpenfluer (Stratiomyidae). Omtrent 30 arter i Norge.
  - Gruppe Heterodactyla
    - Overfamilien Asiloidea
      - Familien Ocoidae. Bare en nyoppdaget art i Chile
      - Familien Stilettfluer (Therevidae). Fjorten arter i Norge.
      - Familien Apsilocephalidae. Nylig oppdaget fra Australia.
      - Familien Hilarimorphidae. For det meste i Nord-Amerika
      - Familien Vindusfluer (Scenopinidae). To arter i Norge.
      - Familien Rovfluer (Asilidae). 23 arter i Norge.
      - Familien Mydidae. Omfatter verdens største fluer. Ikke i Norge.
      - Familien Apioceridae. I varme og tørre strøk.
    - Overfamilien Bombylioidea
      - Familien Kulefluer (Acroceridae). To arter i Norge.
      - Familien Nemestrinidae. Ikke i Norge
      - Familien Humlefluer (Bombyliidae). Tolv arter i Norge.
    - Overfamilien Empidoidea
      - Familien Dansefluer (Empididae). Omtrent 170 arter i Norge.
      - Familien Dvergdansefluer (Atelestidae). Bare én art i Norge.
      - Familien Smådansefluer (Microphoridae). Bare én art i Norge.
      - Familien buskdansefluer Hybotidae.Omtrent 130 arter i Norge.
      - Familien Styltefluer (Dolichopodidae). Omtrent 200 arter i Norge.
- Gruppe høyerestående fluer (Cyclorrhapha). Omtrent 2000 arter i Norge.
  - Gruppe Aschiza
    - Overfamilien Lonchopteroidea
      - Familien Spissvingefluer (Lonchopteridae). Sju arter i Norge.
    - Overfamilien Platypezoidea
      - Familien Opetiider (Opetiidae). En art finnes kanskje i Norge
      - Familien Flatfotfluer (Platypezidae). 21 arter i Norge.
      - Familien Ironomyiidae. Ikke i Norge
      - Familien Sciadoceridae. Ikke i Norge.
      - Familien Pukkelfluer (Phoridae). Omtrent 100 arter i Norge.
    - Overfamilien Syrphoidea
      - Familien Blomsterfluer (Syrphidae). Omtrent 300 arter i Norge.
      - Familien Øyefluer (Pipunculidae). 40 arter i Norge
  - Gruppe Schizophora
    - Overfamilien Conopoidea
      - Familien Vepsefluer (Conopidae). Omtrent 15 arter i Norge.
    - Overfamilien Nerioidea
      - Familien reliktfluer Pseudopomyzidae. Én art i Norge.
      - Familien Cypselosomatidae. Ikke i Norge.
      - Familien Stankelbeinfluer (Micropezidae). Seks arter i Norge.
      - Familien Neriidae. Tropiske fluer.
    - Overfamilien Diopsoidea
      - Familien Langbeinfluer (Tanypezidae). Bare én art i Norge.
      - Familien Bastfluer (Strongylophthalmyiidae). Trolig bare én art i Norge.
      - Familien Somatiidae. Ikke i Norge.
      - Familien Rotfluer (Psilidae). Omtrent 20 arter i Norge.
      - Familien Barkfluer Megamerinidae. Bare én art i Norge.
      - Familien Syringogastridae. Bare i Sør- og Mellom-Amerika.
      - Familien Nothybidae. Bare i Sørøst-Asia.
      - Familien Diopsidae. Med veldig utvidete hoder hos hannene. Ikke i Norge.
    - Overfamilien Tephritoidea
      - Familien Lansettfluer (Lonchaeidae). Omtrent 20 arter i Norge.
      - Familien Flekkfluer (Otitidae). Fire-fem arter i Norge.
      - Familien Flekkfluer (Ulidiidae). Fem arter i Norge.
      - Familien tiriltungefluer Platystomatidae. Bare to arter i Norge.
      - Familien Båndfluer (Tephritidae/Trypetidae). Omtrent 50 arter i Norge.
      - Familien Pyrgotidae. Ikke i Norge.
      - Familien Tachiniscidae. Ikke i Norge.
      - Familien Richardiidae. Ikke i Norge, de fleste artene i Sør-Amerika.
      - Familien Prikkfluer (Pallopteridae). Omtrent 11 arter i Norge.
      - Familien Ostefluer (Piophilidae). Omtrent ti arter i Norge.
    - Overfamilien Opomyzoidea
      - Familien Trefluer (Clusiidae). Med ti arter i Norge.
      - Familien Småkadaverfluer Acartophthalmidae. To arter i Norge.
      - Familien Kjukefluer (Odiniidae). Bare én art funnet i Norge.
      - Familien Minèrfluer (Agromyzidae). Omtrent 200 arter i Norge.
      - Familien Fergusoninidae. Ikke i Norge.
      - Familien Gressfluer (Opomyzidae). Tretten arter i Norge.
      - Familien Sivfluer (Anthomyzidae). Omtrent 10 arter i Norge.
      - Familien Almesevjefluer (Aulacigastridae). Bare én art i Norge.
      - Familien Neminidae. Ikke i Norge.
      - Familien Marginidae. Nylig oppdaget i den sørlige Afrika.
      - Familien Sevjefluer Periscelididae. Trolig bare to arter i Norge.
      - Familien Neurochaetidae. Ikke i Norge.
      - Familien Stenomicridae. Bare én art i Norge.
      - Familien Teratomyzidae. Ikke i Norge.
      - Familien Xenasteiidae. Ikke i Norge.
      - Familien Smalvingefluer Asteiidae. Trolig bare 3 arter i Norge.
    - Overfamilien Carnoidea
      - Familien detritusfluer Milichiidae. Ti arter i Norge.
      - Familien Australimyzidae. Ikke i Norge.
      - Familien Inbiomyiidae. Nettopp beskrevet fra Mellom-Amerika.
      - Familien Kadaverfluer (Carnidae). Omtrent fem arter i Norge.
      - Familien Bilusfluer (Braulidae). Bare én art i Norge.
      - Familien Stråfluer (Chloropidae). Omtrent 90 arter i Norge.
      - Familien Cryptochetidae. Ikke i Norge.
      - Familien Sanddynefluer (Tethinidae). Bare to arter i Norge.
      - Familien Canacider (Canacidae). Kanskje én art i Norge.
    - Overfamilien Sciomyzoidea
      - Familien Tangfluer (Coelopidae). Tre arter i Norge.
      - Familien Eddikfluer (Dryomyzidae). Bare to arter i Norge.
      - Familien tarefluer Helcomyzidae. Bare to arter i Norge.
      - Familien Kjerrfluer (Sciomyzidae). Omtrent 60 arter i Norge.
      - Familien Tusenbeinfluer (Phaeomyiidae). Bare tre arter i Norge.
      - Familien Helosciomyzidae. Ikke i Norge.
      - Familien Ropalomeridae. Ikke i Norge.
      - Familien Svingfluer (Sepsidae). Omtrent 25 arter i Norge.
    - Overfamilien Sphaeroceroidea
      - Familien Sumpfluer (Heleomyzidae). Omtrent 40 arter i Norge.
      - Familien Chiropteromyzidae. Kanskje én eller to arter i Norge.
      - Familien småsumpfluer Borboropsidae. Én art i Norge.
      - Familien Sandfluer (Trixoscelididae). Bare tre arter i Norge.
      - Familien Cnemospathidae. Ikke i Norge.
      - Familien Rhinotoridae. Ikke i Norge.
      - Familien gulfluer Chyromyidae Schiner, 1863.Trolig bare to arter i Norge.
      - Familien Mormotomyiidae. Ikke i Norge.
      - Familien Springfluer (Sphaeroceridae). Omtrent 80 arter i Norge.
    - Overfamilien Lauxanioidea
      - Familien Løvfluer (Lauxaniidae). 42 arter hittil funnet i Norge.
      - Familien Eurychoromyiidae. Ikke i Norge.
      - Familien Celyphidae. Scutellum sterkt utvidet, ligner biller, ikke i Europa.
      - Familien Cremifaniidae. Ikke i Norge, to arter i Mellom-Europa
      - Familien bladlusfluer Chamaemyiidae. Omtrent 30 arter i Norge.
    - Overfamilien Ephydroidea
      - Familien Curtonotidae. Ikke i Norge.
      - Familien Fruktfluer (Drosophilidae). Omtrent 30 arter i Norge.
      - Familien sumpskogfluer Diastatidae.Trolig bare fire arter i Norge.
      - Familien gnagerfluer Camillidae. Trolig bare to arter i Norge.
      - Familien Saltfluer / Vannfluer (Ephydridae). Omtrent 70 arter i Norge.
      - Familien Nannodastiidae. Ikke i Norge.
    - Overfamilien Muscoidea
      - Familien åkerfluer Scathophagidae. Omtrent 80 arter i Norge.
      - Familien Grønnsakfluer (Anthomyiidae). Omtrent 260 arter i Norge.
      - Familien Møkkfluer (Muscidae). Omtrent 310 arter i Norge.
      - Familien Takfluer (Fanniidae). Omtrent 45 arter i Norge.
    - Overfamilien Hippoboscoidea
      - Familien Tsetsefluer (Glossinidae). Bare i Afrika, sprer sovesyke.
      - Familien Lusfluer (Hippoboscidae). Med åtte arter i Norge.
      - Familien Streblidae. På flaggermus, ikke i Norge.
      - Familien Flaggermusfluer (Nycteribiidae). Bare to arter i Norge.
    - Overfamilien Oestroidea
      - Familien Spyfluer og Gullfluer (Calliphoridae). Omtrent 45 arter i Norge.
      - Familien Mystacinobiidae. Ikke i Norge.
      - Familien Bremser (Oestridae). (nesebremser, magebremser og hudbremser). Trolig bare sju til elleve arter i Norge.
      - Familien Kjøttfluer (Sarcophagidae). Omtrent 50 arter i Norge.
      - Familien Skrukketrollfluer (Rhinophoridae). Fem eller seks arter i Norge.
      - Familien Snyltefluer (Tachinidae). Omtrent 200 arter i Norge.

Referanser

^ ^a ^b Nilssen, A. C. 2003.

Litteratur

Andersson, H. 1991. Aktuell klassifisering av inhemska tvåvingar (Diptera), med svenska namn på familjerna. Ent. Tidskr. 112, side 49-52.
Borkent, A., McAlpine, J.F., Wood, D.M. og Woodley, N.E. 1989. Manual of Nearctic Diptera, Volume 3. Agriculture Canada, Research Branch, Ottawa.
Nettstedet Tree of life Brachycera Arkivert 24. mai 2006 hos Wayback Machine.
Nilssen, A. C. 2003. Hvor langt kan insekter fly. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 28 (4), side 21-28
Ottesen, P.S. (red.) 1993. Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning ; 055, 40 sider.

Eksterne lenker

(en) fluer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) fluer i Encyclopedia of Life
(sv) fluer hos Dyntaxa
(en) fluer hos Fauna Europaea
(en) fluer hos Fossilworks
(en) fluer hos ITIS
(en) fluer hos NCBI
(en) Kategori:Brachycera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Brachycera – detaljert informasjon på Wikispecies
Lenkesamling med internettsider om tovinger (Diptera)
Fly Glossary – interaktivt visning med navn på de ulike delene av en flue (soppmygg)
Tree of Life – Fluer, (Diptera) – engelskspråklig
Forensic Entomologi – insekter i lik – engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

[Nilssen2003-1] Nilssen, A. C. 2003.

[1]