Predasjon
_with_its_prey.jpg)
Predasjon[a] kalles også rov[b] og er et spesialtilfelle av heterotrofi. En predator er derfor en organisme som lever av å jakte på, drepe og fortære (ete) hele eller deler av andre organismer. Predatorer som står øverst i næringskjeden kalles gjerne toppkonsumenter eller toppredatorer, mens de som står lenger ned på stigen kalles mesopredatorer. Predasjon på egen art kalles kannibalisme.[2] Predasjon kan også til en viss grad sammenlignes med parasittisme, men skiller seg fra parasittisme ved at parasitter ikke dreper byttet, i alle fall ikke på kort sikt.
Definisjon og avgrensing
[rediger | rediger kilde]Predasjon er vanligvis definert slik at rovdyret jakter på mange byttedyr i løpet av livet, men bare ett av gangen, og at byttet drepes og spises. Dermed kan rovdyr avgrenses mot parasittoider, som bare dreper ett byttedyr (eller én vertsorganisme) i løpet av livet; mot filterspisere, som svelger mange små bytteorganismer på en gang; mot parasitter, som lar vertsorganismen leve; og mot åtseletere, som ikke dreper byttet selv.
Strengt tatt kan også kjøttetende planter som soldogg betraktes som predatorer. Det samme kan man si om furukorsnebb og andre fugler som spiser frø, siden hvert frø er et «plantefoster». Predatorer fortærer altså ikke nødvendigvis bare kjøtt. Ikke alle økologer tøyer definisjonen like langt. Det er altså et definisjonsspørsmål. I realiteten vil man finne flytende overganger mellom predasjon og alle andre former for heterotrofi.
Typiske trekk hos predatorer
[rediger | rediger kilde]Predatorer er gjerne raske dyr. De må ha hastighet nok til å ta igjen byttedyrene sine, mens planteetere ikke trenger være raskere enn at de rekker over nok planter til å stille sitt næringsbehov. De fleste predatorer framtrer også som mer aktive og intelligente enn sine byttedyr, side de trenger mental utrustning for en mer utfordrende livsførsel enn planteetere, og blir av og til beskrevet med uttrykk som «blodtørstige».
For å drepe og fortære byttet sitt har predatorer spesialiserte kjever med tenner som setter dem i stand til å immobilisere og utnytte byttedyret. Dette gjelder for alle predatorer, fra store rovpattedyr til flatormer.[3] Predatorer har kortere og mindre kompleks tarm enn sine planteetende slektninger. Cellene i kjøtt er bare omgitt av en tynn cellemembran som er forholdsvis enkel å bryte ned, i motsetning til celleveggen som finnes hos planteceller. Predatorer framstår derved som tynnere og ofte mer langlemmede enn nærstående planteetere.[4]
Selv om rovpattedyr (tiger, ulv osv.), rovfisker (haier, gjedde osv.), rovfugler (havørn, hønsehauk osv.) og øyenstikkere hører til rovdyrene, fins det også mindre «spektakulære» representanter, som blekkspruter, edderkopper, frosker, løpebiller, muldvarper, jegersnegler og nettvinger, for å nevne noen. Selv så langsomme dyr som sjøstjerner kvalifiserer som rovdyr, siden de åpner og spiser én musling av gangen.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Predasjon». Det Norske Akademis ordbok (naob.no). Besøkt 3. oktober 2022.
- ^ Solheim, Roar & Hjermann, Dag Øystein. (2018, 20. februar). Predasjon. I Store norske leksikon. Hentet 15. mars 2018 fra https://snl.no/predasjon.
- ^ «Predator & Prey: Adaptations» (PDF). Royal Saskatchewan Museum. 2012. Arkivert fra originalen (PDF) 3. april 2018. Besøkt 19. april 2018.
- ^ Zandonà, Eugenia (11. september 2015). «Contrasting Population and Diet Influences on Gut Length of an Omnivorous Tropical Fish, the Trinidadian Guppy (Poecilia reticulata)». PLOS ONE. 10 (9): e0136079. doi:10.1371/journal.pone.0136079. Besøkt 3. juli 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
