Capoeira

To menn spiller capoeira inne i en sirkel av mennesker i Amsterdam.

Capoeira er en afrobrasiliansk kampsport eller dans som ble antas å ha blitt utviklet i løpet av 1500-tallet av brasilianske slaver. Sporten karakteriseres av mye bevegelse, enten på bakken eller i luften. Capoeira utøves til folkelig musikk av rytmeinstrumenter og sang som opprinnelig ble sunget og spilt i sosiale settinger. Slavene utviklet antagelig dansen for å skjule forberedelser til opprør mot slave-eierne. På grunn av dette er capoeira både en dans og en kampsport, men man sier ofte at man «spiller» i stedet for å danse eller slåss. Spillet går ut på å synliggjøre motstanderens svake punkter og selv unngå å gjøre seg sårbar for spark eller nedleggelse. I capoeira blokkeres et spark ytterst sjelden og som oftest sparkes det over eller forbi motstanderen. I stedet for å blokkere er målet å «flyte» i retning av bevegelsen og respondere på dette.

Det fins to ulike hovedstiler, Angola og Regional. Av andre stiler kan Miudinho og Capoeira Contemporânea nevnes. Angola er den tradisjonelle Capoeiraen med langsomme bevegelser og med vekt på tradisjoner, teatralskhet og lureri. Regional er mer fokusert på kamp med mange raske bevegelser. Capoeira er fysisk krevende da man tilbringer en stor del av tiden stående på en eller to hender, hodet, albuer, etc. og hvor så å si hele kroppen er i bruk til enhver tid.

Utøvelse

Capoeira utøves i en roda (ring) der de øvrige deltakerne klapper i hendene, synger og spiller instrumenter. Den delen av rodaen som lager musikken kalles bateria. Instrumentene som brukes er hovedsakelig berimbau (et afrikansk strengeinstrument), pandeiro (tamburin) og atabaque (tromme). Utøverne bytter på å kjempe mot hverandre fortløpende ved at to nye utøvere stiller seg på huk på hver side av bateria og signaliserer til de som er i ringen at man gjerne vil ta over. Normalt innledes en ny omgang med et lett håndtrykk og man entrer ringen ofte ved å slå hjul eller variasjoner av dette. En Capoeira Regional match mellom to utøvere varer normalt bare noen få minutter før utøverne byttes ut. I Capoeira Angola vil en kamp vare mye lenger ettersom det går saktere, og utøverne som danner ringen vil ofte sitte fremfor å stå. I tillegg foregår en Angola-match mye nærmere bakken.

Grunnbevegelsen i capoeira - Ginga

Grunnbevegelsen i capoeira heter ginga (uttales djinga) som alle andre bevegelser flettes inn i. Gingaen er ment å holde utøveren i en konstant bevegelse for å unngå å være i en statisk og sårbar posisjon. Grunnstegene i ginga er alltid de samme men hver capoeirista vil etterhvert finne sin egen personlige måte å gjøre det på. Den flytende bevegelsen er det som gjør capoeira til en spennende og uberegnelig kampsport.

Capoeira utøves som regel barbeint. De spesielle capoeirabuksene kalles abadá. På grunn av capoeiraens tilknytning til religion er buksene oftest hvite. Den hvite fargen er også praktisk i å kunne avsløre hvem som har falt mest i løpet av en match.

Det er vanlig blant capoeira-utøvere å motta portugisiske kallenavn (apelido) etter at man er opptatt i en gruppe. Ikke ulikt graffitikunstnere kommer dette av tiden hvor capoeira var forbudt i Brasil og måtte utøves i hemmelighet. Kallenavnet gjenspeiler ofte et særtrekk ved utøveren som feks spillestil eller utseende.

Filosofi

Lureri og spontanitet er helt greit og terskelen for å avvike fra «reglene» er mye lavere enn i andre kampsporter ettersom det i grunnen er få regler. Det refereres ofte til malicia, den portugisiske betegnelsen på gate-smarthet. I stedet for å direkte konfrontere motstanderen later man som om man er svak og ber om nåde, for så å slå til når motstanderen senker garden. Ettersom capoeira oppstod blant slaver hadde disse også en filosofi om at livet bestod av mer enn å vinne og overleve, det innebar også gledene av å være i live. Disse gledene, som musikk, dans, kreativitet, improvisasjon, poesi, filosofi og moro, er også en del av capoeira. Man stiger ikke i gradene om man ikke også behersker de viktigste instrumentene og kan synge portugisiske sanger.

Graderinger

Mestre Bimba group, 2022

Alle betegnelser og benevnelser som brukes av utøvere av denne sporten er på portugisisk. Det er det offisielle graderingssystemet til The Brazilian Capoeira Federation som benyttes i flesteparten av gruppene, men det er også en hel del andre systemer som blir brukt verden over. Graderingssystemet viser omtrent hvor mange år det vil ta å oppnå de forskjellige ferdighetsnivåer.

• Iniciante: 1.år: grønt belte/ 2.år: gult belte/ 3.år: blått belte
• Aspirante: 4.år: grønt og gult belte/ 5.år: grønt og blått belte/ 6.år: gult og blått belte
• Aluno Formado: 7.år: grønt, gult og blått belte - Utøveren er nå godkjent til selv å lære bort Capoeira.
• Monitor: 8.år: hvitt og grønt belte - Utøveren kan nå ta på seg mer ansvar og stå for mer individuell ledelse gjennom å starte egen Capoeiraskole med tillatelse fra sin egen mestre.
• Professor: 9. eller 10.år: hvitt og gult belte - Utøveren er nå kvalifisert og godkjent som lærer. De kan være utøvere på dette nivået frem til de når nivå 10 som er;
• Contra Mestre: 10. – 15. år: hvitt og blått belte - Utøveren vil være på dette nivået frem til deres Mestre mener at tiden har kommet til at utøveren selv kan bli en mestre. Denne prosessen kan ta alt fra 15 til 20 år og fordrer at utøveren kontinuerlig viser integritet, ansvar og vilje til å forbedre sin Capoeira.
• Mestre: 15. til 20. år: hvitt belte - Dette er det nest høyeste nivået. Det finnes et nivå 12 kalt Mestrissimo (stormester). Dette nivået ble posthumt tildelt Mestre Bimba.

Eksterne lenker

• (en) Capoeira – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Capoeira Angola Oslo