Hopp til innhold

Iowa

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Iowa
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadDes Moines
Største byDes Moines
Areal
- Totalt
- Land
- Vann
145 742,65 km²
144 700,98 km²
1 041,67 km²
Befolkning
- Tetthet		3 046 355 (2010)
20,9 innb./km²
Innlemmetnr: 29
år: 1846
ForkortelseIA
TidssoneUTC -6/-5
Politikk
GuvernørKim Reynolds
Beliggenhet
Kart over Iowa
Iowa (rødt) i USA
Iowa på Commons
«Iowa» har flere betydninger.

Iowa er en delstat i USA. Den er en av statene i Midtvesten og grenser til Minnesota i nord, Wisconsin i nordøst, Illinois i øst, Missouri i sør og til Nebraska og Sør-Dakota i vest. Delstaten har tilnavnene The Hawkeye State og The Tall Corn State.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Området består i stor grad av sletter, med små bakker ved delstatens vestre grense. Iowa ligger mellom elvene Mississippi og Missouri og er USAs rikeste landbruksstat.

Iowa er delt inn i 99 counties (fylker).

Befolkning

[rediger | rediger kilde]

Folketallet på 3 046 355 gjør Iowa til USAs 30. mest folkerike stat. Den største byen er delstatshovedstaden Des Moines. En forholdsvis stor andel, 38,9 %, bodde i 2000 i områder som folketellingen betegner som bygdestrøk («rural»), men folketallet i disse områdene har vært fallende. En del vekst i byene gjør at Iowa har hatt en laber befolkningsvekst.

Befolkningsutviklingen i Iowa 1840–2023
År Folkemengde %±
1840
  
 43 112 - %
1850
  
 192 214 345,8%
1860
  
 674 913 251,1%
1870
  
 1 194 020 76,9%
1880
  
 1 624 615 36,1%
1890
  
 1 912 297 17,7%
1900
  
 2 231 853 16,7%
1910
  
 2 224 771 −0,3%
1920
  
 2 404 021 8,1%
1930
  
 2 470 939 2,8%
1940
  
 2 538 268 2,7%
1950
  
 2 621 073 3,3%
1960
  
 2 757 537 5,2%
1970
  
 2 824 376 2,4%
1980
  
 2 913 808 3,2%
1990
  
 2 776 755 −4,7%
2000
  
 2 926 324 5,4%
2010
  
 3 046 355 4,1%
2020
  
 3 190 369 4,7%
2023
  
 3 207 004 0,5%
Kilder: 1910–2020[1]

Religion

[rediger | rediger kilde]

De fleste innbyggere er protestantiske kristne, med lutherdommen som den største protestantiske enkeltkonfesjon, fulgt av Metodistkirken. Staten har USAs nest største befolkning av reformerte kristne, med både Reformed Church in America (RCA) og Christian Reformed Church in North America (CRC) representert.

Den største enkeltkonfesjon er Den katolske kirke, som har ett erkebispedømme og tre bispedømmer i delstaten.

En spørreundersøkelse i 2001 om hvor folk soknet til religiøst, gav det følgende resultat:[2]

Økonomi

[rediger | rediger kilde]
Bondegård i Iowa, etter maisinnhøstingen.

Jordbruk er stadig viktig i Iowa. De viktigste jordbruksvarene er soya og mais, havre, storfe, melk og gris. Iowa har også betydelig matforedlingsindustri, og det er en del verksted- og elektronikkindustri. Iowa har USAs største etanolproduksjon.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 124,0 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,7% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 10,8% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 33.236 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Urfolk

[rediger | rediger kilde]

De første menneskene som reiste gjennom Iowa var nok fra den opprinnelige urfolk i Amerika ca. 9500 – 11500 år siden ved slutten av istiden. Fra perioden 9500 7500 år siden er det arkeologiske tegn på en liten sesongsbosetting i Iowa. I perioden 4500 – 3000 år siden dukker det opp spor etter permanent bosetting og gravplasser.[3]

Før 1673 hadde området lenge vært hjem til urfolk fra mange ulike stammer – om lag 17 ulike stammer levde her i ulike perioder, bl.a. ioway (Báxoje), sauk (ozaakiiwaki), fox (meskwaki) sioux (dakota).

Europeernes ankomst

[rediger | rediger kilde]

De første europeerne til Iowa var franske Louis Joliet og Jacques Marquette, som kom til Iowa etter å ha seilt nedover Mississippi-elven i 1673. De rapporterte at Iowa var svært fruktbar og egnet til jordbruk. I 1829 beordret de føderale myndighetene indianerne i Illinois over til Iowa, og da de gjorde motstand oppstod Black Hawk-krigen. Som straff for motstanden gjorde myndighetene krav på en om lag 80 km bred stripe av østre Iowa, noe som ble kalt Black Hawk-kjøpet.

De første hvite bosetningene ble etablert i 1833. Nykommerne fikk erfare at tømmer var en mangelvare ved de store slettene, selv om det var noe skog i øst og sørøst. Gressbranner var en lumsk fare. Likevel var jorden i stand til å produsere mye.

Opprinnelig var Mississippi-elven den viktigste transportåren, men i 1867 nådde jernbanen Council Bluffs. Fem jernbanelinjer ble bygget gjennom Iowa, noe som muliggjorde industrietablering også fjernere fra elven.

Iowa ble offisielt en delstat 28. desember 1846, den 29. i rekken. Kort tid etter brøt den amerikanske borgerkrigen ut. Ingen slag ble utkjempet i Iowa, men 13 001 soldater fra Iowa omkom i tjeneste for unionsstyrkene. Folketallet fortsatte å vokse i årene etter krigen.

I tillegg til jordbruket ble kullproduksjon en viktig industri rundt 1900. Spesielt italienere og svarte innflyttere fra sørstatene ble ansatt i kullgruveindustrien. De største europeiske gruppene som bosatte seg i Iowa var tyskere, tsjekkere, dansker, nordmenn, nederlendere og svensker.

Jordbrukssubsidier under første verdenskrig gjorde at jordbruket blomstret, men det ble fulgt av hardere tider ut på 1930-tallet. Variert industri tok til i Iowa i tiden etter andre verdenskrig.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Iowa har to plasser i senatet og fire plasser i representantenes hus, og dermed seks valgmenn i presidentvalg. I føderal politikk er Iowa en vippestat, som kan gå både til republikanerne og demokratene. Iowa var en av bare tre stater som skiftet parti mellom presidentvalgene i 2000 (da staten gikk til demokratiske Al Gore) og 2004 (da staten gikk til republikanske George W. Bush). Republikanerne har begge senatorene, mens demokratene har tre av de fire kongressplassene.

Selv om Iowa ikke har mange stemmer i presidentvalget, er Iowa en stat som tiltrekker mye oppmerksomhet i nominasjonsprosessen, fordi det er den første staten til å velge delegater til partienes nominasjonsmøter. Disse valgene avholdes i form av lokale partimøter, såkalte caucuses, allerede i januar eller februar i valgåret.

I delstatspolitikken har Iowa et eget senat med 50 medlemmer og et eget representantenes hus med 100 medlemmer. I senatet har republikanerne fra 2019 flertall med 32-18. I representantenes hus styrer de 54-46.

Justis

[rediger | rediger kilde]

Iowa la ned forbud mot dødsstraff i 1965.[4]

Kjente personer

[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Historical Population Change Data (1910–2020)». Census.gov. United States Census Bureau. Arkivert fra originalen 29. april 2021. Besøkt 1. mai 2021. 
  2. ^ «American Religious Identification Survey 2001» (PDF). The Graduate Center of the City University of New York. Arkivert fra originalen (PDF) 6. mars 2007. Besøkt 16. august 2007. 
  3. ^ «The 50 States - Iowa». Besøkt 26. juli 2007. 
  4. ^ «New Jersey avskaffer dødsstraff». VG.no. 13. desember 2007. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Iowa&oldid=24747444»