Løslat Ahmadreza Djalali nå

Forskeren Ahmadreza Djalali har sittet fengslet i Iran med en dødsdom hengende over seg siden 2016. I tillegg til å være brudd på grunnleggende menneskerettigheter, er prosessen og dommen mot ham et alvorlig angrep på akademisk frihet.

Svensk-iranske Djalali arbeidet tidligere som lege og forsker innen katastrofemedisin ved Karolinska Institutet utenfor Stockholm.

Han var i Iran for å holde forelesninger da han i april 2016 ble pågrepet av landets sikkerhetstjeneste, beskyldt for å ha gitt informasjon om to iranske atomforskere til den israelske etterretningstjenesten Mossad. De to forskerne ble senere likvidert, mens Djalali ble dømt til døden.

Han har selv forklart at han ble spurt om å spionere for Iran, men at han sa nei til dette – og deretter ble tvunget til å signere «tilståelsen». Amnesty International er blant dem som har kritisert både rettsprosessen, dødsstraffen og de uakseptable forholdene rundt Djalalis soning.

Vi krever nok en gang at ansvarlige myndigheter i Iran trekker tilbake dødsdommen og umiddelbart frigir Djalali, slik at han kan gjenforenes med sin familie og gjenoppta sitt arbeid.

Press mot forskere og akademisk frihet

Hvert år rapporteres det om hundrevis av angrep på høyere utdanningsinstitusjoner i verden. Det handler om alt fra knebling av ytringsrommet gjennom sensur, reiseforbud, eller urettmessige oppsigelser til trusler om vold, vold, urettmessig siktelse og fengsling.

Akademisk frihet er et fundamentalt prinsipp for universitetet som institusjon, men den er under press – også i Europa og Norge. Det truer ikke bare universitetets, men også det liberale demokratiets kjerne.

Meningsbrytning, konstruktiv kritikk og fri kunnskapsdannelse er en del av universitetets og demokratiets «DNA». Demokratiet slik vi kjenner det fordrer en kritisk tenkende befolkning og en liberal ytringskultur. Universitetene og forskningen som utføres der, er en viktig forutsetning for demokratiet ved å sikre fellesskapets tilgang til kunnskap. Det er nettopp en solid og kunnskapsbasert kritikk som må til for å opprettholde kvaliteten på institusjonene som det liberale demokratiet hviler på. 

Studentengasjement for Djalali

UiO er medlem av det internasjonale universitetsnettverket Scholars at Risk (SaR), som er blant dem som har engasjert seg i saken til Djalali. I 2020 ble han tildelt SaR-opphold ved Harvard University, noe han av naturlige årsaker ikke har kunnet benytte seg av.

Studenter her ved UiO kan ta emnet MEVIT4620 – Scholars at Risk (SaR) Student Advocacy Seminar, hvor de blant annet jobber med kampanjer på vegne av utsatte medlemmer av det globale universitetssamfunnet. I år har en gruppe av dem valgt å løfte Djalalis sak på nytt.

Førstkommende mandag 28. oktober arrangerer de blant annet paneldebatt om menneskerettigheter og akademisk frihet på Nobels fredssenter. Det skjer med utgangspunkt i Djalali-saken, samt to ande kampanjer i regi av medstudenter: For den fengslede studenten Marfa Rabkova (Belarus) og uiguren Rahile Dawut (Kina).

Behandlingen av Ahmadreza Djalali og andre i lignende situasjon er et angrep, ikke bare på enkeltpersoner, men på hele det akademiske samfunnet og de grunnleggende verdiene i frie, liberale demokratier.

Av Svein Stølen
Publisert 26. okt. 2024 08:37 - Sist endret 26. okt. 2024 08:37
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO