William Norvin
| William Norvin | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. juni 1878[1][2] København | ||
| Død | 16. aug. 1940[1][2] (62 år) | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, filosof | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Gentofte kirkegård | ||
| Medlem av | Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab | ||
William Norvin (Karl Peter Villiam Johannes Norvin, født 7. juni 1878 i København, død 16. august 1940 i Charlottenlund) var en dansk filolog og filosof.
Norvin tok skoleembedseksamen med gresk som hovedfag i 1904, i årene 1905–25 var han assistent i Rigsarkivet. I 1915 fikk han den filosofiske doktorgrad med avhandlingen Olympiodoros fra Alexandria og hans Kommentar til Platons Faidon. Han studerte den greske filosofis historie og ble i 1915 professor i klassisk filologi ved Københavns Universitet.[3]
Foruten noen mindre, historiske arbeider har Norvin blant annet skrevet Platons Protagoras (1920), Københavns Universitet i Middelalderen (1929) og Københavns Universitet i Reformationens og Orthodoxiens Tidsalder (1937-40). I 1934 ble han medlem av Videnskabernes Selskab.
Den 22. april 1915 giftet Norvin seg med Wilhelmine Dorothea Schwartz Brun (1888–1970) fra Fredrikstad i Norge.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1052817238, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 124247891, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Norvin, Karl Peter William». Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. runeberg.org. 1930. Besøkt 31. oktober 2017.
- ^ Ivan Boserup (1979–84). «William Norvin». Dansk Biografisk Leksikon. denstoredanske.dk. Besøkt 31. oktober 2017.