Wheeler Army Airfield
Wheeler Army Airfield | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| IATA: HHI – ICAO: PHHI | |||
| Basisdata | |||
| Flyplasstype | Militær | ||
| Operatør | United States Army | ||
| Betjener | Wahiawa, Hawaii | ||
| Åpnet | 1941, 7. jan. 1946 | ||
| Høyde | 38,7 m / 127 ft | ||
| 21°28′48″N 158°2′24″V | |||
| Rullebane(r) | |||
| Retning | Lengde | Banedekke | |
| m | ft | ||
| 06/24 | 1 708 | 5 604 | Asfalt |
 Wheeler Army Airfield 21°29′05″N 158°02′23″V | |||
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer | |||
Wheeler Army Airfield (IATA: HHI, ICAO: PHHI, FAA LID: HHI), også kjent som Wheeler-Field og tidligere som Wheeler Air Force Base, er en militær flyplass i Honolulu på øya O'ahu, Hawaii.[1][2] Flyplassen drives av United States Army. Den er et nasjonalt historisk landemerke for sin rolle under det japanske angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941.
Wheeler AAF ligger på et 1 389 acre eller 5,62 Km² stort område og grenser til Schofield Barracks og var base for en rekke forsvarsaktiviteter.[3][4]
Historie
[rediger | rediger kilde]6. februar 1922 begynte 20 menige fra Lukas-Field under løytnant William T. Agee å klargjøre en flystripe på det tidligere 17. kavaleriregiments øvelsesfelt, samt bygge innkvartering for avdelingens flystyrker. Det ble reist to lerretshangarer og rullebanen rensket for ugress, guava og algarobatrær. Den fikk navnet Wheeler Field 11. november 1922 til ære for major Sheldon H. Wheeler, tidligere sjef for Luke Field som omkom i et havari med en Airco DH.4 den 13. juli 1921.[5]
I juni 1923, startet byggingen av en ny flystripe, verksted, hangarer og lagertanker for olje. I 1927 ble en av de tre hangarer ombygd for å gi plass for en kaserne og en messehall. Det var ikke før i 1930 at der ble bygget permanente bygninger.
Wheeler-Field var åsted for flere store historiske luftfartsbegivenheter før angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941. Blant annet den første flyvning over Stillehavet fra California i 1927, det store Dole Air Race fra California til Hawaii, de første flyvninger fra USA til Australia i 1928, og den første soloflyvningen fra Hawaii til fastlandet i 1935 av Amelia Earhart. Earhart besøkte Wheeler-Field i 1935 med sin Lockheed Vega og igjen i 1937 med sin Lockheed L-10 Electra. Charles Kingsford Smith med sitt fly, «Southern Cross» brukte også flyplassen på sin historiske flyvning over Stillehavet.
I 1940 hadde Wheeler Field utviklet seg til hovedbase for United States Army Air Corps jagerfly som for eksempel Curtiss P-40 Warhawk og var ansvarlig for forsvaret av Hawaii.
Andre Verdenskrig
[rediger | rediger kilde].jpg)
Wheeler Army Airfield var hovedmålet og åsted for det første angrepet 7. desember 1941, som førte opp til angrepet på Pearl Harbor. Japanerne angrep flyplassen for å forhindre at flyene, som var stasjonert der kunne ta av og brukes i kamp mot dem. De fleste av flyene ble ødelagt, men 12 piloter lyktes i å få sine Curtiss P-36 Hawk og Curtiss P-40 Warhawk-fly i luften og i luftkamp mot japanerne.
Anlegget er har blitt ført opp som et Nasjonalt Historisk Landemerke i forbindelse med angrepet 7. desember 1944. Hangarer og brakkerigger er fremdeles intakt.[6]
33 personer ble drept og 75 såret under angrepet på Wheeler. Av de 233 fly som var tilordnet Hawaii Air Force, var 146 i bruk før angrepet. Etterpå, var bare 83 (inkludert 27 P-40) intakt, mens 76 var blitt ødelagt. Under andre verdenskrig og fram til 1949, var basen en del av United States Army Air Forces. Etter dette ble den en del av det nyetablerte United States Air Force, ble Wheeler tildelt til Seventh Air Force (tidligere Hawaiian Air Force).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Thompson,, Erwin N. (19. juni 1986). «Wheeler Field» (pdf). National Register of Historic Places - Nomination and Inventory. National Park Service. Besøkt 25. mai 2012.
- ^ «Wheeler Field» (pdf). Photographs. National Park Service. Besøkt 25. mai 2012.
- ^ https://web.archive.org/web/20111119022630/http://www.innatschofield.com/whistory.html. Arkivert fra originalen 19. november 2011.
- ^ The United States Military Aviation Directory, AIRTime Publishing, Norwalk, CT, pp. 196–243, ISBN 1-880588-29-3
- ^ «1921 US Army Air Service Accident Reports». Aviationarchaeology.com. Besøkt 24. januar 2012.
- ^ NHL Details