Wenyan
| Klassisk kinesisk | |
|---|---|
| Med Hànzì-tegn: | 古文 |
| Pīnyīn transkipsjon: | gǔwén |
| Direkte betydning: | «antikkt skriftspråk» |
Wenyan eller klassisk kinesisk (kinesisk: 文言文, pinyin: Wényánwén, «litteraturspråk») skiller seg sterkt fra moderne kinesisk standardtalemål både i grammatikk og ordforråd. Det bygger på hvordan kinesisk ble skrevet og talt for over 2000 år siden. Språket ble brukt i klassisk kinesisk litteratur og ble brukt som administrasjonsspråk i Kina, Korea, Japan og Vietnam inntil 1900-tallet. Grundig kjennskap til klassisk kinesisk var en forutsetning for å kunne bestå de svært krevende embetseksamener som til og med Qīng-dynastiet regulerte rekrutteringen til administrative stillinger i Kina. Derfor er det illustrerende å sammenligne dette språkets rolle i Øst-Asia med den dominerende rolle som latin spilte i samme tidsspenn i Vest-Europas historie.
Etter revolusjonen i 1912 ble det igangsatt flere moderniseringsprogrammer for å bringe kinesisk mer i samsvar med moderne talespråk.
Klassisk kinesisk utenfor Kina
[rediger | rediger kilde]- I Korea er klassisk kinesisk kjent som Hanmun
- I Japan er det omtalt som Kanbun (漢文)
- I Vietnam brukes begrepet Chữ nho (字儒)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Universitetet i Oslo tilbyr studiet KIN2111 – Klassisk kinesisk språk
- Intervju med Professor i Klassisk kinesisk ved UiO, Christoph Harbsmeier: Klassisk kinesisk taper mot det moderne