Walther Wenck
Walther Wenck | |||
---|---|---|---|
Født | 18. sep. 1900[1] Wittenberg | ||
Død | 1. mai 1982[1] (81 år) Bad Rothenfelde Trafikkulykke | ||
Beskjeftigelse | Offiser | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Bad Rothenfelde[2] | ||
Utmerkelser | Det tyske kors i gull Jernkorsets ridderkors | ||
Kallenavn | Gutte-generalen | ||
Troskap | Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945 | ||
Våpenart | Den tyske keiserlige hær | ||
Tjenestetid | 1921–1945 | ||
Militær grad | General der Panzertruppe | ||
Enhet | Reichswehr Wehrmacht | ||
Deltok i | Andre verdenskrig *Felttoget i Frankrike *Operasjon Barbarossa *Slaget om Berlin | ||
Signatur | |||
Walther Wenck (1900–1982) var en tysk general i den tyske hæren under andre verdenskrig. Han var den yngste generalen under krigen og på grunn av dette og sitt unggutt-utseende fikk han kallenavnet gutte-generalen.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Wenck var sønn av hæroffiseren Maximillian Wenck og fikk sin utdannelse gjennom den prøyssiske hæren. Allerede som 11-åring begynte han som kadett i Naumburg og våren 1918 begynte han på Preußische Hauptkadettenanstalt i Lichterfelde, i Steglitz-Zehlendorf i det vestlige Berlin. Etter avslutningen av første verdenskrig var han med i frikorps Reinhardt.
Militær karriere
[rediger | rediger kilde]I januar 1921 gikk han inn i det nyopprettede Reichswehr og februar 1923 begynte han på en infanteriskole i München og tjenestegjorde deretter i infanteriregiment 9, Graf Neun som løytnant. 3. oktober 1928 giftet han seg med Irmgard Wehnelt og fikk med henne tvillinger.
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i januar 1933 søkte Wenck seg til en såkalt Kraftfahrttruppe, som var en kamuflert betegnelse brukt på stridsvognsavdelinger på grunn av bestemmelsene i Versaillestraktaten. 1. mai 1933 ble han overført til 3. Kraftfahr-Abteilung. Denne beordringen skyldtes den daværende oberstløytnant Heinz Guderian som da arbeidet i Reichswehrministerium som inspektør for Karftfahrtruppen. Han hadde merket seg den unge Wenck. 1. mai 1934 ble han utnevnt til kaptein og gikk i årene 1935-1936 ved Det prøyssiske krigsakademiet. Deretter tjenestegjorde han i panserstyrkenes generalstab.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Ved utbruddet av andre verdenskrig var han major i operasjonsstaben i 1. panserdivisjon og deltok i felttoget i Frankrike. For sin rolle i den hurtige erobringen av Belfort ble han utnevnt til oberstløytnant. 26. januar 1942 ble han tildelt Det tyske kors i gull og forfremmet til oberst. 28. desember 1942 ble han tildelt Jernkorsets ridderkors og 1. mars 1943 utnevnt til generalmajor som den yngste generalen i Tyskland, 42 år gammel. Han ble da plassert som sjef for generalstaben til 1. panserarmé under kommando av Eberhard von Mackensen. Senere var han sjef for generalstaben i Armégruppe A og ble utnevnt til generalløytnant 1. april 1944. Etter 20. juli-attentatet ble Wenck Guderians nærmeste medarbeider.
I februar 1945 ble han sjef for 12. armé og spilte en viktig rolle i slaget om Berlin. I slutten av april 1945 angrep 12. armé østover fra Elben for å hjelpe 9. armé, som var omringet i området rundt Halbe. Planen var at begge armeene samlet skulle bryte ut mot vest. Deler av 9. armé, ca. 40 000 soldater klarte å bryte gjennom og møte 12. armé i området ved Beelitz ca. 60 km sør for Berlin. Sammen med 9. armé og et stort antall sivile trakk 12. armé seg deretter vestover og overga seg til amerikanske styrker ved Elben. Selv om oppgavene er svært usikre, er det anslått at opptil 250 000 sivile flyktninger og ca. 100 000 tyske soldater klarte å ta seg fram til Elben og overgi seg til de amerikanske styrkene som sto på vestsiden av elven.
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Etter krigen satt han i krigsfangenskap fram til 1947, da han ble løslatt. Han arbeidet deretter som forretningsmann til han gikk av med pensjon i 1966 som generaldirektør i firmaet Diehl i Nürnberg som leverte forsvarsmateriell.[3] Han døde i en trafikkulykke ved Bad Rothenfelde rundt 24 km sør Osnabrück i Niedersachsen, 82 år gammel.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004576, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 22. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ KG, Diehl Stiftung & Co. «Welcome | Diehl Group». www.diehl.com (på engelsk). Besøkt 21. januar 2021.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Ryan, Cornelius, The Last Battle, Simon & Schuster Ltd 1995 ISBN 978-0-684-80329-6
- Beevor, Antony, Berlin: Nederlaget 1945 ISBN 82-04-09992-4
- Engelskspråklig biografi med bilde
- Engelskspråklig oversikt med bilde
- Omtale på tysk side med bilde
- Tony Le Tissier The Battle of Berlin 1945 The History Press Ltd (2008) ISBN 978 0 7524 4682 0
- Fødsler i 1900
- Dødsfall i 1982
- Personer fra Wittenberg
- Tyske generaler
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Mottakere av Jernkorset (1939)
- Mottakere av Jernkorsets ridderkors
- Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)
- Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)
- Tyske arméoffiserer
- Tyske krigsfanger under andre verdenskrig
- Medlemmer av frikorps
- Personer tilknyttet det tredje rike
- Omkomne i trafikkulykker