Vitenskapsåret 1617

	Vitenskapsåret 1617
	1615 \| 1616 \| 1617 \| 1618 \| 1619
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1617 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1617.

Oppdagelsesreiser

Johannes Kepler får publisert første bind av læreverket «Epitome astronomiæ Copernicanæ», med teorier om planetbevegelser, og at Jorden roterer om sin egen akse. To år senere ble verket satt på listen over forbudte bøker. Linz.
Christoph Scheiner får publisert to avhandlinger; «Exegeses fundamentorum gnomonicorum», som omhandler konstruksjon av solur, og «Refractiones coelestes sive solis elliptici phaenomenon illustratum», om solstrålenes lysbrytning i atmosfæren. Ingolstadt.

Willebrord van Rojen Snell får publisert verket «De terrae ambitûs vera quantitate» under pseudonymet Erathostenes Batavus, med landmålingsteori. Leiden.

John Napier får publisert avhandlingen «Rabdologiæ», med beskrivelse av tre mekaniske hjelpemidler ved artimetiske beregninger. Edinburgh.
Henry Briggs får publisert tabellverket «Logarithmorum Chilias Prima», med en forenkling av Napiers logaritmesystem fra 1614 til verdier med grunntall 10.^[1]

Simon Stevin får publisert avhandlingen «Castrametation, dat is legermeting and Nieuwe Maniere van Stercktebou door Spilsluysen» (Ny metode for bygging av sluser). Leiden.

6. februar – Prospero Alpini (født 1553), italiensk botaniker.
11. februar – Giovanni Antonio Magini (født 1555), italiensk astronom, metematiker og kartograf.
20. mars − Franciscus Aguilonius (født 1567), spansk-belgisk matematiker, fysiker og arkitekt.
4. april – John Napier (født 1550), skotsk matematiker.
7. mai – David Fabricius (født 1564), frisisk astronom.