Hopp til innhold

Vinter-OL 2018

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også: Paralympiske vinterleker 2018
Pyeongchang 2018
De 23. olympiske vinterleker
VertsnasjonSør-Koreas flagg Sør-Korea
Deltagernasjoner92 (inkludert OAR)
Utøvere2 833 [1]
(1 664 menn og 1 169 kvinner)
Idretter7
Øvelser102
Åpningsseremoni9. februar
Avslutningsseremoni25. februar
Offisielt åpnet avMoon Jae-in
Ildtenner(e)Kim Yuna
Deltagernes edMo Tae-bum
ÅpningsstadionAlpensia Resort
← Forrige
Sotsji 2014
Neste →
Beijing 2022

Vinter-OL 2018 var de 23. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 9. til 25. februar 2018 i byen Pyeongchang i Sør-Korea. Dette var første gang Sør-Korea arrangerte vinter-OL, landet hadde tidligere arrangert sommerlekene i Seoul i 1988. Vinterlekene ble arrangert i Asia for tredje gang – de to første var Sapporo i 1972 og Nagano i 1998, begge i Japan.

Det ble konkurrert i 102 øvelser i 7 idretter og 15 disipliner med 2 833 utøvere. 92 forskjellige lag fra 91 nasjoner deltok, hvorav 91 nasjonale olympiske komiteer samt Olympiske utøvere fra Russland (OAR), et lag bestående av utøvere fra Russland som deltok under det olympiske flagget. Utøverne ble godkjent av Den internasjonale olympiske komité (IOK) etter at Russlands nasjonale olympiske komité ble suspendert av IOK før lekene på grunn av McLaren-rapportens avsløringer om systematiske uregelmessigheter med doping og dopingprøver under Vinter-OL 2014 i Sotsji[2]. I tillegg deltok et sammensatt lag fra Nord-Korea og Sør-Korea som Korea (COR) i ishockey for kvinner[3]. Nord- og Sør-Korea gikk inn som samlet tropp under Koreas gjenforeningsflagg under åpningsseremonien[4].

Ifølge den uoffisielle medaljestatistikken ble Norge lekenes mestvinnende nasjon med 14 gull-, 14 sølv- og 11 bronsemedaljer. Med totalt 39 medaljer satte Norge ny rekord i antall medaljer vunnet i ett og samme vinter-OL, i tillegg til at rekorden for antall gullmedaljer ble tangert[5]. Tyskland, som ble nest beste nasjon, vant også 14 gull og tangerte også Canadas gullrekord fra Vinter-OL 2010 i Vancouver.

Valg av vertsby

[rediger | rediger kilde]
Åpningsseremonien 9. februar 2018

Pyeongchang ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 123. sesjon i Durban i Sør-Afrika 6. juli 2011.[6][7]

Kandidater

[rediger | rediger kilde]

I finalerunden deltok tre kandidater:

Pyeongchang tapte med liten margin avstemningen både i 2010 og 2014, men var på ny kandidat for 2018.
München kunne ha blitt første by som har arrangert både vinter-OL og sommer-OL


Avstemning – arrangør av Vinter-OL 2018
Kandidat Nasjon Stemmer
Pyeongchang Sør-Koreas flagg Sør-Korea 63
München Tysklands flagg Tyskland 25
Annecy Frankrikes flagg Frankrike 7

Søknadsprosess

[rediger | rediger kilde]

I Norge var det tre arrangører som konkurrerte om å bli Norges søkerkandidat: Trondheim (søkerkomité: Trondheim 2018), Tromsø (søkerkomité: Tromsø 2018) og Oslo/Lillehammer (søkerkomité: Oslo/Lillehammer 2018). 30. mars 2007 besluttet Idrettsstyret ved Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité at Tromsø skulle bli Norges kandidat.

Avstemningen ble gjort i to runder. Trondheim gikk ikke videre fra første runde, og i andre runde fikk både Tromsø og Oslo/Lillehammer seks stemmer. Idrettspresident Odd-Roar Thorsen avgjorde dermed avstemningen med sin dobbeltstemme, som gikk til Tromsø. Dermed ble det opp til Stortinget om Norge skulle søke OL til Tromsø i 2018. Valget førte til en generell misnøye blant en andel av befolkningen som ikke ønsket et OL i Tromsø.[trenger referanse]

I slutten av september 2008 ble det gjennomført en kontrollrapport av Veritas, som viste at de statlige utgiftene ville bli dobbelt så høye som arrangørene hadde budsjettert. Tromsø 2018 hadde siden Brennpunkt-dokumentaren Bak lukkede dører – spillet om et OL den 19. februar 2008 slitt med lav oppslutning i befolkningen, og kultur- og kirkeminister Trond Giske uttalte at det var opp til idretten å bestemme skjebnen til OL.[trenger referanse] 6. oktober ble det besluttet at NIF skulle trekke søknaden om Tromsø som OL-kandidat, da 9 av 12 representanter i idrettsstyret stemte for å trekke søknaden.

Andre byer som vurderte å søke var Zakopane med Kraków, Sanok med Ustrzyki Dolne, Zagórze, Vaduz, Gorenjska, Östersund/Åre, Falun, Jaca, Almaty, Sofia, Stara Planina, Schönau, Bursa, Santiago og Bsharri.

Den sørkoreanske kandidatbyen til lekene i 2010 og 2014 Pyeongchang ble på ny kandidat til lekene i 2018,[9][10] og ble så tilslutt utpekt til arrangør for lekene i 2018.

Arenaer

[rediger | rediger kilde]
Olympiske arenaer under Vinter-OL 2018

De fleste øvelsene som foregikk på snø ble arrangert innen fylket Pyeongchang, mens utfor, super-G og alpin kombinasjon ble arrangert i nabofylket Jeongseon. Øvelsene på is innendørs ble arrangert i Pyeongchangs naboby Gangneung.

Pyeongchang (fjellparken)

[rediger | rediger kilde]

Alpensia Resort i Pyeongchang var hovedsenteret under lekene[11][12]. Her lå Pyeongchang Olympic Stadium – olympiastadion,[13] Pyeongchang Olympic Village – den olympiske landsbyen og de fleste utendørsarenaene.

  • Alpensia Jumping Park – skihopping, kombinert og snøbrett big air
  • Alpensia Biathlon Centre – skiskyting
  • Alpensia Cross-Country Centre – langrenn og kombinert
  • Alpensia Sliding Centre – aking, bobsleigh og skeleton
  • Yongpyong Alpine Centre – alpine grener (slalåm og storslalåm)

En egenstående arena i Bongpyeong-myeon i Pyeongchang:

  • Bokwang Phoenix Park – freestyle og snøbrett

En egenstående arena i Jeongseon:

  • Jeongseon Alpine Centre – alpine grener (utfor, super-G, alpin kombinasjon)

Gangneung (kystparken)

[rediger | rediger kilde]

Gangneung Olympic Park i byen Gangneung inkluderer fire haller som ligger nær hverandre:

  • Gangneung Hockey Centre – ishockey for menn
  • Gangneung Curling Centre – curling
  • Gangneung Oval – hurtigløp på skøyter
  • Gangneung Ice Arena – kortbaneløp på skøyter og kunstløp

I tillegg en enkeltstående hall ved Catholic Kwandong University

  • Kwandong Hockey Centre – ishockey for kvinner

Resultater

[rediger | rediger kilde]

Som i 2014 ble det konkurrert i 15 ulike idretter. Fire nye øvelser var lagt til: fellesstart i hurtigløp, big air i snøbrett, mixed curling og lagkonkurranse i alpint. Parallellslalåm i snøbrett var tatt ut for å gjøre plass til big air.

Tall i parentes viser antall medaljeøvelser innenfor hver gren. «Detaljer» viser øvelsene fordelt på dager.

Deltakelse

[rediger | rediger kilde]

Deltakerland

[rediger | rediger kilde]

Totalt 88 nasjonale olympiske komiteer og lag deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon/lag i parentes)

Nasjoner som deltok i 2014, men deltok ikke i 2018

Nasjoner som deltok i 2018, men deltok ikke i 2014.

Fotnoter

a  Nord-Korea og Sør-Korea stilte felles lag som Korea (COR) i ishockey for kvinner.
b  Olympiske utøvere fra Russland (OAR) var et lag bestående av utøvere fra Russland der utøverne ble individuelt godkjent av IOK.

  Deltagernasjoner under Vinter-OL 2018
  Nasjoner som debuterte i vinter-OL

Program

[rediger | rediger kilde]
 ÅS  Åpningsseremoni  —  Kvalifisering  ●  Finaler     Oppvisningsgalla  AS  Avslutningsseremoni
Februar 2018 Tor
8. 		Fre
9. 		Lør
10. 		Søn
11. 		Man
12. 		Tir
13. 		Ons
14. 		Tor
15. 		Fre
16. 		Lør
17. 		Søn
18. 		Man
19. 		Tir
20. 		Ons
21. 		Tor
22. 		Fre
23. 		Lør
24. 		Søn
25. 		Øvelser
De olympiske ringer Seremonier ÅS AS
Aking Aking — ● — ● ● ● 4
Alpint Alpint ● ●● ●● ● ● ● ●● ● 11
Bobsleigh Bobsleigh — ● — ● — ● 3
Curling Curling — — — — — ● — — — — — — — — — — ● ● 3
Freestyle Freestyle — ● ● — ● ● ●● — ● ● ● ● 10
Hurtigløp på skøyter Hurtigløp på skøyter ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●● ● ●● 14
Ishockey Ishockey — — — — — — — — — — — — ● — — ● 2
Kombinert Kombinert ● ● ● 3
Kortbaneløp på skøyter Kortbaneløp på skøyter ● ● ●● ● ●●● 8
Kunstløp Kunstløp — — ● — ● — ● — ● — ● 5
Langrenn Langrenn ● ● ●● ● ● ● ● ●● ● ● 12
Skeleton Skeleton — ● ● 2
Skihopping Skihopping — ● ● — ● ● 4
Skiskyting Skiskyting ● ● ●● ●● ● ● ● ● ● 11
Snøbrett Snøbrett — ● ● ● ● ● ● — — ● ●●● 10
Totalt 0 0 5 6 7 8 4 9 7 9 6 3 5 7 10 4 8 4 102
Kumulert total 0 0 5 11 18 26 30 39 46 55 61 64 69 76 86 90 98 102
Februar 2018 Tor
8. 		Fre
9. 		Lør
10. 		Søn
11. 		Man
12. 		Tir
13. 		Ons
14. 		Tor
15. 		Fre
16. 		Lør
17. 		Søn
18. 		Man
19. 		Tir
20. 		Ons
21. 		Tor
22. 		Fre
23. 		Lør
24. 		Søn
25. 		Øvelser


Medaljer

[rediger | rediger kilde]
Gullmedalje fra Vinter-OL 2018

     Vertsnasjon

 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1  Norge (NOR) 14 14 11 39
2  Tyskland (GER) 14 10 7 31
3  Canada (CAN) 11 8 10 29
4  USA (USA) 9 8 6 23
5  Nederland (NED) 8 6 6 20
6  Sverige (SWE) 7 6 1 14
7  Sør-Korea (KOR) 5 8 4 17
8  Sveits (SUI) 5 6 4 15
9  Frankrike (FRA) 5 4 6 15
10  Østerrike (AUT) 5 3 6 14
11  Japan (JPN) 4 5 4 13
12  Italia (ITA) 3 2 5 10
13  Olympiske utøvere fra Russland (OAR) 2 6 9 17
14  Tsjekkia (CZE) 2 2 3 7
15  Belarus (BLR) 2 1 0 3
16  Kina (CHN) 1 6 2 9
17  Slovakia (SVK) 1 2 0 3
18  Finland (FIN) 1 1 4 6
19  Storbritannia (GBR) 1 0 4 5
20  Polen (POL) 1 0 1 2
21  Ungarn (HUN) 1 0 0 1
 Ukraina (UKR) 1 0 0 1
23  Australia (AUS) 0 2 1 3
24  Slovenia (SLO) 0 1 1 2
25  Belgia (BEL) 0 1 0 1
26  Spania (ESP) 0 0 2 2
 New Zealand (NZL) 0 0 2 2
28  Kasakhstan (KAZ) 0 0 1 1
 Latvia (LAT) 0 0 1 1
 Liechtenstein (LIE) 0 0 1 1
Totalt 103 102 102 307

Endringer i medaljefordelingen

[rediger | rediger kilde]

     Diskvalifiserte utøvere

Liste over offisielle endringer i medaljefordelingen (under lekene)
Dato Sport/Øvelse Utøver (NOK) 1 2 3 Totalt Kommentarer
22. februar 2018 Curling
Mikspar 		 Aleksandr Krusjelnitskij (OAR) DSQ
 Anastasija Bryzgalova (OAR)		 −1 −1 18. februar 2018 ble det kjent at Aleksandr Krusjelnitskij hadde testet positivt for meldonium.[18][19] Etter at B-prøven også var positiv, bekreftet Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS) at de normale prosedyrene vedrørende positive dopingtester var iverksatt.[20] 22. februar 2018 ble Krusjelnitskij og Anastasija Bryzgalova diskvalifisert og fratatt medaljene fra mikspar-turneringen.[21] Bronsemedaljene ble straks omfordelt.[22][23] Det norske paret, som opprinnelig hadde tapt bronsefinalen, reiste tilbake til Pyeongchang hvor de mottok bronsemedaljene under en seremoni 24. februar 2018.[24]
 Kristin Skaslien (NOR)
 Magnus Nedregotten (NOR)		 +1 +1

Kringkasting

[rediger | rediger kilde]

29. juni 2015 annonserte Den internasjonale olympiske komité at Discovery Communications hadde fått tildelt OL-rettighetene i Europa fra 2018 til 2024.[25]

Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge ble OL-sendingene vist på Discovery Networks Norways kanaler Eurosport og TVNorge. Studiosendingene ble ledet av Carsten Skjelbreid og Anne Sturød fra Pyeongchang, mens Pål Gordon Nilsen og Susanne Furøy Wergeland ledet sendingene fra Oslo.[26]

Det ble sendt OL-kveld fra Sentralen i Oslo med Jon Almaas og Anne Rimmen som programledere, samt stuntreporter Calle Hellevang-Larsen, folkelivsreporter Magnus Devold og flere av Espen Eckbos og Lene Kongsvik Johansens karakterer på plass i Pyeongchang.[27]

Flere grener ble dekket med norske kommentatorer og eksperter:[28][26]

Gren Kommentator(er) Eksperter Reporter
Aking Aking Henrik Jonassen
Alpint Alpint Håkon Bjercke Tom Stiansen
Lasse Kjus
Kjetil André Aamodt		 Kenneth Fredheim
Bobsleigh Bobsleigh Henrik Jonassen
Curling Curling Thoralf Hognestad
Rune Steen Hansen
Johan Høstmælingen		 Lars Vågberg Vegard Vaagbø
Freestyle Freestyle Jonas Greve
Stig Moen (hopp/kulekjøring)		 Andreas Håtveit
Bastian Juell		 Gunnhild Toldnes
Hurtigløp på skøyter Hurtigløp på skøyter Arve Fuglum Mikael Flygind Larsen Vegard Vaagbø
Ishockey Ishockey Jørgen Klem
Frode Marti
Anders Blegeberg		 Espen «Shampo» Knutsen Vegard Vaagbø
Kombinert Kombinert dekket av samme kommentatorer som langrenn og skihopping
Kortbaneløp på skøyter Kortbaneløp på skøyter Øystein Ingdahl
Kunstløp Kunstløp Lise Røsto Jensen
Espen Røtterud Runås
Langrenn under Vinter-OL 2018 Langrenn Jan Christian Bjørn Åge Skinstad
Vibeke Skofterud
Tomas Northug		 Jonas Bergh-Johnsen
Skeleton Skeleton Henrik Jonassen
Skihopp Skihopping Jørn Sundby Kjetil Strandbråten
Anders Bardal		 Jonas Bergh-Johnsen
Skiskyting Skiskyting Asbjørn Myhre Morten Hegle Svendsen
Martin Eng
Ann Kristin Flatland		 Kristian Oma
Snøbrett Snøbrett Jonas Greve Helene Olafsen
Gjermund Bråten		 Gunnhild Toldnes

Sverige

[rediger | rediger kilde]

I Sverige ble fjernsynssendningene vist på Discovery Networks Swedens kanaler, mest Kanal 5.[29]

Dopingsaker

[rediger | rediger kilde]

Den 13. februar ble den japanske kortbaneskøyteløperen Kei Saito den første utøveren som ble utestengt for doping under Vinter-OL 2018.[30] Senere testet den russiske curlingspilleren Alexander Krushelnitskiy positivt for det forbudte stoffet meldonium.[31] Han og Anastasia Bryzgalova, som representerte olympiske utøvere fra Russland, ble dermed fratatt bronsen i mixpar, som medførte at Norge som tidligere tapte bronsefinalen ble tildelt bronse.[32] Slovenias ishockeyspiller Žiga Jeglič ble også tatt i doping og utestengt for resten av lekene.[33]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Factsheet: The Olympic Winter Games» (pdf). International Olympic Committee. 14. oktober 2021. 
  2. ^ «Russland kastes ut av OL». TV2.no. 5. desember 2017. 
  3. ^ «Problemer for felles koreansk OL-drøm». NRK.no. 29. januar 2018. 
  4. ^ ««Da Korea ble forent for en kveld»». Dagsavisen.no. 9. februar 2018. 
  5. ^ «Top 10 Winter Olympics records shattered at PyeongChang 2018». guinnessworldrecords.com. 27. februar 2018. 
  6. ^ «2018 Winter Olympics». olympedia.org. Besøkt 19. mars 2022. 
  7. ^ «Past Bid Results». gamesbids.com. Besøkt 19. mars 2022. 
  8. ^ Busan South Korea To Bid For 2020 Summer Olympic Games
  9. ^ S. Korea's Pyeongchang renews bid to host Winter Olympics
  10. ^ PyeongChang Submits Application File to IOC The Korea Times
  11. ^ «PyeongChang 2018 Alpensia Resort and water park complete and full for summer season». Sportsfeatures.com. 8. august 2012. Arkivert fra originalen 12. mars 2012. 
  12. ^ «Pyeongchang2018 Volume 2 (Sport and Venues)» (PDF). 8. august 2012. Arkivert fra originalen (PDF) 18. mars 2012. 
  13. ^ «Pyeongchang 2018 move venue for Opening and Closing Ceremonies | Winter Olympics 2018». insidethegames.biz. 6. juli 2012. Arkivert fra originalen 6. juli 2012. 
  14. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az aæ aø aå ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk «Quota allocation for Alpine skiing». International Ski Federation (FIS). 19. januar 2017. Arkivert fra originalen 26. oktober 2018. Besøkt 21. januar 2017. 
  15. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø «ISU Communication no. 2136». International Skating Union. Besøkt 31. desember 2017. 
  16. ^ a b c d e f g h i j k l «2018 Winter Olympics». IIHF. Besøkt 18. mai 2015. 
  17. ^ a b c d e f g h i j k l m «Pyeongchang 2018 Winter Olympics». worldcurling.org. Arkivert fra originalen 28. august 2017. Besøkt 23. juli 2016. 
  18. ^ «Russian curling bronze medallist suspected of failed drugs test at Winter Olympics». telegraph.co.uk. 18. februar 2018. Besøkt 6. november 2023. 
  19. ^ «Russian mixed doubles curling Olympic bronze medallist fails drugs test». insidethegames.biz. 18. februar 2018. Besøkt 6. november 2023. 
  20. ^ «New case registered by the Anti-Doping Division of the Court of Arbitration for Sport (CAS) in Pyeongchang» (pdf). tas-cas.org. 19. februar 2018. Besøkt 6. november 2023. 
  21. ^ «Winter Olympics: Russia curler Alexander Krushelnitsky stripped of bronze for doping». BBC.com. 22. februar 2018. Besøkt 6. november 2023. 
  22. ^ «OUR disket etter doping – Norge på vei til Sør-Korea for å hente OL-bronsen». NRK. 22. februar 2018. Besøkt 6. november 2023. 
  23. ^ «Curling – Final Standings Mixed Doubles – Pyeongchang 2018 Olympic Winter Games». www.olympics.com. Besøkt 6. november 2023. 
  24. ^ «Nedregotten og Skaslien fikk endelig medaljene sine». nettavisen.no. 24. februar 2018. Besøkt 6. november 2023. 
  25. ^ «OL 2018 til 2024 til Discovery, TVNorge og Eurosport». Eurosport. 30. juni 2015. Besøkt 3. november 2017. 
  26. ^ a b «TV-sjefene røper: Så mye reklame blir det under OL». Sunnmørsposten. 7. februar 2018. Arkivert fra originalen 22. februar 2018. Besøkt 22. februar 2018. 
  27. ^ Aronsen, Anniken (1. november 2017). «Jon Almaas og Anne Rimmen skal sørge for OL-stemningen». VG. Besøkt 3. november 2017. 
  28. ^ «Lillebror Northug blir TV-ekspert: Disse skal guide deg gjennom OL-feberen». VG. 1. november 2017. Besøkt 3. november 2017. 
  29. ^ Expressen - Värvar rättigheterna för kommande fyra OS, besøkt 25. februar 2018.
  30. ^ CNN.com - Japanese speed skater Kei Saito suspended from Winter Olympics for doping, besøkt 25. februar 2018.
  31. ^ New York Times - Russia Confirms Curler’s Doping Positive but Raises Doubts About Drug’s Source, besøkt 25. februar 2018.
  32. ^ VG.no - Curlingparet får bronsen - reiser trolig tilbake til Sør-Korea, besøkt 22. februar 2018.
  33. ^ CNN.com - Slovenian ice hockey player fails drug test at PyeongChang Games, besøkt 25. februar 2018.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vinter-OL_2018&oldid=24537422»