Ulan-Ude

Ulan-Ude
Land	Russland
Republikk	Republikken Burjatia
Grunnlagt	1666
Tidssone	UTC+8
Postnummer	670000–670099
Retningsnummer	3012
Areal	365,7 km²
Befolkning	434 869 (2018)
Bef.tetthet	1 189,14 innb./km²
Høyde o.h.	500 meter
Nettside	www.ulan-ude-eg.ru
	Politikk
Borgermester	Igor Shutenkov
	Posisjonskart Ulan-Ude Ulan-Ude (Russland)
	; Ulan-Ude; 51°49′38″N 107°36′23″Ø
	Ulan-Ude på Commons

Ulan-Ude (russisk: Ула́н-Удэ́, burjatisk: Улаан-Үдэ – Ulaan-Üde) er hovedstaden i republikken Burjatia i Russland. Den ligger rundt 4500 km øst for Moskva og 100 km sørøst for Bajkalsjøen. Innbyggertall: 359 391 (folketelling 2002), 351 806 (folketelling 1989)

Den ligger ved foten av fjellkjedene Khamar-Daban og Khrebet Ulan-Burgasy, like ved stedet hvor elva Selenga løper sammen med sideelva Uda som deler byen i to deler.

Ulan-Ude er et senter for kulturell, vitenskapelig og industriell liv av Øst-Sibir.

Historie

Området hvor det moderne Ulan-Ude ligger har vært befolket siden paleolittisk tid. Mellom 3 f.Kr. og 1 f.Kr. eksisterte det en Xiongnu-ringborgbosetning 15 kilometer fra bykjernen av det nåværende Ulan-Ude^[1]. I middelalderen kom området under den mongolske kultursfære. Fra Mongolrikets nedgang til den russiske koloniseringen var territoriet til Ulan-Ude en del av Tüsheet-khanatet.

Bosetningen Udinskoje (russisk: Удинское) ble grunnlagt i 1666 som en festning av kosakker for å samle hyllest fra den lokale burjatiske befolkningen. I 1682—1685 ble festningen beleiret flere ganger av mongoler og mandsjurer som forsøkte å stoppe den russiske kolonisering av Transbajkal.

I 1775 fikk den byrettigheter under navnet Udinsk, som ble endret til Verkhneudinsk (russisk: Верхнеу́динск) i 1783. På grunn av sin geografiske posisjon vokste byen raskt, og ble et betydelig handelssenter som knyttet Russland til Kina og Mongolia. Etter en stor brann i 1878 ble byen gjenoppbygd helt fra grunnen av.

Under den russiske borgerkrigen i april-oktober 1920 var Verkhneudinsk hovedstad i Den fjernøstlige republikk.

30. mai 1923 ble Verkhneudinsk hovedstad av Burjat-Mongolske autonome sovjetiske sosialistrepublikk. 27. juli 1934 fikk byen sitt nåværende navn; Ulan-Ude (burjatisk for Røde Uda).

Økonomi og næringsliv

Byen er det kulturelle og økonomiske senter i Transbajkal-området.

I Ulan-Ude ligger den Statlige Flyfabrikk Nr. 99, som blant annet produserer flytypene Mil Mi-14,Mil Mi-8 og Su-25.

Transport

Ulan-Ude er et knutepunkt mellom den transsibirske og den transmongolske jernbanen.

Ulan-Ude lufthavn (Bajkal) ligger 15 km vest for bysentrum, mens den mindre Ulan-Ude Vostotsjnyj lufthavn ligger 12 km mot øst.

Innenfor byen består kollektivtrafikken av trikker, busser og marsjrutka (rutetaxi).

Severdigheter

Ikke langt fra Ulan-Ude, nær landsbyen Ivolginsk, ligger et buddhistisk kloster (Dazan). Byen har også et etnografisk museum, som viser den historiske tilstedeværelsen av de forskjellige folkegruppene i regionen: evenker, områdets urinnvånere, burjater, et mongolsk folk, som tradisjonelt bekjenner seg til Vajrayana-buddhismen, Semejskije, et trosfellesskap av såkalte gammeltroende, og russere.

Byen er også kjent for sitt monumentale minnesmerke over Vladimir Lenin på byens sentrale torg, det største Leninhodet i verden.

Langs elvebreddene i byens historiske sentrum ligger gamle herskapshus til handelsmenn, rikt dekorert med utskjæringer i tre og stein. De representerer utsøkte eksempler på russisk klassisisme.

Utdanning

Byen har mange institusjoner for høyere utdanning, herunder Burjatias statlige jordbruksakademi, Burjatias statlige universitet, Østsibirske statlige akademi for kultur og kunst og Østsibirske statlige teknologiske universitet.

Referanser

^ История Улан-Удэ [Ред. совет: Айдаев Г. А., Тучков С. М., Нагуслаева Т. М., Номогоева В. В., Матвеева А. И.], Кемерово: Кузбассвузидат, 2012, S. 13–17

Eksterne lenker

(ru) Offisielt nettsted
(en) Ulan-Ude – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Nettsted for Ulan-Udes administrasjon
Ulan-Ude på MojGorod.ru

[1] История Улан-Удэ [Ред. совет: Айдаев Г. А., Тучков С. М., Нагуслаева Т. М., Номогоева В. В., Матвеева А. И.], Кемерово: Кузбассвузидат, 2012, S. 13–17

[1]