Ugarittisk
| Ugarittisk | |||
|---|---|---|---|
| Brukt i | Ugarit | ||
| Region | Levanten | ||
| Utdødd | Ja | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Afroasiatisk Semittisk Vestsemittisk Sentralsemittisk Nordvestsemittisk Amorittisk ? Ugarittisk | ||
| Skriftsystem | Ugarittisk skrift | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | uga | ||
| ISO 639-3 | uga | ||
| Glottolog | ugar1238 | ||
Ugarittisk er et utdødd nordvestsemittisk språk,[1] muligens en variant av amorittisk. Språket er kjent fra tekster oppdaget av franske arkeologer i 1929 som er funnet i oldtidensbyen Ugarit,[2][3][4] som befinner seg på det nåværende stedet Ras Shamra i dagens Syria.[5] Ugarittisk ble skrevet med ugarittisk skrift.
Disse tekstene har blitt benyttet av forskere av Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) for å klargjøre bibelske hebraiske tekster og har avslørt måter som oldtidens israelittiske kultur fant paralleller i den samtidige nabokulturen.[6][7] Ugarittisk har blitt karakterisert som «den største litterære oppdagelsen fra oldtiden siden tydningen av egyptiske hieroglyfer og mesopotamisk kileskrift.»[8]
Tekstmateriale
[rediger | rediger kilde]
Ugarittisk språk har blitt dokumentert i tekster fra 1300- og til 1100-tallet f.Kr.[9] Byen Ugarit ble ødelagt en gang mellom 1180 og 1170 f.Kr.[10]
De litterære tekstene som ble oppdaget i Ugarit er blant annet Legenden om Keret, Aqhateposet (eller Legenden om Danil), Myten om Baal-Aliyan, og Baals død — de to sistnevnte er også kollektivt kjent som Baal-syklusen — alle avdekker aspekter av en kanaanittisk religion i oldtiden.
I henhold til en hypotese kan ugarittiske tekster muligens løse det bibelske puslespillet om anakronismene ved at profeten Esekiel nevner Daniel i Esekiels bok.[11] Dette ettersom både i ugarittiske og oldtidens hebraiske tekster er det den korrekte Danil (se Danil og Aqhat).[6]
Skrivesystem
[rediger | rediger kilde]- Se hovedartikkel, Ugarittisk skrift
Det ugarittiske alfabetet er en kileskrift som ble brukt fra 1400-tallet f.Kr. Som de fleste semittiske skrifter er det en abjad,[12] der hvert symbol står for en konsonant, og overlater til leseren levere den passende vokalen.
Selv om det synes lik som mesopotamisk kileskrift (som ugarittisk lånte skriveteknikkene fra), er symbolene og symbolets betydninger ikke relatert. Det er det eldste eksemplet på familien til vestsemittisk skrift som fønikisk, urhebraisk og arameiske alfabeter (også innbefattet det hebraiske alfabetet). Det såkalte «lange alfabetet» har 30 bokstaver mens det «korte alfabetet» har 22. Andre språk (spesielt hurrittisk) ble noen ganger skrevet i området Ugarit, om enn ikke andre steder.
Leiretavler skrevet på ugarittisk har gitt de eldste bevisene for både rekkefølgen av alfabetet i Levanten, som ga opphav til den alfabetiske rekkefølgen av det hebraiske, greske og latinske alfabetet; og den sørsemittiske orden, som ga opphav til rekkefølgen til geez-skrift i Etiopia. Skriften ble skrevet fra venstre mot høyre.
Fonologi
[rediger | rediger kilde]Ugarittisk hadde 28 konsonantfonemer (innbefattet to halvvokaler) og åtte vokale fonemer (tre korte vokaler og fem lange vokaler): a ā i ī u ū ē ō. Fonemene ē og ō forekommer bare som lange vokaler og er et resultat av en monoftongering av henholdsvis diftongene аy og aw.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Ugaritic», Merriam-Webster.com Dictionary.
- ^ Watson, Wilfred G.E.; Wyatt, Nicolas (1999): Handbook of Ugaritic Studies. Brill. ISBN 978-90-04-10988-9; s. 91.
- ^ Woodard, Roger D. (2008): The Ancient Languages of Syria-Palestine and Arabia. Cambridge University Press. ISBN 9781139469340; s. 5.
- ^ Goetze, Albrecht (1941): «Is Ugaritic a Canaanite Dialect?», Language. 17(2), s. 127–138. doi:10.2307/409619. JSTOR 409619.
- ^ Greenstein, Edward L. (2010): «Texts from Ugarit Solve Biblical Puzzles», BAR 36:06, s. 48-53, 70. Også publisert på nettstedet til Biblical Archaeology Review Arkivert 14. mars 2012 hos Wayback Machine.
- ^ a b Greenstein, Edward L. (november 2010): «Texts from Ugarit Solve Biblical Puzzles», Biblical Archaeology Review. 36 (6), s. 48–53, 70.
- ^ Ford, J. N. (2013): «Ugaritic and Biblical Hebrew», Khan, Geoffrey; Bolozky, Shmuel; Fassberg, Steven; Rendsburg, Gary A.; Rubin, Aaron D.; Schwarzwald, Ora R.; Zewi, Tamar, red.: Encyclopedia of Hebrew Language and Linguistics. Leiden and Boston: Brill Publishers. doi:10.1163/2212-4241_ehll_EHLL_COM_00000287. ISBN 978-90-04-17642-3
- ^ Gordon, Cyrus Herzl (1965): The Ancient Near East. W. W. Norton & Company Press. ISBN 0-393-00275-6; s. 99
- ^ Quartz Hill School of Theology: Ugarit and the Bible
- ^ Huehnergard, John (2012): An Introduction to Ugaritic. Hendrickson Publishers. ISBN 978-1-59856-820-2; s. 1.
- ^ Nettbibelen: Esekiels bok 14:13–16
- ^ «abjad», NAOB