Torg

Torg (fra norrønt torg, av uviss opprinnelse)^[1] eller torv (dansk form, fra gammeldansk torgh, tørgh)^[1] er en åpen plass i en by eller et større tettbygd strøk, beregnet for utendørs handel med varer. Slike plasser finnes i de fleste land i verden. På folkemunne blir byens torg ofte referert til som «Torget».

Tenker vi oss byen som et organisk vesen, var torget – eller rettere sagt torgene – byens hjerte. Pulserende og livgivende og forbundet med årer ut og inn av byen ... det var gjennom torgene at mat og nødvendige varer fra byens oppland ble fordelt ut i resten av bykroppen.
Oslo byarkiv, 2005^[2]

Tradisjonelt var torget en markedsplass, et sted der bønder og fiskere fra det omkringliggende distriktet hadde utsalgssted for sine landbruksprodukter (grønnsaker, frukt, blomster, egg, kjøttvarer og fisk). Torget ligger av den grunn gjerne sentralt plassert i tettbebyggelsen. Bøndene hadde gjerne sine faste utsalgssteder på plassen og betalte et gebyr for dette til byen eller kommunen. Siden varene tidligere ble fraktet til torgs med hest, var det vanligvis også stallplasser i nærheten. Karakteristisk var torvet gjerne omgitt av flere kaféer eller billige gjestgiverier hvor bønder kunne ta inn og få stallplass.

Større byer hadde flere torg, gjerne ett i hver bydel med tilstrekkelig stor befolkning. I større byer var det også en differensiering med egne torg for salg av spesielle produkter, som høytorg, hestetorg, kvegtorg, slaktertorg, fisketorg, blomstertorg osv. Omsetning av brukte gjenstander fikk også egne torg, kalt loppemarked. Torghandelen er i mange byer helt eller delvis flyttet innendørs i salgshaller. I Norge fikk noen byer i 1800-årene torgboder eller basarer. Noen slike finnes fremdeles i Oslo og Bergen, men de brukes ikke lenger til sine opprinnelige formål. Basarene ved Domkirken i Oslo var opprinnelig slakteboder.

Hovedtorget i en by ble også tidlig arena for årvisse markeder til bestemte tider av året. På mange språk er betegnelsen for et torg etymologisk beslektet med det norske ordet «marked». Torvet fungerte også gjerne som samlingssted for byens befolkning i forbindelse med høytidsdager og festdager.

Fremdeles opprettholdes tradisjonell torghandel med landbruksprodukter i mange byer, både i Europa og i andre verdensdeler. I Norge var slik torghandel nesten opphørt; det var hovedsakelig blomster som ble markedsført i større omfang på bytorgene. Torghandelen ble marginalisert på grunn av de siste tiårenes strukturendringer i omsetningen av dagligvarer, med konsentrasjon og sentralisering i alle ledd fra produsent via grossist til utsalgssted. Dagligvarehandelen er kontrollert av noen få store kjeder, og detaljhandelen foregår mest i kjedeforretninger, varehus, supermarkeder eller kjøpesentre. De gamle torgplassene har mange steder endret karakter og har i større grad fått funksjon som sosiale samlingssteder.

I dag er Bondens marked i ferd med å bre om seg i Norge. Flere torg vinner dermed tilbake sin opprinnelige funksjon som et direkte utsalgssted for bøndene — en møteplass mellom bønder og byborgere.