Tinia
| Tinia | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Tinia, malt terrakottabyste fra 300-250 f.Kr. (Staatliche Antikensammlungen, München) | |||
| Trossystem | Etruskisk mytologi | ||
| Religionssenter | Etruria, Italia | ||
| Make | Thalna / Uni | ||
| Barn | Hercle, Fufluns, Menrva | ||
| Aspekt | Himmelkonge og gudenes konge | ||
| Symboler | Tordenkile, ørn, eføy | ||
| I andre mytologier | Zevs (gresk mytologi) Jupiter (romersk mytologi) | ||
Tinia (også Tin, Tins eller Tina) var i etruskisk mytologi en himmelgud og den øverste gud, tilsvarende romernes Jupiter og grekernes Zeus.[1] Thalna eller Uni var hans hustru, og han var far til Hercle (tilsvarende greske Herakles) og Fufluns (tilsvarende greske Dionysos og romerske Bacchus).
Gudenes hersker
[rediger | rediger kilde]Etruskerne trodde på ni store guder som hadde makt til å slynge tordenslag; de ble kalt for novensiles av romerne.[2] Av disse tordenslagene var det elleve typer, hvor Tinia som den øverste gud, hadde tre av dem.[2] Tinia var også en del av en mektig triade som omfattet gudinnene Menrva (romerske Minerva) og Uni (romersk Juno), og som hadde templer i hver eneste by i Etruria.[3] Tinia ble tidvis representert som sittende ved en trone og med skjegg, andre ganger stående og uten skjegg.[3] Blant hans symboler var tordenkilen og et maktsepter, og er generelt fulgt av en ørn og tidvis hadde en krans av eføy på hodet
I det etruskiske språket betyr tin eller tinš «dag» og i flertall gir tinia meningen at han er den som styrer tidens gang. Noen av Tinia definerende tilnavn er det gitt detaljer av i Piacenzas lever, en bronsemodell av en lever som ble brukt i religiøse ritualer. Noen av hans tilnavn beskrevet her er Tin Cilens, Tin Θuf og Tinś Θne. Det har blitt gjort en rekke forslag hva disse kan bety, men etruskisk er dårlig forstått og det er ingen akademisk enighet til en oversettelse.
Inskripsjoner
[rediger | rediger kilde]
I noen inskripsjoner hvor han opptrer er som følgende:
- På en kylix (drikkebeger) malt av den greske vasemaleren Oltos, ca. år 500 f.Kr.: Itun turuce venel atelinas Tinas cliniiaras («Dette har blitt gitt Venel Atelinas for sønnene til Tin»; sønnene her er dioskurene.[4]
- På en løvelignende bronseuhyre, Kimæren fra Arezzo står det Tinscvil («En gave til Tinia»).[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bonfante, Giuliano & Bonfante, Larissa (1983): The Etruscan language: an introduction. Manchester University Press.
- Dennis, George (1848): The cities and cemeteries of Etruria, I, London, via Archive.org, eller via Bill Thayers nettsted
- Döllinger, Johann Joseph Ignaz von (1862): The Gentile and the Jew, II, London, via Archive.org
- Grummond, Nancy Thomson de (2006): Etruscan Myth, Sacred History, and Legend, University of Pennsylvania Museum of Archaeology and Anthropology, ISBN 9781931707862
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Zeus in Etruscan art – kategori av bilder, video eller lyd på Commons