Tøffel

Et par enkle tøfler eller slippers med lave hæler og uten hælkappe.

Norske filttøfler eller tovesko av tjukk filt.

Tøffel er en lett, løstsittende sko som brukes innendørs i uformelle sammenhenger, særlig hjemme. Tøfler skal først og fremst holde føttene varme.

Form og materialer

Moderne tøfler finnes i en mengde varianter for kvinner, menn og barn. De er oftest laget av myke, behagelige materialer som filt, tykke, frotteliknende tekstiler, mykt lær eller skinn. Tøfler er formet som en enkel, åpen sko uten snøring og ofte også uten hælkapper slik at det er lett å stikke føttene inn i dem. Sålene er myke, lette og mer eller mindre flate, men kan også være faste og formet etter fotsålen for riktig og avlastende passform. Sålene kan være laget av kork, gummi eller plastmaterialer, og er vanligvis mindre slitesterke enn utesko. Før var det heller ikke uvanlig med tøfler med trebunn. Slike tøfler kunne blant annet kalles klosstøfler. Baderomstøfler kan dessuten være laget helt i plast og andre vannavstøtende materialer.

Tøfler for kvinner og barn kan være fargerikt dekorert med alt fra broderier, pelskanter og paljetter til mønstrede stoffer og tøymerker. Mange kan også likne på myke, morsomme kosedyr.

Bruk

I Norge bruker voksne personer tøfler særlig når de er hjemme, mens barn også kan bruke dem som innesko på skoler, både for å unngå slitasje på sokkene og for å unngå unødvendig gulvvask etter bruk av skitne utesko inne. Det er ellers vanlig å bruke tjukke ullsokker istedenfor tøfler for å holde føttene varme. Enkelte bruker også lette, nedgåtte utesko som tøfler. Atter andre bruker skaller av reinsdyrskinn. Tøfler blir også mye brukt sammen med morgenkåpe og om kvelden.

Historie, utbredelse og typer

Tøffelliknende sko ble tidlig tatt i bruk i India, men moderne tøfler regnes å stamme fra orientalske, ofte rikt dekorerte forbilder, og det finnes en mengde regionale og historiske varianter. Også japanske tøfler har lange tradisjoner, men brukes i dag først og fremst i forbindelse med toalettbesøk og morgenstell.

Papoosh, (persisk: پاپوش) er navnet på en klassisk, myk tøffel med oppbøyd spiss og uten hælkappe som tradisjonelt ble brukt blant annet i Persia. Dette persiske ordet har siden gitt betegnelsen pampusse til en lett, hælløs tøffel eller en såkalt oversko. Broderte silketøfler i liturgiske farger hørte også med til pontifikaldrakten hos prelater i den romersk-katolske kirken.

Det finnes for øvrig en mengde myke, lette utesko som kan minne om tøfler, deriblant den romerske soccus, som var en myk, men lukket hudsko, nordamerikanske indianeres mokasiner og lette tøy- og seilersko.

Etymologi

Det danske og norske ordet tøffel og svenske toffla er lånt fra kortformen tüffel av det tyske pantoffel og franske pantoufle som igjen er hentet fra det italienske pantofola, et ord som har usikkert, kanskje gresk opphav. Pantofler, og også pantøfler, er en eldre betegnelse som også har vært brukt i dansk-norsk.

Flertallsbetegnelsen slippers er lånt fra engelsk. Ordet betyr egentlig «noe en lar gli inn på foten» og var vanligere i norsk før enn nå. Det betegner gjerne morgensko, lette innesko og tøfler uten hælkappe. I dag brukes slippers også om enkle strandsandaler som kun har reim over tærne.

På dansk forekommer også formen sutsko om innesko.

Annet

* En tøffelhelt er en spøkefull og lett nedsettende betegnelse for en kuet ektemann som lar seg herse med av en dominerende kone. Ordet kommer fra det tyske Pantoffelheld. I gamle dager var tøfler vanlig fottøy for kvinner når de arbeidet i huset, og tøfler derfor et symbol for kvinner. En mann som var «under tøffelen» var altså under hustruens kommando. Betegnelsen nå er ofte bare tøffel og kan også brukes generelt om underdanige menn som er «myke som en tøffel». De gamle uttrykkene tøffelhær, tøffelregiment og skjørteregiment betegner en flokk av tøffelhelter og viser til det samme maktforholdet i hjemmet og ekteskapet.

Et tøffeldyr (på latin paramaecium ) er et såleformet, flimmerhårdekket infusjonsdyr som særlig lever i råttent vann. Det blir opptil to-tre tiendedels millimeter langt.
En tøffelblomst, vitenskapelig navn Calceolaria, er en planteslekt med rundt 300 arter i Sør- og Mellom-Amerika. Plantene har lenge vært dyrket som potteplante og fått navnet tøffelblomst fordi de fargerike blomstene har en stor underleppe som er formet som en pose eller tøffel.
Et tøffeltre er en eldre, sjeldnere betegnelse for treslaget korkeik. Barken på dette treet ble blant annet brukt til å lage såler til tøfler. Navnet er lånt fra tysk der tilsvarende betegnelse er pantoffelbaum («tøffeltre») og pantoffelholz («tøffelved»).
En tøffelsko var tidligere et veterinæruttrykk for en ekstra tykk hestesko som ble brukt hvis bakerste del av hoven på en hest var særlig lav.
Ciabatta, navnet på en avlang, italiensk brødtype, betyr «tøffel» på italiensk.
Tøfflus er navnet på ei håndokke som medvirket i Jul i Skomakergata, en populær julekalender-serie som ble sendt på NRK første gang i 1979. Figuren opptrer i serien som en levende tøffel og blir spilt av Åsmund Huser.
Tøffelbunn er et gammelt, nå sjeldent ord for en grunn strandbunn der en kan gå tørrskodd når det er lavvann.
I Tyskland blir TV spøkefullt omtalt som Pantoffelkino, det vil si «tøffelkino»

Se også

Eksterne lenker

(en) Slippers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«DigitaltMuseum: Søk: 'tøfler'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.
Oppslagsordet «tøffel» i Ordbog over det danske sprog 1700-1950 (etymologi og betydning på dansk)