Hopp til innhold

Sulu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sulu

Flagg

Våpen

LandFilippinenes flagg Filippinene
RegionAutonomous Region in Muslim Mindanao
StatusProvins
Grunnlagt10. mars 1917
HovedstadJolo
Postnummer7400–7416
Retningsnummer68
Areal1 600,40 kvadratkilometer
Befolkning1 000 108[1] (2020)
Bef.tetthet624,91 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger166 140
Nettsidewww.sulu.gov.ph
Kart
Sulu
6°N 121°Ø

Kommuner

Sulu er en filippinsk øygruppe og provins i regionen Autonomous Region in Muslim Mindanao (ARMM) i landsdelen Mindanao. Nordøst for øya ligger øya og provinsen Basilan og i vest ligger øygruppen og provinsen Tawi-Tawi. Provinssetet er i Jolo.

[rediger | rediger kilde]

Navnet Sulu kommer fra sug som betyr havstrøm.[trenger referanse] Andre former av navnet er Sooloo, Soolooc, Xole, Sojo – og Jolo. Med andre ord er provinsens navn Sulu og hovedøyas og provinshovedstadens navn Jolo egentlig det samme.

Islams ankomst til området om lag år 1138 utviklet seg til et sosialt fenomen som kom til å sette et preg på store deler av Sørøst-Asia. Utferdstrangen hos arabere og persere og andre muslimske folk i det vestlige Asia førte til ankomst av religiøse misjonærer, handelsfolk og reisende til Sulu.

Sulus historie begynte med Karim-ul-Makhdum, en arabisk misjonær og lærd dommer, som ankom Sulu i 1380.[trenger referanse] Han formidlet islam til den stedegne befolkning, og fikk grunnleggende betydning for denne regionens politiske utvikling. I år 1390 landsteg Rajah Baguinda (1390–1460) på Buansa, og utvidet den misjonsvirksomhet som Makdhum hadde innledet.

Sayid Abubakar, en fyrstelig lærd fra Arabia, som giftet seg med Paramisuli, datter av rajah Baguinda, arvet herredømmet etter rajah Baguinda, grunnla sultanatet, og ble selv Sulus første sultan.

Etter at Ferdinand Magellan var ankommet de filippinske øyer ble dørene åpnet for en snarlig spansk kolonisering av øyene, og etterhvert også områder som var under Sulu. Spanjolene introduserte katolisismen til Filippinene og etablerte både et politisk system og en kirkelig infrastruktur. Motstanden i sør var stor. I perioden mellom 1578 og 1899 raste det til stadighet konflikter kjent som Moro-krigene.

Etter at Spania på grunn av sitt nederlag i den spansk-amerikanske krig tapte Filippinene, og amerikanerne raskt klarte å overta, ankom amerikanske styrker Jolo og fikk dermed slutt på den lange spanske militære okkupasjon som hadde vart der fra 1879. Den 20. august 1899 undertegnet sultan Jamalul Kiram II og brigadegeneral John C. Bates den såkalte Bates Agreement, som innvarslet og utløste sultanatets gradvise maktnedbygging og opphevelse, den prosess som spanjolene hadde innledet i 1878. I mars 1915 takket til slutt sultanen av, og overdro sin verdslige makt til den amerikanske forvaltning med Carpenter-avtalen. Denne traktaten betød slutten på den opposisjon som gjennom årene var blitt utøvd mot guvernør Frank W. Carpenters sivilregjering.[trenger referanse]

Med Philippine Commission Act 2309 av 1914 var Ministeriet for Mindanao og Sulu etablert under guvernør Carpenter, og ned en ny rettsakt av 5. februar 1920 ble området del av den filippinske (amerikanske) legislative normalmyndighet.[trenger referanse] I 1916 hadde den amerikanske kongressen vedtatt at man etterhvert skulle gi Filippinene uavhengighet, og man satte målrettet i gang med å istandsette for dette ved å innsette filippinere i offentlige embeter. Sulu beholdt imidlertid til 1935 en egen amerikansk militærguvernør.

Sulu har etter den filippinske selvstendighet etter annen verdenskrig fått en lokalt organisert regjering som del av Autonomous Region in Muslim Mindanao, som området tiltrådte 6. november 1990.

Den islamske undergrunnsorganisasjon Abu Sayyaf har Sulu-øyene som sitt viktigste arnested.[trenger referanse]

Politisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Sulu er delt i 19 "municipalities" (landkommuner).[trenger referanse]

Landkommuner (municipalities)

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «2020 Census of Population and Housing (2020 CPH) Population Counts Declared Official by the President». folketellingen 2020. Filippinenes statistikkbyrå. 7. juli 2021.